Alenemor som er lei barna sine

[AnonymBruker]

Har et "problem" jeg har gått og grunnet på i noen uker, og jeg klarer egentlig ikke å bestemme meg for noen løsning.

En venn av meg, alenemor til 3 barn, har uttalt, med barna til stede at hun er så kjempe lei barna sine. Generelt virker hun sur rundt barna, både i væremåte og i måten hun svarer barna. Skjønner at det ikke alltid er lett å være alenemor, men får vondt av barna.

Hva gjør man når det er slik? Snakker med henne? Hvordan?

Har ikke barn selv, så for alt jeg vet kan jo dette være vanlig?

Anonymous poster hash: 320c5...0ab

[duplexx]

Jeg er ikke alltid den første med å rope barnevern, men det er ikke greit! Man sier ikke sånt ovenfor barna mine, jeg ser for meg min egen treåring dersom jeg skulle sagt noe sånt ovenfor henne. Herregud jeg får vondt inni meg, det grenser til mishandling.

Du kan jo prøve å observere henne mer og fiske litt av barna, se hvordan hele hjemmesituasjonen deres arter seg.

[Timza]

Uansett om det er vanlig å føle at man er lei, så er det ikke vanlig, og ikke greit å direkte si det til barna.

[AnonymBruker]

Du må jo snakke med henne?!

Slik jeg ser det kan dette være veldig mye forskjellig: kanskje en tåpelig kommentar som glapp ut av henne på en dårlig dag. Slikt kan skje. Men kanskje hun rett og slett ER lei av barna sine og konstant på etterskudd med alt.

Som venninne må du nesten bare snakke med henne og finne ut hvor landet ligger. Legg det frem som om du er bekymret for henne, ikke for barna, for de fleste mødre og fedre går lett i forsvarsposisjon hvis de føler de blir kritisert.

Forhåpentligvis er det noe forbigående, men tenk hvis barna vokser opp i en konstant negativ atmosfære, der mor bare er sur og lei og ikke orker noe. Det er ikke bra for dem.

Anonymous poster hash: 7627e...514

[AnonymBruker]

Hvor lenge siden er det far til barna forlot mor? Har hun vært lenge alene med ansvaret?

Anonymous poster hash: 8935a...3c5

[AnonymBruker]

Hvor gamle er disse barna da?

Anonymous poster hash: 41149...ad1

[AnonymBruker]

Mor forlot far for tre år siden. Han har "vanlig" helgesamvær.

Barna rundt skolealder.

Anonymous poster hash: 320c5...0ab

[AnonymBruker]

Kan du prate med mor. Si på en pen måte, at hun ikke burde is det foran barna. Og høre om det er en mulighet for at barna kan være mer hos far. Skjønner man er sliten og lei i perioder da man er alen med 3 barn, men kan jo hende far kan ha barna mer. Så får mor mer overskudd, og setter mer pris på barna sine.

Anonymous poster hash: 05db5...777

[Gjest O.G.]

Dama er antageligvis litt deprimert.

[AnonymBruker]

Bortsett fra at diss barna er litt eldre, og jeg ikke er alenemor høres dette ut som meg...

Jeg er altså så sliten og lei av alt rotet, bråket og maset ungene fører med seg, at jeg holder på å bli gal! Og både mannen og jeg har 0 tolmodighet, så det hender slike kommentarer glipper ut.

Har fryktelig dårlig sammvittighet for dette, men klarer ikke alltid å kontrolere det, for jeg har bare ikke noe energi igjen til det.

Ungene hører som regel ikke etter før jeg får ett eller annen sammenbrudd.

Jeg burde nok ikke hatt barn, men det innså jeg ikke før jeg hadde fått dem, så prøver å gjøre så godt jeg kan, men det er jammen ikke lett å ha barn!!

Så jeg tipper din venninde er veldig klar over sin oppførsel, men er så sliten og/eller deprimert at hun ikke klarer mer

Anonymous poster hash: 2d43a...064

[AnonymBruker]

Bortsett fra at diss barna er litt eldre, og jeg ikke er alenemor høres dette ut som meg...

Jeg er altså så sliten og lei av alt rotet, bråket og maset ungene fører med seg, at jeg holder på å bli gal! Og både mannen og jeg har 0 tolmodighet, så det hender slike kommentarer glipper ut.

Har fryktelig dårlig sammvittighet for dette, men klarer ikke alltid å kontrolere det, for jeg har bare ikke noe energi igjen til det.

Ungene hører som regel ikke etter før jeg får ett eller annen sammenbrudd.

Jeg burde nok ikke hatt barn, men det innså jeg ikke før jeg hadde fått dem, så prøver å gjøre så godt jeg kan, men det er jammen ikke lett å ha barn!!

Så jeg tipper din venninde er veldig klar over sin oppførsel, men er så sliten og/eller deprimert at hun ikke klarer mer

Anonymous poster hash: 2d43a...064

Men burde ikke hun da søke hjelp på ett eller annet vis? Vil ikke barna kunne ta skade av en mot som aldri har tålmodighet og som tilsynelatende ønsker seg vekk fra barna?

