Blir du provosert?

[AnonymBruker]

Vet du om noen som mottar trygd, men egentlig er frisk nok til å jobbe?

Jeg merker at jeg blir veldig provosert. Har et familiemedlem som i likhet med meg sliter med angst. Da hun fikk barn satte NAV seg på bakbeina: Hvordan kunne hun være frisk nok til å ta seg av et barn, men ikke å jobbe? Hun var helt fra seg da hun fortalte at de pushet på henne å jobbe. Ble tydeligvis så desperat at hun gikk det ekstra skrittet å sa hun hadde selvmordstanker.

Nå mottar hun ung uføretrygd. Hun er 31 år, har aldri gjort ett arbeidstak i sitt liv. Sier hun sliter med sosialangst, men i selskaper er hun en av dem som snakker høyest og mest av alle. Siden jeg selv har sosialangst( og har selvmordstanker jeg ikke snakker høyt om)så syntes jeg det er veldig merkelig. Jeg jobber forresten.

Ei annen jeg kjenner mottar trygd. Hun sa hun selv ikke gidder å jobbe. Nå som hun har ordnet trygd så jobber hun litt svart ved siden av. Det er hun frisk nok til.

Vet også om ei annen i 20 årene som prøver alt hun kan å få trygd. Hun klager på Facebook over ryggplager( som er grunnen til at hun vil ha trygd), men å gå på dans flere ganger i uka og gjerne ta en fest i helgene er hun frisk nok til.

Dette er mennesker jeg kan irritere meg over når jeg er på jobb. Jeg tenker: "Nå jobber og sliter jeg for at skattepengene mine skal gå til sånne mennesker".

Anonymous poster hash: 104c6...06d

[Gjest Lilleminto]

Jeg tror det er en myte at folk som ikke trenger det går på trygd og at vi andre som er så heldige at vi kan jobbe ikke burde misunne andres sykdommer for å slippe å gå på jobb. Videre må vi tro at legestanden er såpass troverdig at de ikke sender friske folk ut i uføre. Tror det må være tøft å leve på trygd, og fatter ikke de får hjulene til å gå rundt. Disse menneskene du vet om, kjenner du dem nok til å påstå det du gjør eller tror du på rykter eller skarpe tunger? folk er dessverre svært fordømmende, en trend som er i ferd med å snu- heldigvis!

[AnonymBruker]

Blir mest provosert av ts som vet alt om andre folks helsetilstand og forhold til Nav.

Anonymous poster hash: 21a93...644

[Gjest imperio]

Før så tenkte jeg "skulle ønske jeg kunne bli ufør, så slipper jeg å gå ut blant mennesker". Første tanker var alltid å "få" penger, for å slippe å jobbe med problemene mine. Sosial angst og depresjon.

Men etter å ha levd på AAP i 1 år... ikke fader om jeg skal jeg leve slik resten av livet! Jeg skal bli frisk så fort som fy, skaff meg jobb og få meg et liv. Har ikke råd til å gjøre en dritt, det går så vidt rundt økonomisk.
Var på ungdomskolen jeg tenkte slik btw, og har jobbet hardt for å bli bedre, før og etter jeg fikk AAP. Jeg klarer å ta buss, dra på kino alene og dra på butikken alene nå. For 1 år siden lå jeg i sengen og planla hvordan jeg skulle ta livet mitt. Så jeg er på riktig vei, men det er langt igjen.

De som velger å leve på usle små kroner hele livet, er fader meg ikke rett naglet. Eller så er de gjeldsslaver som lever på kreditt, for det å leve av AAP og uføretrygd når man har null jobb erfaring.. det er ikke noe liv. Har råd til mat og husleie, men buss vær dag, no way. Jeg tar buss minst mulig, for jeg har ikke råd til månedskort. Sykkelen blir mest brukt (en jeg fant gratis på finn.no, for jeg har ikke råd til sykkel).

Så ikke kast bor et gram av energi på å irriterer deg over de NAV-snylterne. De har fucket opp sitt eget liv. Det å leve godt av å være ufør og på AAP er umulig, så fremt personen ikke har jobbet i mange år før h*n ble ufør så klart.

[AnonymBruker]

Vet du om noen som mottar trygd, men egentlig er frisk nok til å jobbe?

Jeg merker at jeg blir veldig provosert. Har et familiemedlem som i likhet med meg sliter med angst. Da hun fikk barn satte NAV seg på bakbeina: Hvordan kunne hun være frisk nok til å ta seg av et barn, men ikke å jobbe? Hun var helt fra seg da hun fortalte at de pushet på henne å jobbe. Ble tydeligvis så desperat at hun gikk det ekstra skrittet å sa hun hadde selvmordstanker.

Nå mottar hun ung uføretrygd. Hun er 31 år, har aldri gjort ett arbeidstak i sitt liv. Sier hun sliter med sosialangst, men i selskaper er hun en av dem som snakker høyest og mest av alle. Siden jeg selv har sosialangst( og har selvmordstanker jeg ikke snakker høyt om)så syntes jeg det er veldig merkelig. Jeg jobber forresten.

Ei annen jeg kjenner mottar trygd. Hun sa hun selv ikke gidder å jobbe. Nå som hun har ordnet trygd så jobber hun litt svart ved siden av. Det er hun frisk nok til.

Vet også om ei annen i 20 årene som prøver alt hun kan å få trygd. Hun klager på Facebook over ryggplager( som er grunnen til at hun vil ha trygd), men å gå på dans flere ganger i uka og gjerne ta en fest i helgene er hun frisk nok til.

