Delt bosted og 50/50-scenarier: hørt gjennom advokat

[AnonymBruker]

Har fått høre gjennom en advokat jeg kjenner som jobber mye med skilsmisser og barnefordeling og han kunne fortelle en del episoder fra sine møter med foreldre som hadde avtalt "delt bosted med 50/50".

De går som følger:

1) Far i sin uke svarte ikke mor på sms om hvordan barna har det. Far hadde tidligere spurt mor plutselig i hans uke om hun kunne ha barna (men på så kort varsel var hun ikke i byen akkurat da). De kjente ingen barnevakter og da faren sa "jeg får skaffe barnevakt?" klikket det for moren som ikke fikk svar fra faren ift hva han hadde gjort og hvor var barna?

2) Moren fikk tilslutt etter mange sms vite hvem faren hadde fått tak i som barnevakt og moren reiste dit så raskt hun kunne. Hun kjente ikke barnevakten og barnevakten ble "du kan ikke hente barna deres far har bedt meg om å være barnevakt så du må gå".

Moren presset seg på og hentet barna (som ville til henne og de kjente ikke barnevakten eller var trygg på denne).

Hva tenker andre: hadde virkelig moren "rett til" å bare hente barna fra en barnevakt selv om barna ikke kjente barnevakten så godt? I fars uker kan vel far gjøre som han vil?

Anonymous poster hash: 5ab5f...869

[Alantia]

Hmm.. Hvis jeg var denne moren hadde nok jeg også gjort dette. Far kan gjøre som han vil i sine uker, men å plassere ungene hele uken hos en person de ikke kjenner/føler seg trygg på hadde vært uaktuelt. Hadde de vært hos feks bestemor hadde jeg ikke hentet de.

[Alantia]

Dobbel post.

Endret 4. april 2015 av Alantia

[AnonymBruker]

En advokat har absolutt taushetsplikt.

Har en advokat fortalt deg dette så ikke bare bør men SKAL du varsle Advokatforeningens Disiplinærutvalg. Du finner adr. På sidene til advokatforeningen.

Og du sitter ikke på nettet og videreformidler slike ting! Om de er reele da, og ikke bare dikting fra din side.

Anonymous poster hash: bf4bd...dcb

[Gjest Blondie65]

Så den ene forelderen har "rett" til å sjekke hvordan den andre lever og intervenere dersom de ikke liker dette? Hvordan vet man at barna lider overlast? Hvordan vet man at far hadde andre muligheter enn denne barnevakten? Mor takket nei til å tre inn da hun ble spurt. Hvorfor har hun overprøvingsrett på denne måten?

Det er opplagt at barna vil til mor istedenfor å være med en barnevakt de ikke kjenner fra før. Og det var selvsagt ingen heldig situasjon far skapte her. Men er det sikkert at han hadde noe valg?

Hvis mor mener at far er generelt uansvarlig, hvorfor har far ansvar for barna 50 % av tiden? Hvis far ikke er i stand til å ta vare på sine barn 50 % av tiden, hvorfor velger han ikke en ordning med mindre tid som er mer håndterlig?

Det er mulig at mor kommer best ut av dette fordi hun grep inn til barnas beste. Men det kan likefullt være at hun nå har bidratt til å skape større avstand mellom far og barn ved å gripe inn slik uten at det var helt påkrevd.

[AnonymBruker]

En advokat har absolutt taushetsplikt.

Har en advokat fortalt deg dette så ikke bare bør men SKAL du varsle Advokatforeningens Disiplinærutvalg. Du finner adr. På sidene til advokatforeningen.

Og du sitter ikke på nettet og videreformidler slike ting! Om de er reele da, og ikke bare dikting fra din side.

Anonymous poster hash: bf4bd...dcb

Ja jeg håper virkelig ikke dette har skjedd! Da må vi få vite hvilken advokat dette er så vi kan holde oss unna de som bryter taushetsplikten!

