Hvordan oppfatter du ulike nasjonaliteter? (de sinte, de sure, de sprudlende og glade osv)

[AnonymBruker]

Dette er ikke for å virke diskriminerende/rasistisk. Men har dere merket at utlendinger ofte oppfører seg en del annerledes enn oss norske, men så er de gjerne ikke slik som vi oppfatter de?

Jeg jobber på sykehjem. Og på sykehjem, er det jo ofte mange nasjonaliteter. På min arbeidsplass er det spesielt mange fra Sri-Lanka, India, Fillipinene og Øst-Europa. Det er også noen fra Spania og diverse land i Afrika.

Jeg jeg har lagt merke til dette (ikke alle, men mange av de fra disse landene):

Fillipinerne:

De er veldig effektiv, men kan virke litt sure. De misforstår lett og det oppstår derfor oftere konflikter med de. De gir også lett opp hvis de ikke får til noe (feks når de ikke klarer å høre hva pasienten sier eller ikke selv klarer å formulere seg riktig slik at pasienten svarer på det han/hun skal). Ellers er de i overkant opptatt av vasking. Men det er jo mulig det er fordi de er vant til det i sitt hjemland/jeg vet at flere av de har jobbet som renholdsarbeidere tidligere.

Sri-Lanka/India (oppfatter de som ganske like i væremåten):

Himler mye med øynene. Mulig det ikke er for å være frekk, men for å poengtere noe. Men selv synes jeg jo at det virker litt frekt. De er ofte veldig flink faglig, og mange har lyst til å komme seg videre (utdanning, ta kurs ol.). De kan virke ganske bestemt og sier ting som "sitt", "kom her nå", "ikke gjør det!", "NEI!" ol. Og dette til demente pasienter som gjerne blir lett skremt. Men noen ganger har jeg oppfattet det som effektivt, fordi noen pasienter faktisk hører etter da og gjør som de sier. De fra India/Sri-Lanka er mindre opptatt av hygiene. De oppfatter feks. ikke at det er uhygenisk å bruke ringer, smykker, arbånd ol. på sykehjem. Ellers kan de virke bestemt og si ting som minner om at "slik er det, og slik skal det gjøres", uten å gi rom for andres tolkninger.

Øst-Europeere:

Kan virke sure, og smiler lite. Men blir man først kjent med de så er de ofte veldig hyggelige. De bruker mye ironi for å være morsom, men det er ikke alltid lett å forstå, og der og da kan ting føles som kritikk. De er veldig opptatt av mobilen sin, og sjekker den ofte, selv om de er på jobb. Mange tar ikke hensyn til at pasientene ikke alltid forstår det de sier, og de gir da lett opp. Flere er også veldig opptatt av å "fjonge" seg på jobb (rette på sminken ol.). Øst-Europeere snakker veldig ofte sitt eget språk med de andre fra samme land på jobben. Utrolig irriterende.

Spanjoler:

Kan virke stresset. De stresser mye med å få ting unnagjort, selv om de har god tid (altså "lager" stress"). Bruker mye kroppsspråk som til tider kan oppfattes som kritikk, men noen ganger er kroppsspråket/bevegelsene bare hysterisk morsomt.

Afrikanere:

Her er det "to grupper".

Gruppe 1: De som er sprudlende og glad hele dagen, selv om det er travelt og mye å gjøre. De er morsom og bidrar til at alt ikke skal være så forbanna seriøst hele tiden. De er opptatt av å bli kjent med både kollegaer og pasienter og hører mer enn gjerne på dine historier, og de liker veldig godt å fortelle historier fra sitt hjemland.

Gruppe 2: Veldig omsorgsfulle, men de gjør ikke mer enn de må. De setter seg mye ned fordi de er "slitne" og må ha "pause". Her er det ikke snakk om å pynte skivene litt, for det holder med en tynn osteskive som ikke dekker skiven. De bryr seg ofte veldig om kollegaene, men de blir "sliten" av pasientene. I stedet for å prøve å finne ut hva "problemet" til pasientene er, så sier de heller "nå må du holde opp" eller "nå må jeg kjøre deg inn på rommet".

Dette gjelder selvfølgelig ikke alle! Og grunnen til at jeg oppfatter de slik, kan godt være fordi jeg ikke kjenner de godt nok, språket blir et problem, og de er kanskje vant med noe helt annet i sitt hjemland.

Men jeg lurer jo på om noen av dere er enig med meg? Nå jobber jo jeg på sykehjem, og det kan jo hende de oppfattes helt annerledes på en annen arbeidsplass eller dersom man kjenner de på et personlig plan.

Fortell gjerne om din oppfattning av ulike nasjonaliteter!

Anonymous poster hash: abfc4...cf0

[AnonymBruker]

Jeg synes dansken er gjerrige og svensken autoritær tro.

Tyskeren roper når de snakker og nederlenderen er lang.

Anonymous poster hash: 58df8...ca9

[AnonymBruker]

Tyrkiske - blir du godt kjent med de, blir du behandlet som en nær venn, et familiemedlem.De vil stille opp for deg uansett.

Vietnamesiske - mye misunnelse og baksnakking, snakker mye dritt om hverandre, og vokter på så ingen skal få jobbe mere overtid enn dem.

Anonymous poster hash: 7fbef...ba7

[AnonymBruker]

Somaliere - snakker konstant i telefonen, snakker HØYT, går i rare klær og har 100 unger.

