Konfirmant - fest og gaver uten å følge opplegg?

[Mousj]

I en annen tråd her forteller en far at de har tenkt at de skal feire konfirmasjon for en 9. klassing uten at han har tenkt å følge hverken det religiøse eller det humanetiske undervisningsopplegget, eller ha seremoni. De skal rett og slett bare ha en fest, der det (antageligvis) er forventet at familien kommer med gaver i samme størrelsesorden som dem som er konfirmert. Og kaller det en konfirmasjonsfest. Oppleggene som var tilgjengelig, "passet ham ikke" så da så. Jeg har aldri hørt om noe slikt før, og jeg tenker at tusenlappen min i en konfesetting skal i det minste være en belønning for å ha gjennomført programmet, enten det er religiøst eller humanetisk. Dette de holder på med der, minner om å få ukelønn for å stille opp til frokost. Seriøst - er dette på vei inn som et tredje alternativ, eller er det rimelig sært...?

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=926244

[AnonymBruker]

Litt pussig å kalle det konfirmasjon når det så avgjort ikke er en konfirmasjon.

Men jeg hadde utvilsomt vært helt villig til å gi en gave av konfirmasjonsstørrelse til en i den alderen som tok et slikt valg. Selv om de av naturlige årsaker sier noe annet til oss voksne vet man godt at svært mange i konfirmasjonsalder ser på konfirmasjonen som et nødvendig onde for å få gaver eller for å passe inn. La oss være såpass ærlige. Da vil jeg gjerne belønne de som tar et selvstendig valg og lar være like mye som de som velger konfirmasjon.

Selvsagt er det også en del som oppriktig føler at det er viktig for dem å konfirmere seg, uavhengig av gaver, men det er vel ikke et poeng å få de som først ikke har et slikt ønske til å konfirmere seg likevel for å velge gaver. Og de er tenåringer, det er klart mange av dem i så fall vil gjøre nettopp det. Slik de allerede gjør i dag. For det er jo et kunstig og utdatert overgangsrite for de fleste i 2015.

I tillegg er det jo ikke slik at man nødvendigvis definerer seg som enten kristen eller humanist. Jeg skjønner ikke helt resonnementet bak at det å tilfeldigvis være kristen eller humanist - eller å bare påstå at man føler seg som en av de to - skal belønnes med fem-ti-tjue-tredve tusen kroner, mens det å være ærlig på at man ikke kjenner seg igjen i noen av delene skal gi null og niks. (Selvsagt bør ens overbevisning egentlig veie tyngre enn gaver, men dette er tross alt barn i skolepliktig alder.)

Anonymous poster hash: 0ddf0...6f8

[AnonymBruker]

I en annen tråd her forteller en far at de har tenkt at de skal feire konfirmasjon for en 9. klassing uten at han har tenkt å følge hverken det religiøse eller det humanetiske undervisningsopplegget, eller ha seremoni. De skal rett og slett bare ha en fest, der det (antageligvis) er forventet at familien kommer med gaver i samme størrelsesorden som dem som er konfirmert. Og kaller det en konfirmasjonsfest. Oppleggene som var tilgjengelig, "passet ham ikke" så da så. Jeg har aldri hørt om noe slikt før, og jeg tenker at tusenlappen min i en konfesetting skal i det minste være en belønning for å ha gjennomført programmet, enten det er religiøst eller humanetisk. Dette de holder på med der, minner om å få ukelønn for å stille opp til frokost. Seriøst - er dette på vei inn som et tredje alternativ, eller er det rimelig sært...?

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=926244

Nå skal jo ikke du i denne "konfirmasjonen" og du skal heller ikke gi gave, så ser ikke hvorfor du gidder å bry deg eller gjøre dette til en kampsak. Respekter at andre gjør hva de vil, så kan du gjøre hva du vil uten å putte nesa de oppi hva andre gjør hele tiden. Det må da være det samme for deg om de har fest for å feire denne overgangen, borgerlig, kirkelig, human etisk, bar mitzvah, regnbuefest eller hva som helst. Andres liv, deres problem, altså IKKE ditt!

Anonymous poster hash: e8c63...49b

[AnonymBruker]

AB over: dette er et diskusjonsforum. Da hender det at folk diskuterer. Hvis svaret på alt skal være "pass dine egne saker", så faller hensikten litt bort

Mitt ene barn ønsket verken en kristen eller human-etisk konfirmasjon. Løsningen for vår del var å feire attenårsdagen hennes på en litt flottere måte, og noe større gaver (å skippe konfirmasjon betyr færre gaver, men det blir likevel feil hvis de to som konfirmerte seg fikk bunad, og ikke hun som lot være).