Anonymous poster hash: d6216...11c

[AnonymBruker]

Hmm.. Hvis jeg var denne moren hadde nok jeg også gjort dette. Far kan gjøre som han vil i sine uker, men å plassere ungene hele uken hos en person de ikke kjenner/føler seg trygg på hadde vært uaktuelt. Hadde de vært hos feks bestemor hadde jeg ikke hentet de.

Det gjaldt en dag, ikke en uke.

Anonymous poster hash: 5ab5f...869

[AnonymBruker]

En advokat har absolutt taushetsplikt.

Har en advokat fortalt deg dette så ikke bare bør men SKAL du varsle Advokatforeningens Disiplinærutvalg. Du finner adr. På sidene til advokatforeningen.

Og du sitter ikke på nettet og videreformidler slike ting! Om de er reele da, og ikke bare dikting fra din side.

Anonymous poster hash: bf4bd...dcb

Advokaten har holdt sin taushetsplikt. Dette var typiske episoder han hører ofte om. Ingen navn, ingen detaljer.

Anonymous poster hash: 5ab5f...869

[AnonymBruker]

Så den ene forelderen har "rett" til å sjekke hvordan den andre lever og intervenere dersom de ikke liker dette? Hvordan vet man at barna lider overlast? Hvordan vet man at far hadde andre muligheter enn denne barnevakten? Mor takket nei til å tre inn da hun ble spurt. Hvorfor har hun overprøvingsrett på denne måten?

Det er opplagt at barna vil til mor istedenfor å være med en barnevakt de ikke kjenner fra før. Og det var selvsagt ingen heldig situasjon far skapte her. Men er det sikkert at han hadde noe valg?

Hvis mor mener at far er generelt uansvarlig, hvorfor har far ansvar for barna 50 % av tiden? Hvis far ikke er i stand til å ta vare på sine barn 50 % av tiden, hvorfor velger han ikke en ordning med mindre tid som er mer håndterlig?

Det er mulig at mor kommer best ut av dette fordi hun grep inn til barnas beste. Men det kan likefullt være at hun nå har bidratt til å skape større avstand mellom far og barn ved å gripe inn slik uten at det var helt påkrevd.

Tenker dette eksempelet kan illustrer en viss prodblematikk. Det handler ikke om at far er uansvarlig.

Det handler mer om at når mor og far har en slik avtale seg i mellom - kan en barnevakt nekte en forelder å hente sine barn?

I så fall under hvilken paragraf?

Kan en barnevakt ringe politiet og si "faren (eller moren) kom og hentet barna sine"?

Det er en slags problemstilling: til diskusjon!

Anonymous poster hash: 5ab5f...869

[Alantia]

Det gjaldt en dag, ikke en uke.

Anonymous poster hash: 5ab5f...869

Da kommer det ann på om dette var en person far kjenner og stoler på, og at han følte seg trygg på at ungene ville ha det fint de timene det gjaldt eller om dette var en typ barnevakt som har hengt opp lapp på butikken.

Ved førstnevnte situasjon ville jeg nok stolt på far, men fortsatt tatt en diskusjon senere ang at man kan gi et ordentlig svar på hvem ungene blir tatt vare på av og at man oppfører seg som voksene mot hverandre og svarer på sms'er ang barna.

Ved en helt ukjent barnevakt ville jeg nok sluppet alt og dratt rett dit. Ville også stilt meg tvilende til om far var skikket til 50/50 fordeling.

[Cassiuss]

En advokat har absolutt taushetsplikt.

Har en advokat fortalt deg dette så ikke bare bør men SKAL du varsle Advokatforeningens Disiplinærutvalg. Du finner adr. På sidene til advokatforeningen.

Og du sitter ikke på nettet og videreformidler slike ting! Om de er reele da, og ikke bare dikting fra din side.

