Takk facebook og perfekte mennesker, dere ødelegger livet mitt

[AnonymBruker]

Jeg har gitt opp meg selv sosialt for lenge siden, for alle her vet at jeg har få venner og sliter sosialt.

Jeg har blitt delvis sjekket opp av noen, men så fort de finner ut hvem jeg er, har jeg allerede tapt. Søker meg opp, ser en skygge, bryr seg vel ikke mer. De jentene som har delvis gjort det i dagslys, på reisefot, har beundrere overalt, masse venner og hatt det gøy hele tiden, jeg vet at jeg er bra nok fysisk for dem, alle disse blikkene og bevegelsene hadde ikke skjedd uten, og at de liker det de ser. Men hva hjelper det når jeg har ingen kule venner..?

De forstår meg nok ikke. Føles ikke som noen gjør det. Kanskje den ene kvinnen av en million som klarer å dybdeanalysere, men det har de det for gøy til. Livet mitt var greit helt til jeg ble isolert etter å ha tålt mobbing, ikke så mye verbalt, men måten de oppførte seg mot meg på.

Hadde det ikke vært facebook hadde det vært mye lettere, for da ville de ikke visst noe før jeg allerede hadde vært med dem, men selv om jeg er en snill gutt med selvtillit, ryggrad og viljestyrke og har tro på meg selv, så er det tanken av å føle seg som en taper, en som er utenfor, en som er dårlig som er så ubeskrivelig vond å bære på.

Når jeg fikk 2 gratulasjoner på bursdagen min, av de flere hundre vennene mine, når de t.o.m. fikk varsel om at jeg hadde bursdag...

Det er for j*vlig. Alle skal være så fordømt perfekte og dømmende, så dømmende at noen nylig fjernet meg som venn fordi jeg er en sosial taper som ingen vil være venn med, jeg vet det bare, for vi har sett hverandre en del.

Ja, jeg nyter livet uten alvorlige depresjoner, men allikevel. Jeg føler meg som dritt, og det føles ut som ingen noengang kommer til å respektere meg uansett om jeg hadde blitt verdensmester i ett eller annet. Det eneste som driver meg frem i livet er at jeg trener hver dag, men motivasjon til utdanning er på bunn.

Anonymous poster hash: bf323...809

[SRC]

[Gjest HeiHade]

Slett Facebook da. Hvis det preger livet ditt så mye så er det jo tullete å være der.

[AnonymBruker]

Leste meldingen din om at du følte deg alene. Jeg tenker mye av det samme som deg og ville bare sende deg en tanke

Anonymous poster hash: 2cb95...ef7

[AnonymBruker]

FB skal ikke styre noens liv. Hva folk legger ut der, er veldig sjeldent sannheten om mennesket bak profilen.

En av de kjekkeste og flotteste mennene jeg vet om har en FB-profil som er heller snodig. Han får aldri likes eller kommentarer. Men det er ingen ting snodig med det han deler der. Han bare deler så lite at profilen hans forsvinner litt.

Anonymous poster hash: 67f1d...9a2

[Ulveedderkopp]

Så slett facebook da og ikke heng deg opp i alle andre. Av det jeg leser ødelegger du livet ditt fint selv.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva det er med facebook. Selv har jeg aldri hatt face, er voksen og velger å bli kjent med nye mennesker via dagliglivet, instagram og ulike aktiviteter\hobbyer. Jeg gidder ikke å bruke tid på mennesker fra fortiden som aldri brydde seg om meg.

Tenk heller over hvordan du vil ha det og hvem du vil ha med deg. Og handle deretter. Om noen ikke vil bli med deg videre, la de gå og føl deg fri til å finne nye venner. Venner som ser bortenfor facebook osv.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 40c0f...6f5

[AnonymBruker]

Det er jo bare å kutte ut facebook. Eller være voksen nok til å vite at de glansbildene du ser der ikke er realiteten.

Anonymous poster hash: e0644...a0e

[Polly Ester]

Jeg skjønner ikke hvorfor FB skal diktere noenting.

Jeg har datet noen menn de siste to årene, og ingen av de har vært aktive på FB. Jeg har da ikke fått noe dårligere inntrykk av dem av den grunn.

Jeg foreslår også å slette seg på FB dersom man føler at livet blir ødelagt av det. Hvorfor skal man velge å la noe ødelegge livet sitt når man kan enkelt kan gjøre noe med det?

