Hvordan er det å bo i utlandet?

[Gjest Reza08]

Noen som har bodd en stund i utlandet her? Synes det er interessant med slike historier om folks opplevelser som fastboende i et annet land. Hvordan opplevde du å bo i det landet du bodde i? Var det store kulturelle forskjeller i forhold til Norge?

[Miklo Velka]

Jeg har bodd i utlandet i fem år, og er ikke fristet av å flytte til Norge igjen. Det er en del forskjeller, blant annet språk og kultur, selv om jeg bor i et land i det vestlige EU. I tillegg så er det mange som synes det er tøft å forlate og bo langt fra familie og venner, men for meg går det fint. Man må være tøff for å ta et slikt valg, og man må ofte være enda tøffere for å komme seg gjennom tunge tider, som vil komme før eller siden.

[AnonymBruker]

Flyttet til utlandet da jeg var 19. Er nå 31 og vil ikke tilbake til Norge. Bodd i to forskjellige land siden jeg flyttet.

Anonymous poster hash: 71a1b...8f7

[Hu i byen]

Tungt å bo langt unna familien, i tillegg er det noe tidsforskjell slik at det ikke helt klaffer med å ringe på Skype siden de har lagt seg eller er på jobb osv.. Så jeg er ofte våken på ukristelige tider for å ringe "hjem" :-)

Synes det er stor forskjell fra Norge, mye spisse albuer, mye "klare seg sjøl", mange tungvindte systemer og byråkrati. Lite fri, mye arbeidsledighet og mye fattigdom selv blant de som jobber fullt, lange arbeidsdager.. Ikke så opptatt av kvinners rettigheter, veldig vanlig at damene er hjemme med barn for eksempel, ikke at det nødvendigvis er negativt, men det finnes da masse damer med høy utdannelse som kommer utenfor arbeidslivet i MANGE år, og som er akterutseilt og blir arbeidsledige når barna er store..

[Jessica!]

For meg var det en kjempeopplevelse som jeg har tatt med meg i hjertet for alltid. Kan gjerne tenke meg å gjøre noe sånt igjen. Dagene var ulike her hjemme, blant annet vet at ting ikke var så klokkebundet og A4 som her hjemme. Det var mye gjestfrihet, og jeg likte følelsen av å være innflytter.

[AnonymBruker]

Har bodd lengre perioder i to land. Det første var på andre siden av verden, altså langt fra familie og venner. Hadde ikke noe problemer med det i det hele tatt, trivdes godt på egenhånd og snakket sjelden med familie. Var et engelskspråklig land, uten store kulturforskjeller, men nok til at jeg ble utfordret og vokste ganske mye på det. Bor for tiden i et annet engelskpråklig land, mye nærmere hjemme, og trives der også. Er rett og slett veldig uavhengig og føler ikke behovet for å ha familien rundt meg konstant.

Tenker TS på å flytte utenlands? Gjør det!

Anonymous poster hash: 032b8...8eb