Singel i bryllup?

[AnonymBruker]

Har du vært alene i bryllup før? Var det hyggelig likevel?

Anonymous poster hash: 7c08f...36f

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg vært mange ganger, alltid hyggelig. Det har alltid vært venner eller familie der, så jeg har aldri vært helt "alene".

Anonymous poster hash: 1fcfe...d5a

[Gjest O.G.]

Har du vært alene i bryllup før? Var det hyggelig likevel?

Anonymous poster hash: 7c08f...36f

Veldig trivelig. Hvorfor tror du ikke det kan bli trivelig som singel i bryllup?

[pipegakk]

Har du vært alene i bryllup før? Var det hyggelig likevel?

Anonymous poster hash: 7c08f...36f

Ja. Jeg og to venninner ble som unge damer invitert i et bryllup som var.. La oss si det sånn, ikke helt i vår aldersklasse. Venninnen vår giftet seg med en fyr som var en 4-5 år eldre da hun var 19, og det gjorde aldersforskjellen på gjestene MEGET stor. Og vi ble satt helt på enden LENGST borte fra familie og brudepar fordi vi var den "single gjengen" og plassert med noen single kamerater.

Jeg sier bare til alle som planlegger bryllup.. Singelbord og sånn.. Dere har kanskje bare gode intensjoner, men det er faktisk ganske flaut for dem som sitter der å vite at eneste grunnen til at de er plassert ved nettopp dette bordet er fordi de har én ting til felles: ingen make..

Vi koste oss likevel og jeg tror vi var der i hele 10-12 timer, drakk vin og stakk ut på byen etterpå (såvidt jeg husker), men det var ikke akkurat gøy for oss i bryllupet, nettopp fordi vi ble veldig oversett av de andre gjestene. Vi moret oss fordi vi var venninner som var der sammen.

Endret 6. april 2015 av pipegakk

[Portvinpiken]

Flere ganger. Både i Norge og i utlandet. Blant annet i bryllupet til en venninne i Afrika. Kjente ingen, men tok ikke lang tid før jeg ble kjent med flere hyggelige mennesker :-)

[AnonymBruker]

Ja, det er da helt vanlig? Tror ikke man skal se til amerikanske TV-serier der man må liv og død MÅ ha en date til en bryllup fordi man ikke kan gå alene

Anonymous poster hash: 1d333...db6

[pipegakk]

Ja, det er da helt vanlig? Tror ikke man skal se til amerikanske TV-serier der man må liv og død MÅ ha en date til en bryllup fordi man ikke kan gå alene

Anonymous poster hash: 1d333...db6

Dessuten er det ikke ofte man får en +1 i Norge uansett, fordi ting er såpass dyrt i et bryllup - hvorfor skal du betale for en fremmed du kanskje aldri ser igjen? Og hvorfor skal den single stresse med å finne en date?

Vi sender ikke ut slike invitasjoner, og sender heller fellesinvitasjon til etablerte kjærestepar/samboerpar osv.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært singel i bryllup selv, men har venninner som er det og de hardet da like hyggelig som de pleier..

Det er jo ikke sånn at jeg slutter å snakke med de bare fordi jeg har med følge, vi henger jo sammen som vi pleier..

Anonymous poster hash: 28951...929

[AnonymBruker]

Har stort sett alltid vært singel i bryllup, og selv om det for det meste går greit, må du forberede deg på noen overraskelser. All folkeskikk og omtanke for gjestene gjelder nemlig ikke single, som er en slags halvkaste for mange brudepar.

- du blir plassert der det trengs for å få bordsettingen til å gå opp, ikke forvent å sitte med kjente selv om alle andre gjør det

- i beskrivelser av bryllupsgjestene kan du forvente å bli presentert som singel, og at single menn oppfordres til å benytte anledningen

- grunnet overstående kommentar kommer sleske onkel Tor som du aldri har møtt til å ligge etter deg og klå hele kvelden

- når det er tid for polynese blir du ropt frem til en fetter på 14 eller sleske onkel Tor som du prøver å unngå. Evt er du eneste single, og blir veggpryd mens de andre danser.

- hvis det skal tas bilder av gjestene blir du oversett fordi du er alene (mange tar bilder av parene når de kommer til festlokalet)

- det forvents at "du som bare er deg" hjelper til med å rydde, stable stoler, ta oppvask e.l.

