Hvor(dan) vil DU begraves?

[ivanka]

inspirert av tråden om minoriteter og gravferd, og det faktum at jeg selv tilhører en livssynsminoritet og føler jeg har lite på en kristen kirkegård å gjøre: hva vil du skal skje med kroppen din når du dør? kremasjon? begraves hel? hvis kremasjon, hva ville du foretrekke at skjer med asken din (her får du lov til å se bort fra hva lovverket tillater, siden sikkert ikke alle er helt oppdatert) hvis du vil kremeres?

for å begynne med meg selv: jeg synes kremasjon føles mest hygienisk... selv om jeg er død da, er det litt ekkelt med tanken på biller og mark og forråtnelse. bortsett fra det, blir det opp til familien, det er jo de som skal forholde seg til et evt gravsted, men ærlig talt hører jeg ikke hjemme på noen kirkegård og tenker at jeg helst vil ha asken av meg hivd på sjøen.

[Polly Ester]

Slik jeg føler det nå, så har jeg ingenting på en kirkegård å gjøre. Jeg vil kremeres og spres for alle vinder.

Men, det kommer veldig an på de jeg etterlater meg. Hvis de skjønner at jeg ikke er noe lettere å få kontakt med på en kirkegård enn å snakke til vinden, så får de faktisk avgjøre det selv.

Og så slipper de som er igjen å ha dårlig samvittighet fordi de har glemt å gå på graven å rydde og vanne blomster også.

Eller som et lite barn sa på kirkegården sammen med moren sin: "Er vi ferdige med å vanne oldefar nå?" (postet på barn og familie, tror jeg)

[Gjest bobob]

Jeg vil begraves ved siden av mannen min. Om det blir i urne eller i kiste er helt likegyldig for min del. Hva slags gravlund det blir i er heller ikke så nøye.

[Gjest TomKrus]

Kremasjon. Gjerne en spredning, eller at asken blandes sammen med noe jord som benyttes som jordsmonn for et tre. Kanskje helst det siste.

[Polly Ester]

For min del kan de godt bruke asken til å strø glatte trapper eller noe sånt... så kommer jeg til nytte, slik at gamle damer ikke sklir og brekker lårhalsen om vinteren...

[Arkana]

Jeg vil ikke kremeres og jeg vil bli begravet i min hjemby sammen med Pappa og besteforeldrene mine. Jeg er overhodet ikke kristen eller religiøs på noen annen måte, men der ikke på en gravlund som spesielt religiøs. Jeg er jo uansett død.

[Gjest GreenSky]

Har ikke gjort opp noen mening enda. Det eneste jeg vet, er at jeg ønsker å være naturen i Oslo et sted (Oslofjorden, eller en eller annen skog) og ikke på en kirkegård. Må vel bli kremert, da, for å ikke skremme vettet av folk. (litt morbid greeney-humor )

[Gjest Valhalla]

Hmmm tenk å bli levende begravet,det har skjedd mange ganger det. Foretrekker å bli levende brent jeg da

[Gjest GreenSky]

Hmmm tenk å bli levende begravet' date='det har skjedd mange ganger det. Foretrekker å bli levende brent jeg da[/quote']

Kjære Vallhalla, spørsmålet var hvordan vil du begraves. Tror de færreste vil begraves/brent levende, men.

[Gjest TomKrus]

Hmmm tenk å bli levende begravet' date='det har skjedd mange ganger det. Foretrekker å bli levende brent jeg da[/quote']

Etter å ha sett gjennom "Living Dead"-trilogien på kort tid, må jeg si meg enig i akkurat det.

[Gjest Starya]

Den bestemmelsen overlater jeg til de etterlatte, jeg har ingen preferanser. Jeg håper imidlertid bare at det tas hensyn til at jeg ikke er kristen.

[LarsLarsere]

For tiden heller jeg mot kremasjon. Så vil jeg kastes utover det vakreste jeg vet: sjøen. hvilket sted vet jeg ikke helt enda.

[Shagya]

Det har jeg ikke tenkt over, og egentlig har jeg ikke lyst til å fundere noe større over akkurat det heller.

Hva som skjer med meg den dagen jeg vandrer er ene og alene opp til de som er igjen uansett.

Men jeg føler ikke at jeg skal kremeres, men begraves på en kirkegård.

Det har ingen verdens ting med tro å gjøre.