Engelskmenn - harry, bråkete, fulle, og full av kjønnssykdommer (de ligger på topp 10 faktisk).

Irer - koselige, gjestfri og morsomme. Til å stole på.

Brasilianere - utro, løgnaktige, feminine, obsessed med utseendet, glad i å lage drama.

Canadiere - kjempehyggelige og blide, verdensvant, sofistikerte og gjestfrie.

Anonymous poster hash: 4aac6...932

[AnonymBruker]

Dette er ikke for å virke diskriminerende/rasistisk. Men har dere merket at utlendinger ofte oppfører seg en del annerledes enn oss norske, men så er de gjerne ikke slik som vi oppfatter de?

Jeg jobber på sykehjem. Og på sykehjem, er det jo ofte mange nasjonaliteter. På min arbeidsplass er det spesielt mange fra Sri-Lanka, India, Fillipinene og Øst-Europa. Det er også noen fra Spania og diverse land i Afrika.

Jeg jeg har lagt merke til dette (ikke alle, men mange av de fra disse landene):

Fillipinerne:

De er veldig effektiv, men kan virke litt sure. De misforstår lett og det oppstår derfor oftere konflikter med de. De gir også lett opp hvis de ikke får til noe (feks når de ikke klarer å høre hva pasienten sier eller ikke selv klarer å formulere seg riktig slik at pasienten svarer på det han/hun skal). Ellers er de i overkant opptatt av vasking. Men det er jo mulig det er fordi de er vant til det i sitt hjemland/jeg vet at flere av de har jobbet som renholdsarbeidere tidligere.

Sri-Lanka/India (oppfatter de som ganske like i væremåten):

Himler mye med øynene. Mulig det ikke er for å være frekk, men for å poengtere noe. Men selv synes jeg jo at det virker litt frekt. De er ofte veldig flink faglig, og mange har lyst til å komme seg videre (utdanning, ta kurs ol.). De kan virke ganske bestemt og sier ting som "sitt", "kom her nå", "ikke gjør det!", "NEI!" ol. Og dette til demente pasienter som gjerne blir lett skremt. Men noen ganger har jeg oppfattet det som effektivt, fordi noen pasienter faktisk hører etter da og gjør som de sier. De fra India/Sri-Lanka er mindre opptatt av hygiene. De oppfatter feks. ikke at det er uhygenisk å bruke ringer, smykker, arbånd ol. på sykehjem. Ellers kan de virke bestemt og si ting som minner om at "slik er det, og slik skal det gjøres", uten å gi rom for andres tolkninger.

Øst-Europeere:

Kan virke sure, og smiler lite. Men blir man først kjent med de så er de ofte veldig hyggelige. De bruker mye ironi for å være morsom, men det er ikke alltid lett å forstå, og der og da kan ting føles som kritikk. De er veldig opptatt av mobilen sin, og sjekker den ofte, selv om de er på jobb. Mange tar ikke hensyn til at pasientene ikke alltid forstår det de sier, og de gir da lett opp. Flere er også veldig opptatt av å "fjonge" seg på jobb (rette på sminken ol.). Øst-Europeere snakker veldig ofte sitt eget språk med de andre fra samme land på jobben. Utrolig irriterende.

Spanjoler:

Kan virke stresset. De stresser mye med å få ting unnagjort, selv om de har god tid (altså "lager" stress"). Bruker mye kroppsspråk som til tider kan oppfattes som kritikk, men noen ganger er kroppsspråket/bevegelsene bare hysterisk morsomt.

Afrikanere:

Her er det "to grupper".

Gruppe 1: De som er sprudlende og glad hele dagen, selv om det er travelt og mye å gjøre. De er morsom og bidrar til at alt ikke skal være så forbanna seriøst hele tiden. De er opptatt av å bli kjent med både kollegaer og pasienter og hører mer enn gjerne på dine historier, og de liker veldig godt å fortelle historier fra sitt hjemland.

Gruppe 2: Veldig omsorgsfulle, men de gjør ikke mer enn de må. De setter seg mye ned fordi de er "slitne" og må ha "pause". Her er det ikke snakk om å pynte skivene litt, for det holder med en tynn osteskive som ikke dekker skiven. De bryr seg ofte veldig om kollegaene, men de blir "sliten" av pasientene. I stedet for å prøve å finne ut hva "problemet" til pasientene er, så sier de heller "nå må du holde opp" eller "nå må jeg kjøre deg inn på rommet".

Dette gjelder selvfølgelig ikke alle! Og grunnen til at jeg oppfatter de slik, kan godt være fordi jeg ikke kjenner de godt nok, språket blir et problem, og de er kanskje vant med noe helt annet i sitt hjemland.

Men jeg lurer jo på om noen av dere er enig med meg? Nå jobber jo jeg på sykehjem, og det kan jo hende de oppfattes helt annerledes på en annen arbeidsplass eller dersom man kjenner de på et personlig plan.

Fortell gjerne om din oppfattning av ulike nasjonaliteter!

Anonymous poster hash: abfc4...cf0

Herlig innlegg! 😂👌

Anonymous poster hash: 9df19...b15

[Gjest Elseby13]

Innlegget ditt gjorde meg glad, ts!

Virker som du har masse herlige kolleger og at du selv er flott!!