Anonymous poster hash: bf4bd...dcb

for noe sprøyt, fortellingen er anonymisert og dermed ikke berørt av taushetsplikten.

[Cassiuss]

Tenker dette eksempelet kan illustrer en viss prodblematikk. Det handler ikke om at far er uansvarlig.

Det handler mer om at når mor og far har en slik avtale seg i mellom - kan en barnevakt nekte en forelder å hente sine barn?

I så fall under hvilken paragraf?

Kan en barnevakt ringe politiet og si "faren (eller moren) kom og hentet barna sine"?

Det er en slags problemstilling: til diskusjon!

Anonymous poster hash: 5ab5f...869

Syns ikke det. Dersom moren kom, fikk jo faren det som han ville. Faren burde bare opplyst til barnevakten hvem moren var, og da burde det være uproblematisk at moren hentet dem, så lenge barnevakten fikk lønn som avtalt. Dette handler jo bare om dårlig kommunikasjon mellom foreldrene.

[AnonymBruker]

Da kommer det ann på om dette var en person far kjenner og stoler på, og at han følte seg trygg på at ungene ville ha det fint de timene det gjaldt eller om dette var en typ barnevakt som har hengt opp lapp på butikken.

Ved førstnevnte situasjon ville jeg nok stolt på far, men fortsatt tatt en diskusjon senere ang at man kan gi et ordentlig svar på hvem ungene blir tatt vare på av og at man oppfører seg som voksene mot hverandre og svarer på sms'er ang barna.

Ved en helt ukjent barnevakt ville jeg nok sluppet alt og dratt rett dit. Ville også stilt meg tvilende til om far var skikket til 50/50 fordeling.

Her oppstår et nytt dilemma:

Hva om det oppdages underveis at Oops...kanskje pappaen (som er ordentlignog veldig glad i sine planlagte barn) kanskje ikke er skikket til 50/50?

For da har jo mor ingen retrett - eneste reelle alternativ er Familievernkontoret hvor det bare jattes og pjattes.

Mor kan jo ikke sette av kr 250.000,- til en stevning / rettsak basert på påstander som ikke lar seg bevise: da har hun tapt på forhånd.

Ergo: det er ingen utveier for mor enn å handle selv.

Anonymous poster hash: 5ab5f...869

[AnonymBruker]

Da kommer det ann på om dette var en person far kjenner og stoler på, og at han følte seg trygg på at ungene ville ha det fint de timene det gjaldt eller om dette var en typ barnevakt som har hengt opp lapp på butikken.

Ved førstnevnte situasjon ville jeg nok stolt på far, men fortsatt tatt en diskusjon senere ang at man kan gi et ordentlig svar på hvem ungene blir tatt vare på av og at man oppfører seg som voksene mot hverandre og svarer på sms'er ang barna.

Ved en helt ukjent barnevakt ville jeg nok sluppet alt og dratt rett dit. Ville også stilt meg tvilende til om far var skikket til 50/50 fordeling.

Tipper mange mødre i eksempelets situasjon har sagt i fra flere ganger om "vil at du skal svare på sms om barna" hvorpå faren sikkert sier "ja" men så gjør ha. Det likevel ikke av ymse grunner...

Anonymous poster hash: 5ab5f...869

[AnonymBruker]

Så den ene forelderen har "rett" til å sjekke hvordan den andre lever og intervenere dersom de ikke liker dette? Hvordan vet man at barna lider overlast? Hvordan vet man at far hadde andre muligheter enn denne barnevakten? Mor takket nei til å tre inn da hun ble spurt. Hvorfor har hun overprøvingsrett på denne måten?

Det er opplagt at barna vil til mor istedenfor å være med en barnevakt de ikke kjenner fra før. Og det var selvsagt ingen heldig situasjon far skapte her. Men er det sikkert at han hadde noe valg?

