Blodtype

[AnonymBruker]

Kort og godt: Arver barn sine foreldres blodtype (altså en av foreldrenes)? Med andre ord: Kan man gi blod til sitt eget barn?

Anonymous poster hash: 55a27...aed

[AnonymBruker]

Dette er komplisert, og svaret kan være både ja og nei.

Anonymous poster hash: 832ac...7b1

[AnonymBruker]

TS her. Gidder du å ta en enkel forklaring eller?

Anonymous poster hash: 55a27...aed

[AnonymBruker]

Du arver ikke nødvendigvis samme blodtype.

Når det gjelder AB0-type, enkel fremstilling: Hvert menneske arver en blodtype fra hver av foreldrene, det vil si at du arver en arvelig egenskap av hver av foreldrenes to mulige. De tre egenskapene som finnes er A, B og 0. A og B er dominante og 0 er recessiv(undertrykt). Det vil si at dersom du arver A og 0 blir du blodtype A, dersom du arver A og B blir du blodtype AB og dersom du arver 0 og 0 blir du 0. Du kan da arve blodtype 0 som ligger undertrykt hos en forelder med blodtype A, og blodtype 0 fra den andre forelderen. Du blir da 0 selv og foreldrene dine kan være A eller B. (Det vil da være svært farlig å få blod fra foreldrene.)

For Rehsus kan du arve den undertrykte varianten selv om foreldrene er Rehsus positive. To negative varianter gir Rehsus minus.

Anonymous poster hash: facae...677

[FruLuna]

Det er mange ulike typer antigener som må matche for at man skal kunne få blod. De mest kjente er jo AB0-systemet og rhesus, men det finnes også andre antigener i blodet. Siden man har to utgaver av alle gener, har man to mulige gener å arve fra hver forelder, og i tillegg finnes det dominante ("sterke") og recessive ("svake") genutgaver, dvs at hvis du har én dominant genutgave vil den uttrykkes, og man må ha to recessive genutgaver for at dette skal uttrykkes.

Hvis vi bare tenker på AB0-systemet, så er genutgavene A, B eller 0, hvor A og B er dominante og 0 er recessivt. Har man blodtype A, vet man at man i hvert fall har én A-genutgave, men den andre genutgavenne kan være både A og 0. Barnet vil arve én av genutgavene fra deg (A eller 0), og én utgave fra den andre foreldren.

Eks 1: hvis begge foreldre har blodtype 0, vil barnet få blodtype 0. Dette fordi foreldrene må ha to recessive genutgaver for å uttrykke blodtypen 0, og barnet arver et 0-gen fra begge.

Eks 2: mor har blodtype A og far har blodtype 0. Vi vet at mor har en A-genutgave, men vet ikke hva den andre utgaven er, men vi vet at det må være A eller 0. Barnet kan dermed enten få blodtype A (A fra mor og 0 fra far) eller 0 (hvis mor har A+0, og barnet arver 0 fra henne).

Eks 3: far har A og mor B. Far kan enten ha A+0 eller A+A, mor kan ha B+0 eller B+B. Barnet kan dermed potensielt få blodtype A (A fra far, 0 fra mor), B (0 fra far, B fra mor), AB (A fra far, B fra mor) eller 0 (0 fra begge).

Som om ikke dette var komplisert nok, kan vi altså legge til nedarving av Rhesus og andre antigener med i ligningen. Så med andre ord: der finnes ingen fasitsvar på om foreldre kan gi blod til barnet sitt, men det er sikkert at man ikke automatisk kan det.

[AnonymBruker]

Riktig at det er komplisert. Vanskelig å gi noen veldig enkel forklaring, dessverre. Jeg skal prøve å gjøre den forståelig, men kort blir den ikke. Husker du hvordan øyenfarge sendes videre fra foreldre til barn fra skolen? I så fall er det til stor hjelp.

Det helt grunnleggende er at man har tre blodtypesystemer: A, B og 0. 0 er egentlig bare fravær av A og B. A har antistoffer mot B, B har antistoffer mot A, type 0 har antistoffer mot både A og B, og type AB har ikke antistoffer mot noen av dem. Det finnes også underkategorier av disse typene. Det er dette som er grunnlaget for hvem som kan motta blod fra hvem: Ingen har antistoffer mot 0, derfor kan de donere blod til alle, men 0 har selv antistoffer mot både A og B og kan derfor bare motta 0. Og så videre. Sånn i utgangspunktet. I tillegg har man rhesus-positiv og rhesus-negativ. De fleste er rhesus-positive, cirka fem av seks er det.

Når det gjelder selve arven er det ganske tricky. Alle har to typer, og en av dem går videre, og det er som sagt ganske likt hvordan øyenfarge går videre. Dominant og recessivt. Får man AB fra foreldre blir man AB, får man AA blir man A, får man BB blir man B, får man 00 blir man 0. Får man A0 blir man A, får man B0 blir man B. Og så videre. Det illustreres nok best med diagrammer, bare å google "Blood type inheritance chart" eller noe sånt.

Så kan man sette det sammen. Hvis vi som et eksempel sier at både du og barnefar har blodtypen A, men sammensetningen A0, slik at dere også bærer på 0-gener. Barnet vil da enten bli AA (25 %), A0/0A (25 + 25 = 50 %) eller 00 (25 %). Både AA og A0 vil medføre at barnet selv har blodtypen A, og i så fall kan det motta blod fra dere begge. Men hvis barnet får 00 får barnet blodtypen 0, og da kan det ikke motta fra noen av dere.

Sånn kan man holde på. Det korte svaret blir dermed at nei, det er ikke alltid barn kan motta blod fra noen av sine foreldre. For man bærer på to varianter, og hvis du har blodtype A vet du ikke om du har genene AA eller A0.

Så kommer hvorvidt man er rhesus-positiv eller rhesus-negativ inn i tillegg. Man har + eller -. ++ er pluss, +- er pluss og -- er minus. Dermed kan et barn ende opp med rhesus-negativ selv om begge foreldrene er positive, dersom foreldrene begge bærer på +- og sender - videre til barnet.

Anonymous poster hash: 5487e...06c

[AnonymBruker]

Oi, det var komplisert ja, men tror jeg forsto. Takk!

Anonymous poster hash: 55a27...aed

[AnonymBruker]

Oi, det var komplisert ja, men tror jeg forsto. Takk!

Anonymous poster hash: 55a27...aed

Det høres veldig innviklet ut når man får det forklart skriftlig. Som sagt, hvis du søker på "Blood type inheritance chart" og ser på bildene der blir det nok lettere å forstå, for dette gjør seg veldig godt i skjemaer og diagrammer.

Det som i størst grad gjør dette komplisert er at foreldre kan sende videre en annen blodtype til sitt barn enn den de selv har, fordi man bærer på to anlegg. Hvis man skjønner den delen er det egentlig ganske greit når man ser på diagrammer som forklarer dette.

Anonymous poster hash: 5487e...06c