HJELP..... hvordan takle trasig 2,5åring mot mor

[AnonymBruker]

kort fortalt når det kommer til datteren vår, er hun pappas lille prinsesse som aldri blir satt på plass av han, kun av meg..

Hun er velopdragen og ei blid og fornøyd jente ellers, og hun hører jo på oss så det er ikke det som er problemet her:)

Hovedproblemet er at jeg alltid blir satt til side, valgt bort osv..
"Ikke du mamma"

"du får ikke være med"

"bare pappa"

so on,,so on..

Som da er fordi jeg alltid er den som må ta oppgaven og dressere dette lille krapylet.. Og pappa er snillegodesuperpappa som bare sier ja..

Det er så ille at maser hun om noe han egentlig må si nei til, så lar han heller være å svare henne, fordi han vet det blir gnål da.

Ofte kommenterer han foran henne når jeg sier nei og..

Jeg tror ikke det akkurat er noe lurt at hun ser støtt og stadig..

åååh tror jeg blir gal snart, er så møkkalei hele ungen når vi er alle sammen!

Er det kun meg og henne sammen, er ting ALDRI noe problem, for hun vet så godt hvor hun har meg!

Ikke at jeg er plettfri jeg heller men føler jeg har en god oppdragelse på henne og hun vet hvor grensa går.

Har dere noen tips hva vi kan gjøre??

Bør jeg overse de kommentarene eller svare henne?

Jeg har prøvd litt begge deler men..

Og ville problemet kanskje blitt "borte" om pappa og jeg var litt mere på samme lag..

litt rotete og dårlig forklart dette her, men det er vel flere som har hatt lignende opplevelser..? :/

Anonymous poster hash: 6fd42...62c

[Amarone]

Det er ikke datteren din som er problemet, det er pappaen...

[Biloba]

Hun er bare smart som velger ja-personen når hun kan.

Du må ta dette med mannen din. Han er kanskje ikke villig til å bli mer oppdragende på bekostning av populariteten?

[Strikkemamma]

Er du "møkklei" datteren din? Reagerte litt på den setningen. Er vel heller mannens oppførsel og oppdragelsesmåte du bør være møkk lei av. Han må ta ansvar og lære å si nei.

[AnonymBruker]

Det er ikke datteren din som er problemet, det er pappaen...

takk for at du påpeker det åpenbare......ts

Anonymous poster hash: 6fd42...62c

[AnonymBruker]

Er du "møkklei" datteren din? Reagerte litt på den setningen. Er vel heller mannens oppførsel og oppdragelsesmåte du bør være møkk lei av. Han må ta ansvar og lære å si nei.

jadå sant det, kom litt feil ut. Nei det er ikke henne men det er nå fortsatt henne det "kommer ifra" selvom han er problemet ja..

Så desverre blir jeg lei henne til tider ja.. eller situasjonen vi har da

Anonymous poster hash: 6fd42...62c

[AnonymBruker]

Hun er bare smart som velger ja-personen når hun kan.

Du må ta dette med mannen din. Han er kanskje ikke villig til å bli mer oppdragende på bekostning av populariteten?

jada det er klart, men uansett hvor smart hun er så kan det jo ikke fortsette.

nja jo tror egentlig ikke han ser hele greia jeg, for det er jo ikke noe problem for han..

Bortsett fra at han aldri får hun til å gjøre noe.. hun stritter jo imot han for den minste ting..

Anonymous poster hash: 6fd42...62c

[Grønt blad]

Jeg tenker at her må pappaen ta sin del av ansvaret. Han må læres seg å si nei og bli upopulær. Så lenge han ikke endrer atferd, vil ikke datteren din endendre seg. Som alle andre er hun kun taktisk og velger det som er mest fordelaktig for seg og når pappaen aldri sier nei, så velgeren naturlig nok ham.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her må pappaen ta sin del av ansvaret. Han må læres seg å si nei og bli upopulær. Så lenge han ikke endrer atferd, vil ikke datteren din endendre seg. Som alle andre er hun kun taktisk og velger det som er mest fordelaktig for seg og når pappaen aldri sier nei, så velgeren naturlig nok ham.

jaa han må nok bare det.. Vi snakker jo om det og han er jo enig. Men han ser nok ikke det som trengs og gjøres.. og vi er ulikt syn på oppdragelse selvom min metode åpenbart fungerer for oss.. ikke for og høres kjepphøy ut men....-.-

hva tror du om å gi noen som helst form for oppmerksomhet rundt at hun sier slik til meg, "ikke du" "ikke mamma" osv.. Bør jeg si det ikke er greit å si sånn eller bare overse det..?

vet nesten ikke hva jeg bør jeg.. fordi ingenting så langt har fungert. Men klart, det er ikke rart da han ikke har endret seg stort

Anonymous poster hash: 6fd42...62c

[AnonymBruker]

Lite tips er å slutte å si nei - bare guide henne mot pappaen. Lover deg, det eskalerer såpass mye innen hun er 3 år at han må også begynne å si nei. Virket her! Nå sier vi begge nei. Han nesten liTt mye.