- av samme grunn blir du gjerne satt til å bysse vogn/passe barn/hjelpe bestemor med rullatoren

- alle mener seg i sin rett til å spørre hvorfor du er singel

Selv om jeg er sosial og omgjengelig, så er det svært få bryllup jeg koser meg i, fordi det overstående er gjentakende opplevelser. Ofte går jeg fra bryllup og er glad kvelden er over, og ikke rent få ganger blir det tårer når jeg kommer hjem fordi folk uten partner ikke blir behandlet som et ordentlig menneske, samt at alle mener seg berettiget til å grave i privatlivet ditt. Rådet er derfor å håpe på det beste, stålsette seg for det verste, og ikke minst til alle brudepar; behandlet de uten partner på en skikkelig måte!

Anonymous poster hash: 345fa...363

[Gjest O.G.]

Har stort sett alltid vært singel i bryllup, og selv om det for det meste går greit, må du forberede deg på noen overraskelser. All folkeskikk og omtanke for gjestene gjelder nemlig ikke single, som er en slags halvkaste for mange brudepar.

- du blir plassert der det trengs for å få bordsettingen til å gå opp, ikke forvent å sitte med kjente selv om alle andre gjør det

- i beskrivelser av bryllupsgjestene kan du forvente å bli presentert som singel, og at single menn oppfordres til å benytte anledningen

- grunnet overstående kommentar kommer sleske onkel Tor som du aldri har møtt til å ligge etter deg og klå hele kvelden

- når det er tid for polynese blir du ropt frem til en fetter på 14 eller sleske onkel Tor som du prøver å unngå. Evt er du eneste single, og blir veggpryd mens de andre danser.

- hvis det skal tas bilder av gjestene blir du oversett fordi du er alene (mange tar bilder av parene når de kommer til festlokalet)

- det forvents at "du som bare er deg" hjelper til med å rydde, stable stoler, ta oppvask e.l.

- av samme grunn blir du gjerne satt til å bysse vogn/passe barn/hjelpe bestemor med rullatoren

- alle mener seg i sin rett til å spørre hvorfor du er singel

Selv om jeg er sosial og omgjengelig, så er det svært få bryllup jeg koser meg i, fordi det overstående er gjentakende opplevelser. Ofte går jeg fra bryllup og er glad kvelden er over, og ikke rent få ganger blir det tårer når jeg kommer hjem fordi folk uten partner ikke blir behandlet som et ordentlig menneske, samt at alle mener seg berettiget til å grave i privatlivet ditt. Rådet er derfor å håpe på det beste, stålsette seg for det verste, og ikke minst til alle brudepar; behandlet de uten partner på en skikkelig måte!

Anonymous poster hash: 345fa...363

Det der skjedde meg også, men jeg passet på å ha glasset mitt fullt hele tiden og alltid en sigarett i andre hånden og hadde alltid en unnskyldning om "at vi single har tid til å drikke oss fulle, vi", så du får spørre Onkel Trond om han gidder å hjelpe.

[AnonymBruker]

Har stort sett alltid vært singel i bryllup, og selv om det for det meste går greit, må du forberede deg på noen overraskelser. All folkeskikk og omtanke for gjestene gjelder nemlig ikke single, som er en slags halvkaste for mange brudepar.

- du blir plassert der det trengs for å få bordsettingen til å gå opp, ikke forvent å sitte med kjente selv om alle andre gjør det

- i beskrivelser av bryllupsgjestene kan du forvente å bli presentert som singel, og at single menn oppfordres til å benytte anledningen

- grunnet overstående kommentar kommer sleske onkel Tor som du aldri har møtt til å ligge etter deg og klå hele kvelden

- når det er tid for polynese blir du ropt frem til en fetter på 14 eller sleske onkel Tor som du prøver å unngå. Evt er du eneste single, og blir veggpryd mens de andre danser.

- hvis det skal tas bilder av gjestene blir du oversett fordi du er alene (mange tar bilder av parene når de kommer til festlokalet)

- det forvents at "du som bare er deg" hjelper til med å rydde, stable stoler, ta oppvask e.l.

