Hvor(dan) vil DU begraves?

[Bokalven]

Kremasjon. Gjerne en spredning' date=' eller at asken blandes sammen med noe jord som benyttes som jordsmonn for et tre. Kanskje helst det siste.[/quote']

Sånn vil jeg også begraves. Helt i pakt med min religion er det også.

[Gjest gjest1]

Jeg er litt i tvil om jeg vil begraves eller kremeres, rent ut i fra et miljøvernperspektiv. Skal jeg begraves, skal jeg det være i en pappeske eller annet lettnedbrytbart materiale (spar meg for maghogny-kiste med silkefor og messinghåndtak.)

Men jeg ønsker IKKE å ha en gravstøtte eller å ligge på kirkegår/gravlund enten den er vigslet eller ei, så det blir vel helst kremering. Jeg liker ikke tanken på at mine etterlatte skal gå til en stein for å minnes meg. Kan de ikke minnes meg uten å se navnet og fødsels- dødsdatoen min på stein, så får det heller være med minnet mitt!

[Gjest StoreSky]

Et eller annet sted langt fra bilveier. Det er viktigst.

Et sted hvor du gjerne kan høre bier summe i fred.

Stenen kan se ut som den vil, men gjerne med påskriften:

"Nå er jeg intet sted, nå er jeg intet jeg.

Ga jeg deg noe med, lever jeg med i deg."

ÅÅÅÅ... Liiit lettrørt idag ja...

[Hilde]

Jeg er veldig enig med Arkana. Det var utrolig viktig for meg/oss å vite hvordan pappa ville ha begravelsen. Jeg vil kremeres, og begraves på samme kirkegård som besteforeldre og pappa. Men, siden familien min bor langt unna der jeg og samboer bor, så er det egentlig litt vanskelig. Om jeg skulle dø tidlig så vil jo både moren og søsknene mine + samboer gjerne ha mulighet til å besøke graven. Om jeg skulle dø av alderdom om en 50-60-70 år så blir det nok i nærheten av her jeg bor nå.

Og jeg vil ha "imagine" spilt i kirken, og trehvit kiste (ikke hvit). Jeg vil heller ikke ha sånn hvitt klede i kisten, men kun ha på meg mine egne klær.

Trodde ikke jeg hadde tenkt så mye over det her jeg, men det hadde jeg visst..

[Klips]

Men hva om man virkelig ikke bryr seg katten om hva som skjer, siden man likevel er død, burde man bare finne på noe da? Ta noe ut av løse luften? Eller bare si at de kan gjøre det som er vanligst?

Har aldri tenkt så langt som til at jeg burde ha noen formening om min egen begravelse for å hjelpe andre, hva man lærer...

(Ikke spydig ment, jeg ser det kan leses sånn, men jeg mener det, altså)

[Gjest petzl]

Det spiller - på dette tidspunktet - liten rolle.

[Gjest Madley]

Når jeg er død så er jeg død. Så da betyr det sikkert ikke så mye hvor/-dan jeg blir begravet.

Men jeg har bedt om at det ikke blir i statskirken.

[Maetzii]

Helt ideelt sett ville jeg funnet ut et par dager på forhånd at jeg snart skulle dø, så kunne jeg gått et sted i skogen og gjemt meg og dødd der. Under en busk eller stein eller noe laaangt fra folk.

Det er vel ikke særlig sannsynlig.. Så da får folk lov til å gjøre som de vil med meg. Men håper jeg ikke havner på en kirkegård. (faktisk høres det litt spennende ut å bli spist.. kan man kreve noe sånt i testamentet sitt?)

[Gjest gjest1]

Hvis jeg fikk bestemme helt selv, så ville jeg reise til havs når jeg kjente at jeg skulle dø, og så ville jeg bare kastet meg overbord. På den måten ville ungene mine slippe det peset med å ha en grav som skal stelles og holdes i orden i hytt og pine. Jeg skulle selvfølgelig skrevet et brev til dem i forkant og bedt dem leve livet sitt godt, og huske meg med latter og glede, fordi jeg tror at man går videre til ett eller annet.... og gjør man ikke det, så so what?

[-Fisken-]

Jeg vil kremeres.

Resten har jeg ikke tenkt på i det hele tatt.

[Nick Etmitt]

Jag bryr meg ikke så mye om hvordan jeg begraves, men er opptatt av omdømmet mitt. Når jeg dør håper jeg at folk vil si om meg: "Den fyren skyldte meg jammen mye penger."

[Gjest Anonymous]

Jeg vil kremeres hvertfall, men før det skal alt som kan brukes brukes (organdonasjon)

Mer vet jeg ikke - det med å strø utover og sånt blir kanskje trist for ungene?

[Gjest Embla s]

Jeg vil begraves på den måten som føles best for mine etterlatte. Ønsker de en grav å gå til/stelle, vil jeg begraves. Ønsker de ikke det, vil jeg kremeres og "spres for alle vinder", syns de det er ekkelt med kremasjon, vil jeg begraves "hel", etc. Hva som skjer med skallet mitt når jeg er død, er heldigvis ikke noe jeg må eller vil ta stilling til, og om jeg skulle ha noe ønske, må det som sagt, være til det beste for de etterlatte.

[Philosophia]

Jeg vil helt klart kremeres. Har gitt beskjed til mine nærmeste. Vil også donere organer hvis det skulle være aktuelt. Jeg er ikke kristen, men urnen min kan godt settes ned i familiegraven hvis de etterlatte føler det best. Har ingen spesielle ønsker for hva som skal skje under seremonien.

[Sita]

Jeg vil kremeres, det har jeg sagt ifra om...

[Maxine Grey]

Kremasjon, definitivt!

Helst ville jeg ha blandet asken min med asken til mitt døde barn. Men det holder å komme i nærheten, også.

OG:

Det er viktig at Evert Taubes vise "Så lenge skuta kan gå" blir sunget av full hals, om ikke i kapellet, så ved urnenedsettelsen.

OG:

Jeg har lyst til å si som Ferdinand Finne: "Champagne til mine gjester".

[Gjest Anonymous]

Kremasjon, definitivt!

Helst ville jeg ha blandet asken min med asken til mitt døde barn. Men det holder å komme i nærheten, også.

OG:

Det er viktig at Evert Taubes vise "Så lenge skuta kan gå" blir sunget av full hals, om ikke i kapellet, så ved urnenedsettelsen.

OG:

Jeg har lyst til å si som Ferdinand Finne: "Champagne til mine gjester".

Skal det synges av full hals ved urnenedsettelsen tror jeg du bør instruere folk i å øve inn sangen godt

Å synge av full hals er ikke noe vanlig ved urnenedsettelser. (sier jeg som er vant med å synge ganske så alene).