Selv om det etter all sannsynlighet ikke blir slik (om jeg ikke skulle falle fra lenge før tiden), kunne jeg tenke meg å bli begravet på hjemstedet mitt, ved siden av den aller nærmeste familien.

[Arkana]

Jeg ser mange sier her, og i andre lignende debatter, at de ikke bryr seg med å ha ønsker for begravelse eller annet som finner sted etter at de er døde, det får de etterlatte finne ut av selv. Men for oss som faktisk har mistet noen nære er det faktisk viktig å ha en begravelse vi vet den døde ville satt pris på, at man respekterer deres ønsker. Det ER faktisk ikke uvesentlig for de gjenværende hvilke ønsker den døde hadde, og når man mitt i sorgen og evt sjokket skal planlegge en begravelse er det både trøst og hjelp i å ha noen små planer/idéer å bygge på.

[Pinocchio]

Et eller annet sted langt fra bilveier. Det er viktigst.

Et sted hvor du gjerne kan høre bier summe i fred.

Stenen kan se ut som den vil, men gjerne med påskriften:

"Nå er jeg intet sted, nå er jeg intet jeg.

Ga jeg deg noe med, lever jeg med i deg."

[Gjest Anonymous]

Jeg ser mange sier her' date= og i andre lignende debatter, at de ikke bryr seg med å ha ønsker for begravelse eller annet som finner sted etter at de er døde, det får de etterlatte finne ut av selv. Men for oss som faktisk har mistet noen nære er det faktisk viktig å ha en begravelse vi vet den døde ville satt pris på, at man respekterer deres ønsker. Det ER faktisk ikke uvesentlig for de gjenværende hvilke ønsker den døde hadde, og når man mitt i sorgen og evt sjokket skal planlegge en begravelse er det både trøst og hjelp i å ha noen små planer/idéer å bygge på.

Dette kan være både og. Dersom ikke kravene er for store er jeg enig med deg. Jeg synes ikke det er riktig å pålegge de pårørende ønsker som kan kreve for mye i dagene etter dødsfallet. Å ønske seg live band med sin musikk er et eksempel. Det å ønske seg en fancy gravstein som er veldig dyr er et annet.

For min del er det viktigste hvordan mine pårørende ønsker min begravelse. Jeg vil ikke legge for mange bånd på dem i den sammenheng. De vet godt hva jeg står for og jeg vil tro de klarer å lage en begravelse som blir god for dem. For seremonien er først og fremst for dem, ikke for meg.

Min bestefar ønsket lukket begravelse og at det ikke skulle være minnesamvær etterpå. Dette respekterte vi. Flere av dem som var glad i ham fikk ikke ta avskjed med ham, og de i familien som var samlet fikk ikke være sammen etter begravelsen. Jeg tror ikke det var slik han tenkte det da han formulerte ønsket, men det ble konsekvensen.

[Arkana]

Jeg tror nok ikke normale mennesker ville ha slike store krav til begravelsen sin, de fleste har nok mer ønsker i form av musikk, at begravelsen skal være så glad som mulig (så glad en begravelse kan være), om de vil ha en kristen begravelse eller ikke, kanskje et brev/en tekst som skal leses opp, om de ønsker bisettelse/begravelse, evt hvor de skal begraves, om asken skal spres noe bestemt sted osv osv. Små holdepunkter rett og slett som gjør at man føler at det blir en mer personlig begravelse, noe som passer til den som er død, en selvsagt uten å belaste pårørende mer enn nødvendig.

[Gjest 1111]

Det har jeg ikke tenkt så nøye over før, men er ikke troende, og har lyst til at det skal bli tatt hensyn til. det hadde vært fint å bli begravet ved siden av lillebror, men han ligger på kirkegården, så det er jeg ikke helt sikker på.

[Windy]

Jeg vil kremeres, men vil gravlegges blant familie, så det vil vel bli på en kirkegård - selv om jeg ikke er kristen.

Som framtidig "historiker" vil jeg dessuten at det skal finnes håndfaste bevis på min eksistens (som en gravsten)

[Sarabi]

Det bestemte jeg for mange år siden.. Hjem plassen til mamma har kirkegården på ei lita øy. Der er det en helt spesiell atmosfære, og laaaangt unna trafikk.

DER vil jeg gravlegges.

Foreløbig ønsker jeg ikke å kremeres, men det kan jo hende jeg venner meg til tanken når jeg blir eldre...