[sjonkelrolf]

Jeg skaffet meg Facebook ene og alene fordi hele venneflokken tok i bruk Facebook, og jeg begynte å gå glipp av ting. Jeg driter langt i hvor mange likes jeg får, oppdaterer sjeldent status og er generelt lite aktiv der. Det meste av tiden jeg bruker på Facebook er på diskusjonsforum, som her på KG.

[AnonymBruker]

Hva mener du "så fort de ser en skygge"? Når du også skriver at du ikke er deprimert?
Tenker du at de gjør research om deg for å oppdage at du har blitt mobbet før og deretter mister interessen? Isåfall ser jeg på det som svært usannsynlig....

Perfekte facebookprofiler og bilder av glade sminkede piker som reiser til Monacco og Italia og er omringet av kjekke menn på Sverige tur kan nok være iøyenfallende for enkelte, men jeg mener at mange av disse profilene er såpass avhengige av å poste perfekte ting fordi de ikke vil risikere å ikke bli likt for den de ER bak all perfeksjonismen. Men hvem er det egentlig som vil bli likt for noen de IKKE er da?
Vil jo være forferdelig å måtte spille skuespill hele livet, om man møter noen som forelsker seg kun i den perfekte versjonen?

Du får gjøre som din livsoppfatning og følelser sier, føler du deg dritt kan du poste et grisestygt bilde uten sminke og si at sånn føler jeg meg i dag! Har du det tungt så er det ingenting i veien for å lufte tankene om det på sin egen status , som andre lufter tankene om en merkelig kjole de så på en annen dame på trikken eller hvor god kaffen er på favorittcafeen. Det er viktig at det som er bak fasaden kommer fram, det foregikk en kampanje for litt siden som het #bakfasaden.
Syntes ikke du skal skamme deg over din fortid som mobbeoffer eller prøve å skjule det du har vært igjennom, poenget med en partner skal jo være at man kan dele alt, vise alle sider av seg, fortelle hva som har preget og formet en gjennom livet og støtte hverandre i godt og tungt.

Anonymous poster hash: 35766...e31

[AnonymBruker]

Hva mener du "så fort de ser en skygge"? Når du også skriver at du ikke er deprimert?

Tenker du at de gjør research om deg for å oppdage at du har blitt mobbet før og deretter mister interessen? Isåfall ser jeg på det som svært usannsynlig....

Perfekte facebookprofiler og bilder av glade sminkede piker som reiser til Monacco og Italia og er omringet av kjekke menn på Sverige tur kan nok være iøyenfallende for enkelte, men jeg mener at mange av disse profilene er såpass avhengige av å poste perfekte ting fordi de ikke vil risikere å ikke bli likt for den de ER bak all perfeksjonismen. Men hvem er det egentlig som vil bli likt for noen de IKKE er da?

Vil jo være forferdelig å måtte spille skuespill hele livet, om man møter noen som forelsker seg kun i den perfekte versjonen?

Du får gjøre som din livsoppfatning og følelser sier, føler du deg dritt kan du poste et grisestygt bilde uten sminke og si at sånn føler jeg meg i dag! Har du det tungt så er det ingenting i veien for å lufte tankene om det på sin egen status , som andre lufter tankene om en merkelig kjole de så på en annen dame på trikken eller hvor god kaffen er på favorittcafeen. Det er viktig at det som er bak fasaden kommer fram, det foregikk en kampanje for litt siden som het #bakfasaden.

Syntes ikke du skal skamme deg over din fortid som mobbeoffer eller prøve å skjule det du har vært igjennom, poenget med en partner skal jo være at man kan dele alt, vise alle sider av seg, fortelle hva som har preget og formet en gjennom livet og støtte hverandre i godt og tungt.

Anonymous poster hash: 35766...e31

Dessverre fungerer det ikke helt slik og jeg kan forstå at TS syntes det er tungt. I dag er det svært store krav til å lykkes på de fleste eller alle livets arenaer, fra samfunnet og familie/foreldre i mange tilfeller. Sosiale medier reflekterer denne vellykketheten og har man ikke noe å vise til så havner man faktisk fort bakpå. Dette gjelder nok spesielt for menn, siden det er svært viktig for mange kvinner (de aller fleste?) å treffe en vellykket mann, både karrieremessig og sosialt. Det er faktisk tøff konkurranse for mange menn og stadig flere menn blir ufrivillig barnløse fordi man rett og slett ikke når opp i konkurransen. Sosiale medier er nettopp en plattform som kan bidra til å gi deg en sjanse i en konkurranse som stadig blir tøffere og tøffere.