Dette er mennesker jeg kan irritere meg over når jeg er på jobb. Jeg tenker: "Nå jobber og sliter jeg for at skattepengene mine skal gå til sånne mennesker".

Anonymous poster hash: 104c6...06d

Jeg ble så provosert over en tidligere venninne at vennskapet røk.

Hun fikk støtte fra NAV under hele studietiden, fordi hun ikke kunne jobbe ved siden av studiene. (Hun fortalte meg at hun hadde forsøkt seg i en jobb tidligere, og siden hun ikke taklet denne kunne hun ikke ha en eneste jobb ved siden av studiene).

Hun skrøt så hver gang jeg traff henne over hvor mye penger hun hadde.

Anonymous poster hash: 780a9...93c

[Thyra]

Vet du om noen som mottar trygd, men egentlig er frisk nok til å jobbe?

Jeg merker at jeg blir veldig provosert. Har et familiemedlem som i likhet med meg sliter med angst. Da hun fikk barn satte NAV seg på bakbeina: Hvordan kunne hun være frisk nok til å ta seg av et barn, men ikke å jobbe?

".Anonymous poster hash: 104c6...06d

Det kan være vanskelig å vite hvor syke/friske andre mennesker er. Alt synes ikke utenpå. Noen har gode og dårlige dager. Det er ikke slik at man må være sengeliggende og pleietrengende for å ha rett på uføretrygd.

Jeg synes det er litt merkelig av NAV å konkludere med at de som kan ha barn også kan jobbe. Det er da mange uføre som har/får barn. De blir da ikke fratatt verken trygden eller barna av den grunn. Som regel er det vel også to foreldre inne i bildet, enten de bor sammen eller ikke.

Skal man bruke samme logikken på sykemeldte også, klarer de å ha barn så klarer de å jobbe, dvs null sykemelding....?

[Gjest FuturePrimitive]

Jeg tror det er FÅ som velger alt det styret og stigmaet det medfører å gå på NAV. Kanskje enkelte særinger og innvandrere. Personlig fikk jeg et akutt angstanfall med påfølgende depresjon og sosial angst (noe jeg aldri hadde hatt før), panikkanfall og hyperventilasjonsanfall for noen år siden etter at sønnen vår ble født. Klarte etter noen uker å ta meg av han hjemme, men jeg kunne ikke kjøre bil, fungere med andre i mer enn en time osv osv. Slik var det i nesten et halvt år. Og hadde jeg ikke klart å ta skikkelig tak i det så hadde jeg antakelig hatt det litt som veninna di.

Så vi skal være veldig forsiktige med å anklage folk for latskap og/eller løgn. Vi lever i et konformt dulle-samfunn, og det er klart at når vi facer virkelige problemer så klikker det for mange av oss. Det krever også en god del innsikt for å klare å manuvrere i en verden av konstant informasjonsstrøm og mas og jag. Klarer man ikke det så kan man ende utenfor.

[Gjest FuturePrimitive]

Før så tenkte jeg "skulle ønske jeg kunne bli ufør, så slipper jeg å gå ut blant mennesker". Første tanker var alltid å "få" penger, for å slippe å jobbe med problemene mine. Sosial angst og depresjon.

Men etter å ha levd på AAP i 1 år... ikke fader om jeg skal jeg leve slik resten av livet! Jeg skal bli frisk så fort som fy, skaff meg jobb og få meg et liv. Har ikke råd til å gjøre en dritt, det går så vidt rundt økonomisk.

Var på ungdomskolen jeg tenkte slik btw, og har jobbet hardt for å bli bedre, før og etter jeg fikk AAP. Jeg klarer å ta buss, dra på kino alene og dra på butikken alene nå. For 1 år siden lå jeg i sengen og planla hvordan jeg skulle ta livet mitt. Så jeg er på riktig vei, men det er langt igjen.

De som velger å leve på usle små kroner hele livet, er fader meg ikke rett naglet. Eller så er de gjeldsslaver som lever på kreditt, for det å leve av AAP og uføretrygd når man har null jobb erfaring.. det er ikke noe liv. Har råd til mat og husleie, men buss vær dag, no way. Jeg tar buss minst mulig, for jeg har ikke råd til månedskort. Sykkelen blir mest brukt (en jeg fant gratis på finn.no, for jeg har ikke råd til sykkel).

Så ikke kast bor et gram av energi på å irriterer deg over de NAV-snylterne. De har fucket opp sitt eget liv. Det å leve godt av å være ufør og på AAP er umulig, så fremt personen ikke har jobbet i mange år før h*n ble ufør så klart.

Nettop. Derfor tror jeg det er få som ønsker snylte på NAV. Men det er antakelig mange som unødig sliter med moderat angst og depresjon og som får elendig hjelp. Husk at jo, vi har "gratis" skattefinansert helsevesen, men gud bedre så middelmådig og til tider elendig det er. Man må ta tak i ting selv, være ressurssterk og ta de rette avgjørelsene. Man får på INGEN måte engang en tiendedel av den hjelpen man trenger. Man får time hos legen, 5 min prat, tilbud om medisiner og så sykemelding. Så går det 4 mnd så kommer man til en eller annen nyutdannet livstrøtt psykolog hos "raskere tilbake".

Det er tragisk, og jeg tror mange sitter i uføret fordi de ikke har klart å finne ut hvordan de skal redde seg selv.