Ts

Anonymous poster hash: 320c5...0ab

[AnonymBruker]

Men burde ikke hun da søke hjelp på ett eller annet vis? Vil ikke barna kunne ta skade av en mot som aldri har tålmodighet og som tilsynelatende ønsker seg vekk fra barna?

Ts

Anonymous poster hash: 320c5...0ab

Det vet jeg ikke, og håper jo ikke de tar for mye skade av det...

De får alt de trenger av matrielle ting, mat, opplevelser og kos. så jeg håper det veier opp for resten.

Hvor skulle man foresten fått hjelp til slikt? Så lenget alt annet er på stell?

Anonymous poster hash: 2d43a...064

[AnonymBruker]

Det vet jeg ikke, og håper jo ikke de tar for mye skade av det...

De får alt de trenger av matrielle ting, mat, opplevelser og kos. så jeg håper det veier opp for resten.

Hvor skulle man foresten fått hjelp til slikt? Så lenget alt annet er på stell?

Anonymous poster hash: 2d43a...064

Det er slett ikke sikkert at TS' venninne er like bevisst på dette som du er. Kanskje hun kunne hatt godt av foreldreveiledning eller annen støtteordning fra barnevernet, for eksempel. Mange foreldre havner i et negativt samspill med barna og klarer ikke komme ut av det ved egen hjelp. Og jeg synes faktisk det er alarmerende hvis TS' venninne sier slikt foran barna, ikke som et engangstilfelle men som vanlig hverdagsliv. Alenemor eller ikke, sliten eller ikke, det er ille hvis barn vokser opp med følelsen av å være i veien og til bry.

Jeg har vært alenemor selv, og tidvis så sliten at jeg holdt på å bli sprø. Men å gi barna inntrykk av at det er deres feil, jeg er lei av dem, de er i veien osv har jeg aldri gjort, der går grensen. Kjeft og smelling fordi de ikke gjør som de skal blir noe litt annet. Og alle kan ha en dårlig dag innimellom og ha veldig kort lunte.

Men jeg antar at TS' venninne oppfører seg på en måte som gjør at omgivelsene stusser, ellers hadde hun vel ikke laget en tråd? Og når venner/bekjente over tid synes mor har en altfor negativ tone, da er det kanskje noe i det?

Anonymous poster hash: 7627e...514

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd at mødre har sagt lignende ting til meg. Har et par ganger meldt til B.V (offentlig melder). Noen har fått avlastning og ett barn ble frivillig satt i fosterhjem i et par år, til mor følte seg bedre. Anbefaler å melde!

Anonymous poster hash: f0d08...e71

[AnonymBruker]

Er det ikke familie her? Hvorfor blande inn barnevernet, barna har en far og besteforeldre.

Vær en god venninne og prat med venninnen din TS, hun er sannsynligvis deprimert. Kjenner du barnefaren? Om ikke venninnen din vil snakke med barnefaren, be om tillatelse til at du kan gjøre det.

Anonymous poster hash: 5a138...956

[AnonymBruker]

jeg synes det er drøyt å melde på grunnlag av at mor har dårlig dag. Hvor ofte er du rundt henne som gjør at du har grunn for å si at hun alltid virker å være i dårlig humør og krass mot barna?

Satt dere alle samlet rundt middagsbordet hvorpå hun erklærte høyt og tydlig at hun er lei barna? eller i kampens hete med barna skrikende rundt? eller sa hun det med barna i samme rom, dog utenfor rekkevidde?

Det er ikke greit å si at man er lei barna foran dem, men det er forståelig når man mister hodet. Hun er garantert ikke den første moren til å uttale disse ordene.

for å svare på spm. ditt; du prater med henne. Spør om hun får noe avlastning utover pappa-helgene, og om hun trenger hjelp fra deg. Regner med du er en god venn siden du tilbringer nok tid til å kunne si at hun er "kjip" mot barna, så da går jeg utifra at du ikke er fremmed for barna og kan steppe inn som barnevakt i ny og ne. Da har du myknet opp samtalen litt, og kan komme med hvordan hun er rundt/med barna oppfattes av andre.

Anonymous poster hash: d90e2...e97

[Gjest Stringfellow1]

Jeg har en bekjent som oppførte seg nesten på samme måte. Han hadde vel tre unger, men disse er vel godt voksne nå da. Veldig mange ganger under oppveksten til disse barna, så klagde faren deres over hvor forbanna dyre i drift disse ungene hans var. For eksempel dersom noen av ungene hans trengte nye sko fordi de gamle joggeskoene hadde hull i seg, og de holdt nesten på å gå helt i oppløsning. Men faren deres påstod fremdeles hardnakket at skoene fremdeles kunne brukes en god stund til, selv om alle tærne stakk frem fra ett digert hull foran på skoene. Å kjøpe svindyre bunad-sko var heller ikke aktuelt, for dem kunne vel bare bruke vanlige joggesko når dem skulle konfirmeres eller noe i kirken..

