Jeg har lyst på et barn til, det har ikke han. Erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg har lyst på et barn til. Vi har til sammen seks barn fra før.

Før vi ble sammen og i begynnelsen av forholdet var jeg veldig bestemt på at jeg var ferdig. Han er også ferdig med å få barn. Vi har tullet litt med å få en til, men for meg har det nå blitt et reelt ønske. Han er mitt livs kjærlighet, jeg har lyst til å få et barn sammen med ham, jeg har lyst til å gå gravid en gang til, jeg har lyst til å oppdra et barn til.

Har noen vært i lignende situasjon? Noen tips til hvordan ta opp dette? Eller er det bare egoistisk, slik at jeg bare bør la det ligge og slå det fra meg?

Sønnen hans sa forrige dagen at han ikke trengte flere søsken, og når han svarte ham at det ikke er opp til sønnen å bestemme det kjente jo jeg et glimt av håp med en gang *flirer*

Anonymous poster hash: d6605...46e

[kvinneguide]

Jeg har lyst på et barn til. Vi har til sammen seks barn fra før.

Før vi ble sammen og i begynnelsen av forholdet var jeg veldig bestemt på at jeg var ferdig. Han er også ferdig med å få barn. Vi har tullet litt med å få en til, men for meg har det nå blitt et reelt ønske. Han er mitt livs kjærlighet, jeg har lyst til å få et barn sammen med ham, jeg har lyst til å gå gravid en gang til, jeg har lyst til å oppdra et barn til.

Har noen vært i lignende situasjon? Noen tips til hvordan ta opp dette? Eller er det bare egoistisk, slik at jeg bare bør la det ligge og slå det fra meg?

Sønnen hans sa forrige dagen at han ikke trengte flere søsken, og når han svarte ham at det ikke er opp til sønnen å bestemme det kjente jo jeg et glimt av håp med en gang *flirer*

Anonymous poster hash: d6605...46e

Da svarer jeg som et annet innlegg her inne, alle forhold må ikke bekreftes med barn.

Høres romantisk ut med et kjærlighetsbarn men hvorfor sju barn?!

[AnonymBruker]

Så mye unger, er du ekstrem samler?

Anonymous poster hash: e6f8f...625

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal avfeie sønnens ønske her. Et nytt barn her vil gå utover de andre seks.

Anonymous poster hash: c7424...58f

[AnonymBruker]

De skal opp og fram i verden også. Så dere har vel nok sku en tru....

Anonymous poster hash: 184dc...cbe

[Ophelina]

Enig i det dere sier.

[AnonymBruker]

Ja, det er nok best å la det fare. Takk.

TS.

Anonymous poster hash: d6605...46e

[AnonymBruker]

Hvis du og mannen ønsker og har kapasitet til det er det jo bare å kjøre på. Selv kan jeg ikke forstå det behovet. Hva med å fokusere på å følge opp de dere har? Disse barna har jo tilogmed sagt at de syns det er nok.

For min del vil jeg kun ha barn med en mann. Uansett hvor mye du elsker denne nye, vet man aldri hvordan ting endrer seg med tiden. Vil du avansere det hele med et barn her og? Kos dere sammen i stedet er mitt råd;)

Anonymous poster hash: c572f...e59

[AnonymBruker]

To tanker her:

1. Hvordan fungerer hverdagen deres slik det er nå, med seks barn? Er alt et evig kaos hvor dere ikke har tid og kapasitet til noe annet enn å overleve også denne dagen, eller har dere mer struktur og overskudd enn som så? Har dere lite oppmerksomhet og tid til hvert av barna og lite mulighet til å pleie forholdet, eller har dere muligheten til å følge opp både liten og stor? Er økonomien supertrang eller litt mer romslig? Er hjemmet fullt av frustrerte, sinte barn/tenåringer som bare lager bråk fordi det allerede er knapt med tis og oppmerksomhet, eller er det er roligere/vennligre stemning? Det er jo ikke bare ønsket om et barn som bør være på plass, men også rammene rundt det.

2. Det skader jo faktisk ikke å spørre ham. Bare ikke legg det frem som at su VIL og SKAL ha et barn til, men at tanken har slått deg og at du lurer på hva han synes.

Anonymous poster hash: 0a704...585

[AnonymBruker]

Jeg vet om et par der hun hadde tre barn, han hadde tre barn, og så begynte hun å mase om ett til, felles. For dem ble det hele forskjellen Fra å være en familie delt i to ble de smidd sammen over den lille gutten som alle var i slekt med (de tidligere barna var ganske store). Men det var dem, det trenger jo ikke bli sånn hos dere.

Jeg synes du skal gjøre det klart at du faktisk tenker alvorlig på en til. Samtidig som du har respekt for hans ønske hvis han sier nei.

Anonymous poster hash: d0d41...345

[AnonymBruker]

Jeg har bare ett barn, men har til tider ønsket meg ett til. Samboer ønsker ikke det (han har en datter fra før). At han ikke ønsker flere har gått innpå meg, men jeg har jo måtte akseptere hans ønsker. Og nå som barnet vårt snart er tenåring er jeg glad det ikke ble flere, deilig når barna begynner å bli store Så skjønner følelsen, men den forsvinner etter hvert.

Anonymous poster hash: ab30e...d2a

[AnonymBruker]

Vi har tid til et barn til, og råd til det. Det er nettopp denne todelingen av familie jeg kjenner på tror jeg, som en annen her nevner.

Men jeg vet vel hvor dumt og egoistisk det er uansett, siden jeg kvier meg for å ta det opp. Han er livredd for å bli latt i stikken en gang til etter å ha fått barn. Jeg har opplevd vold og er nok sugen på barn med en jeg vet elsker meg og aldri ville gjøre meg noe.

Ts

Anonymous poster hash: d6605...46e