- av samme grunn blir du gjerne satt til å bysse vogn/passe barn/hjelpe bestemor med rullatoren

- alle mener seg i sin rett til å spørre hvorfor du er singel

Selv om jeg er sosial og omgjengelig, så er det svært få bryllup jeg koser meg i, fordi det overstående er gjentakende opplevelser. Ofte går jeg fra bryllup og er glad kvelden er over, og ikke rent få ganger blir det tårer når jeg kommer hjem fordi folk uten partner ikke blir behandlet som et ordentlig menneske, samt at alle mener seg berettiget til å grave i privatlivet ditt. Rådet er derfor å håpe på det beste, stålsette seg for det verste, og ikke minst til alle brudepar; behandlet de uten partner på en skikkelig måte!

Anonymous poster hash: 345fa...363

Høres helt forferdelig ut!

Har bare vært alene på bryllup, men er bestandig koselig. Men, samiske bryllup er så utrolig annerledes enn norske ser jeg.

Er liksom ikke noe stress å dra alene når det ikke er presentasjon av gjestene, ingen bordplassering, de har folk som jobber, osv.. men occasionally får man jo spørsmål om man har kjæreste, da

Man er rett og slett ikke så på utstilling (naturlig nok da jeg aldri har vært i bryllup med mindre enn 800-1000 gjester...).

Så jeg har alltid kost meg på bryllup som singel. Får alltid mingle og snakke med folk

Anonymous poster hash: 64cd7...92c

[AnonymBruker]

Har du vært alene i bryllup før? Var det hyggelig likevel?

Anonymous poster hash: 7c08f...36f

Jeg har vært singel i flere vennebryllup, og hadde det hyggelig i alle Vet at mange, især her på KG, er veldig opptatt av par når det gjelder bryllup, og får angst om de ikke får sitte med kjæresten etc,

Det har vært enten skriftlig eller muntlig presentasjon av gjestene, men ikke blitt nevnt spesifikt at man er singel (nå er det gjerne mulig å ta en kvalifisert gjetning siden folk i par gjerne blir presentert som "kjæresten til xx")

Det skal sies at det kan være litt kjipt å være singel akkurat når brudeparet har danset sin første dans, og alle parene etterpå slenger seg med. Da får man litt følelsen av diskotek på ungdomsskolen hvor man hang langs veggen mens de tøffe gutta danset roligdans

Anonymous poster hash: ff164...559

[AnonymBruker]

Det er da ikke noe annerledes enn å være singel i konfirmasjon, dåp, 60-årslag, eller alle andre slags feiringer? Jeg har vært "evig singel", og går da alltid alene i slike ting.

Anonymous poster hash: b573a...36a

[SiMa]

Har stort sett alltid vært singel i bryllup, og selv om det for det meste går greit, må du forberede deg på noen overraskelser. All folkeskikk og omtanke for gjestene gjelder nemlig ikke single, som er en slags halvkaste for mange brudepar.

- du blir plassert der det trengs for å få bordsettingen til å gå opp, ikke forvent å sitte med kjente selv om alle andre gjør det

- i beskrivelser av bryllupsgjestene kan du forvente å bli presentert som singel, og at single menn oppfordres til å benytte anledningen

- grunnet overstående kommentar kommer sleske onkel Tor som du aldri har møtt til å ligge etter deg og klå hele kvelden

- når det er tid for polynese blir du ropt frem til en fetter på 14 eller sleske onkel Tor som du prøver å unngå. Evt er du eneste single, og blir veggpryd mens de andre danser.

- hvis det skal tas bilder av gjestene blir du oversett fordi du er alene (mange tar bilder av parene når de kommer til festlokalet)

- det forvents at "du som bare er deg" hjelper til med å rydde, stable stoler, ta oppvask e.l.

- av samme grunn blir du gjerne satt til å bysse vogn/passe barn/hjelpe bestemor med rullatoren

- alle mener seg i sin rett til å spørre hvorfor du er singel

Selv om jeg er sosial og omgjengelig, så er det svært få bryllup jeg koser meg i, fordi det overstående er gjentakende opplevelser. Ofte går jeg fra bryllup og er glad kvelden er over, og ikke rent få ganger blir det tårer når jeg kommer hjem fordi folk uten partner ikke blir behandlet som et ordentlig menneske, samt at alle mener seg berettiget til å grave i privatlivet ditt. Rådet er derfor å håpe på det beste, stålsette seg for det verste, og ikke minst til alle brudepar; behandlet de uten partner på en skikkelig måte!

Anonymous poster hash: 345fa...363

Nok en grunn til å splitte par.