Å bruke masse penger på f.eks. melk til ungene stod heller ikke helt øverst på listen hans. "De kunne jo bare drikke masse vann." Både sunt, og veldig mye billigere enn all den kostbare melken. Den familien var kanskje ikke super-rike, men de var ikke så veldig fattige heller. De hadde iallfall til tak over hodet, og nok mat på bordet. Faren i den familien kunne drikke øl ved en lokal pub minst ett par ganger hver uke. Men å "kaste bort" masse penger til f.eks. lørdagsgodt til ungene sine, var overhodet ikke aktuelt for ham.

Hvorfor enkelte mennesker velger å få barn i det heile tatt, skjønner jeg faktisk ikke....

[AnonymBruker]

Er det ikke familie her? Hvorfor blande inn barnevernet, barna har en far og besteforeldre.

Vær en god venninne og prat med venninnen din TS, hun er sannsynligvis deprimert. Kjenner du barnefaren? Om ikke venninnen din vil snakke med barnefaren, be om tillatelse til at du kan gjøre det.

Anonymous poster hash: 5a138...956

Det finnes et familiemedlem til disse barna, som har barna på overnatting 1-2 ganger i uken. Vi kjenner barnefar og min mann har flere ganger sagt i klartekst at det er på tide han skifter yrke og slutter å jobbe borte all den tid han ikke har barna, slik at han kan ha barna mere. Dette ser ikke ut til å bry barnefar, og mer enn å si ifra kan vi vel ikke gjøre?

Ts

Anonymous poster hash: 320c5...0ab

[AnonymBruker]

jeg synes det er drøyt å melde på grunnlag av at mor har dårlig dag. Hvor ofte er du rundt henne som gjør at du har grunn for å si at hun alltid virker å være i dårlig humør og krass mot barna?

Satt dere alle samlet rundt middagsbordet hvorpå hun erklærte høyt og tydlig at hun er lei barna? eller i kampens hete med barna skrikende rundt? eller sa hun det med barna i samme rom, dog utenfor rekkevidde?

Det er ikke greit å si at man er lei barna foran dem, men det er forståelig når man mister hodet. Hun er garantert ikke den første moren til å uttale disse ordene.

for å svare på spm. ditt; du prater med henne. Spør om hun får noe avlastning utover pappa-helgene, og om hun trenger hjelp fra deg. Regner med du er en god venn siden du tilbringer nok tid til å kunne si at hun er "kjip" mot barna, så da går jeg utifra at du ikke er fremmed for barna og kan steppe inn som barnevakt i ny og ne. Da har du myknet opp samtalen litt, og kan komme med hvordan hun er rundt/med barna oppfattes av andre.

Anonymous poster hash: d90e2...e97

Hun sa det mens vi satt og drakk kaffe ned barna like rundt. Jeg reagerte ikke på at barna var til bry da det kom.

I perioder tilbringer vi mye tid i lag, både med og uten barna. Har reagert flere ganger på måten hun snakker til barna, men har latt det ligge lenge. Først når den kommentaren om at hun er skikkelig lei dukket opp fikk det meg virkelig til å tenke.

Jeg har desverre ikke overskudd til å ta meg av noens andre barn slik vi har det nå. Vi tatt en veloverveid avgjørelse på å vente med barn pga vår situasjon per dags dato.

Ts

Anonymous poster hash: 320c5...0ab

[lillevill]

Hun sa det mens vi satt og drakk kaffe ned barna like rundt. Jeg reagerte ikke på at barna var til bry da det kom.

I perioder tilbringer vi mye tid i lag, både med og uten barna. Har reagert flere ganger på måten hun snakker til barna, men har latt det ligge lenge. Først når den kommentaren om at hun er skikkelig lei dukket opp fikk det meg virkelig til å tenke.

Jeg har desverre ikke overskudd til å ta meg av noens andre barn slik vi har det nå. Vi tatt en veloverveid avgjørelse på å vente med barn pga vår situasjon per dags dato.

Ts

Anonymous poster hash: 320c5...0ab

stakkar. hun høres veldig sliten ut. Det er ikke noen som sier at du skal ta deg av barna TS, men at du feks kan tilby deg å sitte barnevakt mens din veninne drar ut og gjør noe for seg selv, eller får sove. Høres virkelig ut som hun trenger støtte i en god veninne nå. Om du virkelig får vondt og er lei deg for henne så still opp. Få noen til å hjelpe deg med tingene hjemme sånn at du kan hjelpe henne. Det kan være så lite som å lage batch med måltid hun kan ha i fryseren, vaske stua mens hun får seg en pause, eller feks spandere barnevakt på henne en lørdag slik at hun får tid til å gjøre noe helt for seg selv.