Hvis mor mener at far er generelt uansvarlig, hvorfor har far ansvar for barna 50 % av tiden? Hvis far ikke er i stand til å ta vare på sine barn 50 % av tiden, hvorfor velger han ikke en ordning med mindre tid som er mer håndterlig?

Det er mulig at mor kommer best ut av dette fordi hun grep inn til barnas beste. Men det kan likefullt være at hun nå har bidratt til å skape større avstand mellom far og barn ved å gripe inn slik uten at det var helt påkrevd.

Hele tiden er det underliggende spørsmålet:

1) hva er barnas beste?

2) hvem skal få avgjøre det?

Anonymous poster hash: 5ab5f...869

[AnonymBruker]

Advokaten har holdt sin taushetsplikt. Dette var typiske episoder han hører ofte om. Ingen navn, ingen detaljer. Anonymous poster hash: 5ab5f...869

Tar en utskrift av HI og sender Advokatforeningen som prinsippsak, så får de vurdere dette.

Anonymous poster hash: bf4bd...dcb

[AnonymBruker]

Så den ene forelderen har "rett" til å sjekke hvordan den andre lever og intervenere dersom de ikke liker dette? Hvordan vet man at barna lider overlast? Hvordan vet man at far hadde andre muligheter enn denne barnevakten? Mor takket nei til å tre inn da hun ble spurt. Hvorfor har hun overprøvingsrett på denne måten?

Det er opplagt at barna vil til mor istedenfor å være med en barnevakt de ikke kjenner fra før. Og det var selvsagt ingen heldig situasjon far skapte her. Men er det sikkert at han hadde noe valg?

Hvis mor mener at far er generelt uansvarlig, hvorfor har far ansvar for barna 50 % av tiden? Hvis far ikke er i stand til å ta vare på sine barn 50 % av tiden, hvorfor velger han ikke en ordning med mindre tid som er mer håndterlig?

Det er mulig at mor kommer best ut av dette fordi hun grep inn til barnas beste. Men det kan likefullt være at hun nå har bidratt til å skape større avstand mellom far og barn ved å gripe inn slik uten at det var helt påkrevd.

Juridisk sett og straffemessig og i forhold til en politibeslutning om barnevakten hadde ringt politiet og sagt "hjelp, barnas mor kommer for å hente barna sine":

Hvem får medhold her?

Kan moren bli arrestert for å hente sine egne barn?

Kan ikke mor og far få hente sine barn fra andre når de vil?

Neste problemstilling:

A) fars nye samboer har fått i oppgave å passe fars sønn på 3 år mens far er en ukenlands på jobb i "hans uke"

B) Mor kommer så og henter sin sønn!

C) Fars nye samboer ringer politiet og sier; "hjelp, mor kom og hentet sin sønn".

Hvem får medhold i en slik sak?

Anonymous poster hash: 5ab5f...869

[AnonymBruker]

Advokaten har holdt sin taushetsplikt. Dette var typiske episoder han hører ofte om. Ingen navn, ingen detaljer.

Anonymous poster hash: 5ab5f...869

Det stemmer.

Man vet ingenting om hvor i landet og advokaten fortalte med glimt i øyet på generell basis og fortalte det som i "dette kan være et typisk eksempel på hva man møter på" uten noen som helst detaljer. Umulig for både meg og andre å vite noe mer. Er kun eksempler og det er lov. Dessuten har denne advokaten integritet, ingen fare:)

Anonymous poster hash: 5ab5f...869

[AnonymBruker]

Tar en utskrift av HI og sender Advokatforeningen som prinsippsak, så får de vurdere dette.

Anonymous poster hash: bf4bd...dcb

Lolololol du skal sende dem ett screenshot postet på KÅGE?! Gleder meg til å høre svaret deres på det 😂😂

Anonymous poster hash: 52043...947

[AnonymBruker]

Noen som vil drøfte de ulike problemstillingene?

Hadde vært en interessant eksersis!

Spent på å høre fra debattantene

Anonymous poster hash: 5ab5f...869