Gjest Gammel venninne Skrevet 21. august 2004 #1 Skrevet 21. august 2004 Jeg var nettopp blitt alene og møtte en mann på byn. Vi var sammen i over et år da vi gjorde det slutt pga avstanden mellom oss. Ingen av oss hadde muligheten til å flytte. Vi fortsatte som venner. Jeg kan si at han er min beste venn. Vi var begge single i mange år og når vi besøkte hverandre, var vi som et par. Hadde sex og klemte og koste. Når vi reiste hjem så snakket vi på tlf. som venner. Dette pågikk i noen år. Etterhvert spurte jeg ham hva han mente. Er vi venner eller føler du noe mer for meg? Han svarte at han følte vennskap. OK. Tenkte jeg. Vi fortsatte og møtes slik. For en tid siden møtte jeg en mann og giftet meg. Alt skjedde veldig fort. Da jeg fortalte dette til min venn, ble han helt rar. Og når jeg snakker med ham nå spør han hver gang om jeg fremdeles er gift! :o Jeg sier at selvfølgelig er jeg det! Men han gjør alltid narr av det at jeg har giftet meg. Og sier at vel, vi får se hvor lenge det varer..! Skjønner meg ikke på ham. Selv har han ikke hatt andre enn meg. Og han er fremdeles singel. Men siden han sa at han følte bare vennskap for meg, så kan han jo ikke være interessert i mer? Hva tror dere?
Catia Skrevet 21. august 2004 #2 Skrevet 21. august 2004 Jeg tror han er litt sjalu, for han vil være den "eneste" for deg men alikevel ikke være kjæresten din. tror jeg.. for ellers hadde dere blitt sammen. grunnen til at han ble "rar" er fordi HAN vil være den som gir deg "varme" følelser. Det gir han selvtillit og god følelse. Dette skjedde med en venninne av meg ser du...
Laban Skrevet 21. august 2004 #3 Skrevet 21. august 2004 Jeg tror han er litt sjalu, for han vil være den "eneste" for deg men alikevel ikke være kjæresten din. tror jeg.. for ellers hadde dere blitt sammen. grunnen til at han ble "rar" er fordi HAN vil være den som gir deg "varme" følelser. Det gir han selvtillit og god følelse. Dette skjedde med en venninne av meg ser du... Enig! Men Catia - det heter corpse, ikke corps.
Gjest Gjesta Skrevet 21. august 2004 #4 Skrevet 21. august 2004 Det er et fenomen som heter forpliktelsevegrere. De vil gjerne ha alt men beholde friheten sin og ikke være bindt til noe. Jeg tror du bare kan være glad du traff noen og giftet deg. Denne mannen ville jo tydelig ikke være sammen med deg. Men han er nok kanskje sjalu for han ser på deg som sin alikevel. Det toget har jo gått ?
Catia Skrevet 21. august 2004 #5 Skrevet 21. august 2004 Corpse? TAKK! .... må skjerpe engelsken min... :oops: :oops:
Gjest Gammel venninne Skrevet 21. august 2004 #6 Skrevet 21. august 2004 Det er et fenomen som heter forpliktelsevegrere. De vil gjerne ha alt men beholde friheten sin og ikke være bindt til noe. Jeg tror du bare kan være glad du traff noen og giftet deg. Denne mannen ville jo tydelig ikke være sammen med deg. Men han er nok kanskje sjalu for han ser på deg som sin alikevel. Det toget har jo gått ? Det var mange omstendigheter som gjorde at han ikke kunne flytte til meg. Nå har det seg slik at disse omstendighetene ikke er der lenger. Så kanskje han hadde planlagt noe..? Men toget er gått, ja. Jeg er gift.
Gjest Gjesta Skrevet 21. august 2004 #7 Skrevet 21. august 2004 Det var mange omstendigheter som gjorde at han ikke kunne flytte til meg. Nå har det seg slik at disse omstendighetene ikke er der lenger. Så kanskje han hadde planlagt noe..? Men toget er gått, ja. Jeg er gift. Vel.. "spist er spist" er litt for sent og gjøre noe med det nå i allefall
Gjest Madam Felle Skrevet 21. august 2004 #8 Skrevet 21. august 2004 Spiller det egentlig noen rolle hva vi tror? Valgte du mannen din, fordi den andre ikke følte mer enn vennskap?
Gjest Gammel venninne Skrevet 22. august 2004 #9 Skrevet 22. august 2004 Nei, jeg valgte ikke mannen min pga hva den andre følte. Jeg har giftet meg med den jeg elsker. Men jeg blir veldig såret når den som jeg regner for min beste venn er så kritisk. Jeg skjønner ikke hvorfor han er slik. Han hadde ikke forpliktelsesvegring. Når vi var sammen var meningen at vi skulle flytte sammen. Vi hadde snakket om barn osv. Han presenterte meg til hele familien sin og han møtte hele min familie. Det var bare noen omstendigheter som gjorde at vi ikke kunne flytte sammen da. Disse omst. forsvant for kort tid siden. Vi hadde ikke noe kontakt da, så han visste ikke at jeg var sammen med min mann da. Han fikk derfor ikke vite noe før etter at vi hadde giftet oss.
Gjest Myumi Skrevet 22. august 2004 #10 Skrevet 22. august 2004 Corpse? TAKK! .... må skjerpe engelsken min... :oops: :oops: Og hvis det er Kurt Cobains berømte sitat du har ment å ha i signaturen din så er det feilskrevet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå