Kommunikasjonssvikt

[AnonymBruker]

Ikke som en misforståelse, kommunikasjonen svikter bare fullstendig.

Prøver det å bli sagt noe, så blir det sagt på en måte som vil bli oppfattet feil og havne i dårlig jord, men samtidig er det veldig bevisst også fordi det er ikke ønskelig å si det på noen andre måter.

Det holder man seg for god for. Det er viktigere å være stolt når dagen er omme, enn å kunne ha forståelse for den andre og dens ønsker. Den andre er jo urimelig, selvfølgelig, det avhenger bare på hvilket perspektiv det er ønskelig å se det fra.

Og med tiden blir det sagt mindre og mindre. Man får selvfølgelig ikke den responsen man ønsker og det påvirker jo en selvfølgelig nok til å ikke ha lyst å prøve videre for å se hvordan andre avslag det er mulig å få.

Finnes det en interesse for å ordne opp i svikten? Hvem vet. Ut i fra de diskré forsøkene på å oppnå noe, kan det indikere at det er, men det er ikke nok interesse der til å gjøre noe med det.

Det er mer sannsynlig at det bare er nok interesse til å, gidde å være med på hva enn fra den andres initiativ, noe som aldri vil komme når begge er sådan like uinteressert.

Og jeg regner i grunn med at det ikke finnes noen med erfaring rundt med lignende.

Men angående kommunikasjonssvikt. Når det bare svikter totalt.

Er det noe som kan gjøres? Er det noe som bør gjøres?

Anonymous poster hash: f03d7...983

[Gjest made4u]

Ingen tvil om at mange går i det samme mønster om og om igjen, da kommer man i alle fall ingen vei. Skal man komme noen vei med kommunikasjonssvikt så tenker jeg at partene som kommuniserer dårlig gjensidig må forsøke å kommunisere annerledes, det finnes svikt hos både avsender og mottaker dersom det kommuniseres dårlig og således ser jeg det som viktig at begge parter må bidra for bedre kommunikasjon. Lett er dog slikt aldri...

[AnonymBruker]

Oi, et fornuftig svar, jeg forventet ikke det.

Høres ut som du har mye rett i det du sier, dette mønsteret vi har havnet i er ikke spesielt lovende, men jeg tror ikke det noensinne har vært tanken at det skulle føre noen vei heller. Eller kanskje det har, om senderen bare klarte å forestille seg den responsen som var ønskelig, så kan det jo kanskje se ut som de gjorde det med gode intensjoner for å komme seg noen vei. Men alene da gjerne, siden det ikke ble tatt hensyn til den andre parten likevel.

Og joda, det er nok svikt hos både mottaker og sender og begge har vært innforstått med det i en lang tid vil jeg tro, ingenting er blitt forandret av den grunn. Det har nok bare fått begge til å sitte seg ekstra godt til rette med sitt, slik at det blir enda mindre interesse hos begge for å forsøke å kommunisere annerledes.

Og lett er selvsagt ikke. Burde det være det? Hadde det vært lett, så hadde det vel ikke vært noe særlig gevinst heller?

ts

Anonymous poster hash: f03d7...983

[Gjest made4u]

dette mønsteret vi har havnet i er ikke spesielt lovende, men jeg tror ikke det noensinne har vært tanken at det skulle føre noen vei heller. Eller kanskje det har, om senderen bare klarte å forestille seg den responsen som var ønskelig, så kan det jo kanskje se ut som de gjorde det med gode intensjoner for å komme seg noen vei. Men alene da gjerne, siden det ikke ble tatt hensyn til den andre parten likevel.

Alle har vi vel våre forventninger til andre når vi kommuniserer, tidvis møter den andre part oss ikke på disse forventningene og man får en annen respons enn den man ønsket seg. Dette trenger ikke alltid å skyldes manglende vilje til å vise hensyn fra den andre part, snarere tvert imot kan det være kommunikasjonsformen som er feil.

Selv enkle budskap kan kommuniseres dårlig, man ser jo tidvis folk skrike til hverandre og ironisk nok er det slik at dess høyere dem skriker til hverandre jo mindre hører dem av hverandre. Det trenger ikke en gang være høylytt for at man ser at to parter prater til veggen når dem prater til hverandre, sett utenfra er det enkelt å se at partene snakker til hverandre og ikke med hverandre. Det virker som om parter legger fra seg all sunn fornuft og blir tverr i så stor grad at det overstiger grensen til det banale i slike tilfeller.

Hvis parter virkelig har viklet seg inn i dårlig kommunikasjon så mener jeg at det ikke alltid kan reddes, i så fall kommer det an på hvor ille det er da det jo finnes grader av dårlig kommunikasjon.

[AnonymBruker]

Det kan jo være kommunikasjonsformen er feil. Det kan være så mangt som er årsaken til dette, men at det bare er kommunikasjonsformen som er feil er ikke riktig. Fordi det har blitt uttrykt hva det menes om kommunikasjonsformen, likevel er det den eneste som blir prioritert, og det hadde det nok blitt uavhengig av hva noen syntes om kommunikasjonsformen. Og når det likevel fortsetter slik så er det konsekvent på manglende vilje av å vise hensyn. Manglende vilje generelt er det ikke, fordi det har ikke blitt forsøkt annet enn å iherdig prøve å vedlikeholde den samme kommunikasjonsformen.

Det blir litt som når en person ditcher partneren på ferietur i noen uker og etterpå forteller om hvordan det egentlig ble tenkt og at vedkommende tenker jo egentlig på diverse hensyn til partneren, det er bare handlingene som sier det motsatte. Men hvem bryr seg om hva som blir tenkt i lignende situasjoner? Handlingene forblir de samme, vedkommende bryr seg ikke selv om tankene sine engang. Altså, bryr seg ikke nok, til å gjøre noe annerledes.

Og det er jo stor forskjell på det å prate med og å prate til noen. Den kan jo passe ganske bra, men det avhenger jo på litt på hvordan en tolker det. For å være sikker på om jeg forstår deg riktig, kan du ikke utdype litt hva du mener med det?

Hvordan prater du selv med noen, og når prater du bare til noen?

Betyr temaet det blir snakket om noe særlig, spiller det noen rolle om det snakkes om noe begge har innsikt i eller om det bare er tomprat som når det snakkes om været f.eks?

Det finnes helt klart mange grader av dårlig kommunikasjon uansett og om den kan reddes er det selvsagt ikke så godt å spekulere i, det spørs jo bare på de involverte og om det som er blitt gjort frem til nå er noe som vil fortsette eller ei, og hvor lovende en skal tenke omstendighetene er evt. Og personlig har jeg aldri vært borti en dårligere kommunikasjon, som ble gjort så dårlig med viten og vilje.

ts

Anonymous poster hash: f03d7...983