Men hun måtte da vente noen ekstra år, og det ble jo ikke like mange smågaver fra andre som det er til en konfirmasjon. Men det var helt i orden for henne, og jeg synes selv denne løsningen ivaretar de fleste hensynene. Hun ble ikke "straffet" for å ikke ha konfirmasjon, men vi lot heller ikke som om det var en konfirmasjon. Hun fikk kanskje ikke på krona like mye, men hun slapp å følge et opplegg hun ikke kunne stå inne for. De to søstrene konfirmerte seg kristent ut fra egen overbevisning.

Å ha en konfirmasjonsfest for en 15-åring uten noe som helst opplegg i forkant ville jeg ikke gjort.

Anonymous poster hash: 2183c...ca8

[AnonymBruker]

AB over: dette er et diskusjonsforum. Da hender det at folk diskuterer. Hvis svaret på alt skal være "pass dine egne saker", så faller hensikten litt bort Mitt ene barn ønsket verken en kristen eller human-etisk konfirmasjon. Løsningen for vår del var å feire attenårsdagen hennes på en litt flottere måte, og noe større gaver (å skippe konfirmasjon betyr færre gaver, men det blir likevel feil hvis de to som konfirmerte seg fikk bunad, og ikke hun som lot være). Men hun måtte da vente noen ekstra år, og det ble jo ikke like mange smågaver fra andre som det er til en konfirmasjon. Men det var helt i orden for henne, og jeg synes selv denne løsningen ivaretar de fleste hensynene. Hun ble ikke "straffet" for å ikke ha konfirmasjon, men vi lot heller ikke som om det var en konfirmasjon. Hun fikk kanskje ikke på krona like mye, men hun slapp å følge et opplegg hun ikke kunne stå inne for. De to søstrene konfirmerte seg kristent ut fra egen overbevisning. Å ha en konfirmasjonsfest for en 15-åring uten noe som helst opplegg i forkant ville jeg ikke gjort. Anonymous poster hash: 2183c...ca8

Det med å feire 18-års dagen på en litt mer høytidlig og flottere måte syns jeg er et veldig godt alternativ når vedkommende ikke ønsker å bli konfirmert.

Mye bedre enn å bare "innkalle" til et selskap på konfirmasjonstiden og forvente å få gaver for ingenting.

Anonymous poster hash: cf9fd...8be

[AnonymBruker]

Jeg synes et av svarene i denne tråden var beskrivende:

"det blir som å be inn til bryllup uten å gifte seg", og det er det vel ingen som gjør?

Min mening:

Hold gjerne en fest for å markere avslutningen av barndommen, men kall spade for en spade, det er ikke en konfirmasjon.

Anonymous poster hash: 0a485...eba

[AnonymBruker]

Fokuset er vel forskjellig. For deg er det viktigst at ungene skal "lide seg gjennom et opplegg" for disse pengene, for meg er det viktigst å ikke sette ungene i en situasjon hvor de faker interesse for religion/livssyn for å vinne penger. Så lenge det ikke finnes nøytrale opplegg skjønner jeg godt at folk vil kompensere. Å kalle det "konfirmasjon" er det eneste jeg stusser på her.

Anonymous poster hash: 88aa2...f1a

[AnonymBruker]

Konfirmasjon betyr å bekrefte eller å stadfeste. Hva man vil bekrefte eller stadfeste får være opp til den enkelte.

Jeg vil påstå at de fleste som bekreftet dåpsløftet gjør det pga. gavene og pengene. Er det da riktig at ungdommen skal få materielle goder og penger for å stadfeste en kristen tro de ikke egentlig er tilhenger av?

Anonymous poster hash: 4f65a...950

[Biloba]

Det er ikke en konfirmasjon, men det kan jo likevel være et ønske om en fest som en overgangsrite. Fra gammelt av markerte konfirmasjonen også at man fikk mer ansvar og friheter som en voksen når man var konfirmert. Det er veldig stor forskjell på en dåp og en navnefest også, i mening bak hva som feires. De fleste som ikke er aktivt religiøse ser nok på disse dagene som en feiring av barnet/ungdommen, heller enn som en feiring av personens religiøse ståsted.

[AnonymBruker]

Her er det et krav å følge et undervisningsopplegg og ha en sermoni for å kalle det konfirmasjon.

Og barna må kunne stå for det de har valgt, men de kan selvfølgelig velge fritt hva de vil..

Anonymous poster hash: 67322...1a4

[AnonymBruker]

Jeg ønsket heller ikke å konfirmere meg og jeg forventet hverken fest eller gaver, men allikevel ønsket mine besteforeldre å feire dette, så de lagde i stand en liten fest med gaver og kalte det nonfirmasjon.

Anonymous poster hash: c8f80...487