Anonymous poster hash: 5ae39...eb4

[AnonymBruker]

Da sletter eller deaktiverer du facebook. Verre er det ikke. Jeg kjenner flere (attraktive) menn som ikke bruker det overhodet. Personlig bruker jeg facebook, men mest til chatting med venner. Hadde det fungert deprimerende for meg hadde jeg selvsagt slettet det.

Du virker som du har omfavnet en offermentalitet. Du må begynne å ta anvsar for eget liv i stedet for å skylde på andre menn, kvinner, "samfunnet", sosiale medier etc. Det finnes mange slags mennesker der ute og den harde sannheten er at om du ikke klarer å skape kontakt eller en relasjon til noen, så er det faktisk hos deg problemet ligger. Det finnes nok av mennesker som leter etter "dybde" hos andre og finner de den ikke hos deg, kan du ikke klage på at alle andre bare ikke forstår.

Anonymous poster hash: dc474...14f

[Gjest O.G.]

Er virkelig folk så tander at FB har skylden hvis livet deres går til helvete???

[AnonymBruker]

Facebook er ikke det samme som det virkelige liv. Du må slutte å sammenligne deg selv med andre, og se på deg selv som et offer, eller en outsider.

Slett Facebook, og du vil få det bedre med deg selv!

Man er absolutt ikke på noen måte en raring hvis man ikke ahr Facebook. Jeg kjenenr mange som ikke har, og de er alle oppegående, normale mennesker med et liv, og med venner.

Anonymous poster hash: 4cf08...c3d

[Ananas.]

Hvis problemet er at du tror folk finner deg på fb og stempler deg som taper før dere har rukket å bli kjent, så er det vel bare å sperre profilen din for innsyn og la være å legge hverandre til som venn før man har blitt bedre kjent?

Jeg forstår at utfordringene dine stikker dypere enn det, men akkurat facebook-faktoren i det, er det ganske lett å motvirke på mange ulike måter. Dessuten - noen som lener seg på inntrykket de får gjennom facebook uten å ta seg bryet med å bli kjent med en person er ikke verdt å samle på, de er rett og slett ikke interessert nok i utgangspunktet.

[wintergirl]

Har ikke fb, men klarer forbanna bra og å få med meg hva det som skjer for det. Altså det er jo i virkeligheten det skjer, ikke i en dataskjerm. Jobb sliter jeg heller ikke med. Tror enkelte glorifiserer usosiale medier litt for mye når de presterer at det er vanskelig å få jobb og ellers ha et godt liv uten. Ikke alle arbeidsgivere sjekker fb. Tror mange er såpass oppegående at de verdsetter ordentlige referanser først.

[AnonymBruker]

hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: 88c9d...b1d

[AnonymBruker]

Har ikke fb, men klarer forbanna bra og å få med meg hva det som skjer for det. Altså det er jo i virkeligheten det skjer, ikke i en dataskjerm. Jobb sliter jeg heller ikke med. Tror enkelte glorifiserer usosiale medier litt for mye når de presterer at det er vanskelig å få jobb og ellers ha et godt liv uten. Ikke alle arbeidsgivere sjekker fb. Tror mange er såpass oppegående at de verdsetter ordentlige referanser først.

Jeg skrev ikke noe om at man ikke kan ha et godt liv uten men at sosiale medier blir stadig viktigere også utenfor den private sfæren. Det er selvsagt ikke alle arbeidsgivere som gjør det, men mange - og et stadig økende antall - gjør nettopp det, rett og slett fordi de kan siden sosiale medier er plattformer som er relativt enkelt tilgjengelig.

Anonymous poster hash: 5ae39...eb4

[Tabris]

Jeg mener folk ville hatt det bedre med seg selv hvis de sluttet å leke offer og heller tok styring og ansvar for eget liv.

Og, nei, det betyr ikke at jeg mener det er "enkelt". Det betyr bare at det er hva som må til hvis man ikke vil bruke altfor mye energi på å synes synd på seg selv og mene at det er "alle andre" sin feil at man ikke har det bra i livet.

Den eneste som kan bestemme hvordan ditt liv skal være er deg selv. Ingen andre, og i hvert fall ikke Facebook. Det er jo ansvarsfraskrivelse på høyt nivå.

Endret 6. april 2015 av Tabris