Frustrert

[AnonymBruker]

Utblåsning.. beklager.

Jeg synes å tiltrekke meg gutter (i alle fall de siste 10 årene) som ikke er bra for meg. Siste forhold var kanskje det verste. En fyr som var ustabil, umoden og som virkelig trykket meg ned. Jeg var på et tidspunkt så snill og god, for å så være så forferdelig. De rundt meg merka at jeg endra meg som person, og ikke på en god måte selv om at de også så at når det var bra så var jeg så lykkelig som jeg aldri har vært.

Jeg kan skrive langt om hvilke egenskaper jeg hadde, på godt og vondt men det er heller ikke poenget. Forholdet inneholdt graviditet, som han helt tydelig ikke ønsket og "frøs" meg ut (snakket ikke til meg, rørte meg ikke osv). Jeg mistet det og har strevd lenge med å håndtere det, han har ikke støttet. Han kom altså tilbake, "savnet meg sånn", for å så si kort tid etterpå at han traff/ønsket å treffe andre. Så jeg sitter i grunn tilbake med en ganske stygg følelse om meg selv.

For ikke å nevne at jeg har en fysisk skade, som ikke hindrer meg i hverdag (klarer meg selv, høyt utdannet osv) men som synes noe. Har alltid hatt dårlig selvtillit pga denne og tenkt at ingen kan like meg pga den og nå synker den enda mer inn (han godtok den så absolutt, var jo "ingenting".. - men han var jo også "not a good guy" - min frykt er jo nå at det er kun de som kan "godta det", men da kun i perioder, at jeg ikke er verdt mer enn det).

Sorry.. kort tekst med alt og ingenting. Masse tanker, men mest omkring fremtiden. Håper bare at singellivet ikke varer evig, og at jeg til tross for min fysiske skade/handicap kan bli noen som noen andre kan bli glad i...

Anonymous poster hash: 16c90...79c

Anonymous poster hash: 16c90...79c