Mor som er ute etter å "ta" barnet

[AnonymBruker]

Jeg er en jente, 17 år, adoptert.

Det har seg sånn at jeg og min mor har utviklet et svært anstrengt forhold til hverandre. Hun irriterer seg over absolutt ALT jeg gjør, og bruker irritasjonen på å baksnakke meg til min søster. Jeg på min side pleier å avbryte samtaler og bare gå.

Men hovedproblemet er at hun så og si alltid er ute etter å "ta" meg. Ikke fysisk altså, men med å komme med uttalelser hun har "spart" på. Som hvor irriterende jeg er, hvor mislykket jeg er (blir sagt inndirekte), at jeg ikke er som andre osv. Dette er svært sårende, og har ført til at jeg rett og slett ikke har noe til overs med henne.

Jeg vet ikke helt hva jeg spør etter, men jeg blir bare så ufattelig lei meg. Hun bruker _enhver_ anledning hvor stemningen er presset, til å slenge dritt til meg.

Anonymous poster hash: d4fea...223

[Cassiuss]

Ikke lett for alle å være adoptert, men ikke nødvendigvis et problem heller. I ditt tilfelle kan du iallefall tenke deg i ditt stille sinn at "hun der har jeg iallefall ikke arvet noe fra" For hun oppfører seg jo ikke slik en god mor skal, all den tid du sitter med denne opplevelsen som du gjør. Men hva om du tar "the high road" og spør om en konstruktiv samtale, hvor du forteller henne hvordan dette oppleves fra ditt ståsted, og søker en forklaring på hvorfor hun prater slik? Kanskje du allerede har gjort det, men har du ikke, vil jeg råde deg til (KUN for din egen del) å gjøre et forsøk. Vær sterk, se henne i øynene og fortell henne hvordan det føles og oppleves. Ikke la henne (som er typisk kvinner/mødre) entre offerrollen. Forvent at hun kan ta en voksen og rasjonell samtale med datteren sin. Faktisk, med tanke alderen din kan du forvente at det er hun som er voksen, for du er det jo ikke enda.

Hennes reaksjon av en slik samtale vil nok fortelle deg alt du trenger å vite for hvordan du kan forholde deg til henne i fremtiden.

[Pink-Cat]

Det er ikke riktig av henne å snakke slik til deg.

Råder deg til å ta kontakt med barneverntjenesten for å få hjelp til å ordne opp, de kan bidra med råd og veiledning, invitere dere sammen til samtale osv.

Eventuelt kan du snakke med en annen voksen som du stoler på og som kan støtte deg hvis du skal ta dette opp hjemme selv.

[AnonymBruker]

Siden denne kritikken foregår indirekte (som du sa) så tror jeg kanskje at settingene blir blåst litt ut av proposjoner i ditt hode siden du er tenåring. Jeg er egentlig ganske overbevist om at moren din har en foreldrerolle ovenfor deg og du liker det ikke siden det kompliserer ting for deg nå som du er i opposisjon mot voksne.

Anonymous poster hash: bbf2a...128