Vet noen at dere prøver?

[AnonymBruker]

Vi velger å la det være vår lille hemmelighet. Hva med dere?

Anonymous poster hash: 6cb39...197

[appelsinjuice]

Forteller ingen. Dersom vi gjør det vil vi nok få spørsmål om hvordan det går, og terskelen for å fortelle det for tidlig dersom det klaffer blir lavere. Etter flere SA ønsker vi ikke at forhåpningsfulle blivende bestemødre skal glede seg og strikke barneklær på samlebånd dersom det blir nok en skuffelse.

[AnonymBruker]

Jepp, i vår vennekrets er det helt vanlig at alle vet alt

Syns det er helt uproblematisk, og er ikke masse mas av den grunn.

Anonymous poster hash: a2fc6...cf1

[AnonymBruker]

Sendt ut nabovarsel.

Anonymous poster hash: 9a0b3...903

[AnonymBruker]

Mime venner vet at jeg har sluttet på p piller og at vi ikke er mega forsiktig men forsiktig (type sikre perioder) og om det skjer er det greit. Men vi er ikke blitt aktivt prøvere før denne uken faktisk. Alle tror vi avventer pga ryggproblemer hos meg.

Jeg kommer ikke til å fortelle noen at vi prøver tror jeg. Om jeg ender med å gjøre det er det kun de aller nermeste. Svigerinne eller gode venner. Resten får vente til jeg er gravid. Familien får nok vite det tidelig men venner osv må nok vente ☺

Anonymous poster hash: b3d75...5b9

[Lilla-dings]

Har nettopp opplevd en MA i en graviditet som de nærmeste visste om. Spørsmålet etter MA'en ble selvsagt hva vi tenkte om veien videre. Vi har sagt at det kommer flere barn etterhvert, men at vi ikke vet når. Dette er jo igrunn sant, da vi aktivt prøver nå og ikke vet når det klaffer

[AnonymBruker]

Faren vet ikke om det en gang

Anonymous poster hash: b550b...6d9

[Biloba]

Fortalte det til noen, men ikke før vi hadde kommet så langt at vi hadde vært til fertilitetsutredning. Da ble det sagt pga direkte spørsmål og hinting, men jeg hadde også behov for å prate, og praktisk hjelp i forhold til noe av behandlingen.

[AnonymBruker]

Faren vet ikke om det en gang

Anonymous poster hash: b550b...6d9

huff da.

Anonymous poster hash: 6d496...514

[AnonymBruker]

De som det er et naturlig samtaleemne med vet det. Og det er egentlig en god del. Synes ikke det er noen problemer at folk vet det jeg. Ikke får jeg mye spørsmål som jeg synes er ubehaglige heller. Folk er veldig forsiktig med hva de sier Jeg tror faktisk jeg hadde synes det var mye mer ubehagelig å få spørsmålet "Skal ikke dere ha en til snart?" når det er det vi prøver på, og har prøvd på i over 1 år. Jeg mistet også i dødfødsel for litt over 1 år siden, og det vet jo selvfølgelig alle siden jeg var kommet langt i svnagerskapet, så det er vel helt naturlig at vi prøver. Og da gidder jeg ikke skjule det.

Anonymous poster hash: 327a4...eb2

[neon_sun]

Vi SKULLE holde kjeft om det, men jeg har likevel klart å si det til noen venninner og mamma.

[Gjest Haaploes]

Jeg klarer ikke helt å se for meg hvordan noe slikt ville blitt tatt opp i min vennegjeng. Sender man gruppemelding på Facebook, eller inviterer man til middag? Greit at man involveres i hverandres liv, men jeg tenker at det med barn(løshet) - både frivillig og ufrivillig - er en privat sak heller enn en personlig sak?

[AnonymBruker]

Bare søstera mi vet det. Men vi snakker kjeldent om det. Så det er ikke et stort tema med henne heller.

Andre søsken, familie og venner vet ikke og trenger ikke å vite noe på dette stadie.

Anonymous poster hash: db95b...5d1

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke helt å se for meg hvordan noe slikt ville blitt tatt opp i min vennegjeng. Sender man gruppemelding på Facebook, eller inviterer man til middag? Greit at man involveres i hverandres liv, men jeg tenker at det med barn(løshet) - både frivillig og ufrivillig - er en privat sak heller enn en personlig sak?

Jeg er ufrivillig barnløs. Det er på topp 10 av det vondeste jeg har opplevd. På ett år fikk jeg diagnoser, gikk gjennom flere ivf, over 8 mnd med hormonbehandlinger som gir meg bivirkninger, flere operasjoner og en ufrivillig abort.

Jeg er glad ingen har møtt meg med at det er min privatsak og mitt problem alene, og noe som ikke skal snakkes om.

Anonymous poster hash: 9d23e...93a

[Gjest Haaploes]

Jeg er ufrivillig barnløs. Det er på topp 10 av det vondeste jeg har opplevd. På ett år fikk jeg diagnoser, gikk gjennom flere ivf, over 8 mnd med hormonbehandlinger som gir meg bivirkninger, flere operasjoner og en ufrivillig abort.

Jeg er glad ingen har møtt meg med at det er min privatsak og mitt problem alene, og noe som ikke skal snakkes om.

Anonymous poster hash: 9d23e...93a

Det var leit å høre.

Når slike ting skjer blir det selvfølgelig en annen situasjon, da opplever du en livskrise. Det jeg ikke forstår er noen menneskers behov for å annonsere at de dropper prevensjonen, samt noen menneskers behov for å grafse i andres privatliv.

[Gjest]

Det var leit å høre.

Når slike ting skjer blir det selvfølgelig en annen situasjon, da opplever du en livskrise. Det jeg ikke forstår er noen menneskers behov for å annonsere at de dropper prevensjonen, samt noen menneskers behov for å grafse i andres privatliv.

Man trenger jo ikke "annonsere" noe for å kunne si at man prøver. I en viss alder er det veldig mange som hinter om barn, og da er det vel naturlig for noen å svare "ja, vi prøver" uten at det kan kalles for å annonsere noe.

Jeg syns ikke det er noe mer unaturlig å si til min beste venninne at vi sliter med å bli gravide, enn å fortelle henne at jeg mistrives på jobb. Begge deler er privat, men private ting kan deles det også, om man vil...

[AnonymBruker]

Vi har en treåring, og prøver på nummer to. Men siden jeg er 40 tar jeg ikke noe for gitt. Familien spør av og til om ikke vi skal ha en til, men da sier jeg at jeg er for gammel. Jeg har bare fortalt det til ei venninne som bor på en annen kant av landet, og som jeg ikke har felles kjente med. Pluss kusina mi som har opplevd flere SA og sliter med å bli gravid. Sånn at det ikke skal føles så sårt for henne dersom jeg annonserer en graviditet.

Anonymous poster hash: efb62...a85

[AnonymBruker]

"Alle" vet. Vi skal til forsamtale til ivf og la ut brevet på facebook :-)

Anonymous poster hash: b16ad...7ff

[Vanillalilla]

Jeg har bare sagt det til søstera mi så lenge. Typen klarte å røpe det til noen kompiser som nettopp har fått baby på hver sin kant - det er helt greit det. Han var bare litt gira og stolt, hehe :-)

Barn er et VELDIG naturlig samtaleemne i min omgangskrets siden "alle" er på etableringsstadiet nå.

Utenom det har jeg aldri holdt det hemmelig at jeg veldig gjerne ønsker meg barn, og siden jeg nærmer meg 30 snart regner jeg med de fleste forventer at det skjer noe ganske snart