Anonymous poster hash: 5a497...247

[AnonymBruker]

Lite tips er å slutte å si nei - bare guide henne mot pappaen. Lover deg, det eskalerer såpass mye innen hun er 3 år at han må også begynne å si nei. Virket her! Nå sier vi begge nei. Han nesten liTt mye.

Anonymous poster hash: 5a497...247

ja la han ta det meste , mener du??

ikke sant, det jeg er redd.. vil ikke ende opp med en sånn unge som er super trasig i 3 års perioden fordi vi har "faila"....... hu er jo så flink og lettvin ellers så..

Anonymous poster hash: 6fd42...62c

[AnonymBruker]

Hun har ikke kommet i den skikkelige trassalderen helt enda, det blir verre. Det kommer et tidspunkt når de slutter å være sjarmerende for pappaer og. Mi er 3 år nå. Pga hun trasset på mat og. Så fikk hun jernmangel i tillegg. Da ble det ekstra ille. Men mye bedre nå etter litt jerntilskudd og konsekvente foreldre.

Anonymous poster hash: 5a497...247

[AnonymBruker]

Er du "møkklei" datteren din? Reagerte litt på den setningen. Er vel heller mannens oppførsel og oppdragelsesmåte du bør være møkk lei av. Han må ta ansvar og lære å si nei.

Jeg også reagerte på dette...samt at TS kaller barnet "krapylet"...

Tenker det da må være et tulle-innlegg for hvem sier slikt om sitt eget barn?!

Anonymous poster hash: f647b...f3c

[Gjest pandabjørnen]

Får liksom en følelse av at det er mer enn bare det du skriver her Ts, du ordlegger deg og skriver noen ord en ikke helt kan forstå at du uttaler. "Krapylet" er jo ikke et veldig positivt ladet ord en bør si om sine barn, og om det er slik du føler og mener det så er det noe som har gått helt galt her. Du må i hvert fall snarest få til et samarbeid med barnets far, slik du beskriver det så er det jo han som er problemet ikke barnet.

Hos oss var det ofte motsatt, kona og jeg har hele tiden vært enige om å ha de samme grensene for barna, gi den samme oppdragelsen og så være konsekvente i hva vi sier og gjør overfor barna våre. Men det holder jo ikke en dag en gang før det (som oftest) var jeg som sa i fra og må sette grensene, enda det var kona som kom med de fleste grensesettingene, men gjennomføringen ønsket hun helst at det var jeg som gjorde virket det som.

Kona satt selvfølgelig grenser hun også, men ikke helt slik vi hadde blitt enige om. (Hun reagerte som oftest når hennes flere kilometerlange tålmodighet tar slutt, eller at hun var alene hjemme med barna). Dette var når barna våre var mindre, kona ble veldig flink til å gjøre det vi egentlig var enige om etterhvert som barna ble større (fra 3-4 år).

Det var vondt når de da som oftest valgte sin mamma for hun var den som ble oppfattet som den "snilleste", men merkelig nok så var det (og er fremdeles) meg begge barna kommer til når det er noe som er vondt og/eller trist og det varmer jo godt i sjelen til far.

Vi har veldig takknemlige, høflige og veloppdragne barn (og det får vi mye skryt for også), så vi har da gjort en meget god jobb sammen. Et godt team-work mellom foreldrene er etter min mening en av de største forrutsetningene for at oppdragelsen skal bli som ønsket, og da må begge foreldrene ønske det samme og være konsekvente med å gjennomføre det de bestemmer seg for. Det skaper også trygge barn, når de vet hva de har å forholde seg til.

Dette må du få ordnet opp i sammen med din mann så fort som mulig, for som flere skriver her, det blir bare værre, altså både trassalder og hvilken forelder de får som favoritt om ikke begge foreldrene bidrar og drar i den samme retningen.

[Amarone]

takk for at du påpeker det åpenbare......ts Anonymous poster hash: 6fd42...62c

Ja, dette er det åpenbare. Det er ikke noe du verken kan eller bør gjøre med datteren din før pappaen og du er enige om grensesetting.

[AnonymBruker]

Jeg også reagerte på dette...samt at TS kaller barnet "krapylet"...

Tenker det da må være et tulle-innlegg for hvem sier slikt om sitt eget barn?!

Anonymous poster hash: f647b...f3c

seriøst?? bekalger at du tolket det sånn, men ja hun er lille krapylet mitt.. det er ikke ment på en negativ "stygg" kommentar

Anonymous poster hash: 6fd42...62c

[AnonymBruker]

Mulig det er kun meg men ord som "krapyl" og også "kjerring" er svært negativt i min bok...ja, en stor fornærmelse.

Men kanskje slike ord er positive der du bor?

Anonymous poster hash: f647b...f3c

[Sol79]

Min 2,5-åring er også mitt lille krapyl til tider, og det er en kjærlighetserklæring fra meg.