Kjæresten sin sønn!

[AnonymBruker]

Dette er absolutt ikke et stort problem, men likevel noe jeg tenker en del på. Noen som har noen gode råd?

Jeg er kjæreste, ikke samboer, men en flott mann. Han har en sønn på nettopp syv år. Jeg har to gutter på åtte og snart ti.

Min kjæreste sin sønn kan rett og slett ikke snakke skikkelig, han klarer ikke uttale bokstaven "r". Som for eksempel, han snakket om skitrekket i forbindelse med påsken, det ble til skiklekket. Dette er jo forsåvidt greit nok, men det er fullstendig ikke-tema med pappaen hans. Han har aldri nevnt det, og er nok litt den typen som ikke ser feil med eget barn, kun med andres(og kanskje spesielt min eldste gutt) for en tid tilbake spurte jeg litt forsiktig om han får noe oppfølging på skolen i forhold til uttalelse og sånt. Da hogget han meg bare av med:hæ? Hva snakker du om, han har da ingen feil med uttalen? Det kokte ned til at han kunne være enig i at en sjelden gang, hvis gutten var veldig trett, kunne slurve litt med r'en. Jeg turde nesten ikke si noe, så jeg sa ikke mer enn det. Men er det automatikk i at skolen tar tak i dette? Han går i første klasse nå. Jeg tror ikke han blir ertet for det-men jeg er av den oppfatning at man skal prøve å luke ut de potensielle ting man kan bli mobbet for, i tillegg til at det er en talefeil rett og slett.

Min kjæreste er en flink pappa på mange måter, men har som sagt overhodet ikke evnen til å se noen feil med sin sønn. Og det er vel kanskje ikke så bra. Jeg vet ikke hva moren i dette tilfellet tenker om dette, men hun er en noe tafatt type som neppe griper tak i det. Tror jeg.

Ts

Anonymous poster hash: 98563...3d6

[Gjest Trolletrine]

Tror jeg hadde ymtet frempå om å få en henvisning til en logoped...men skjønner jo at dette tydeligvis er et ømt tema.

Jeg hadde hatt fokus på at det ikke skader å høre hva en logoped har å si. Sier logopeden at det ikke er noe å bry seg om, så er jo det kjempefint. Og hvis det er noe som bør tas tak i, så må det jo være greit å ta det nå mens gutten er så liten som han er. Samtidig ville jeg hatt fokus på at du nevner dette fordi du BRYR deg.

Ofte ser man det man vil, og står man for nærme, så er det ikke alltid like lett å se noe like objektivt som en som står litt "utenfor". Kanskje du har oppfattet noe faren ikke har, og da kan det i så fall være greit å sjekke det ut?

[AnonymBruker]

Sønnen til ei venninne av meg har talefeil. Han lesper, og snakker litt som hun Else Kåss Furuseth. Jeg spurte henne også litt forsiktig om det har vært snakk om å få noe hjelp til å rett opp i dette. Hun så helt bortblåst ut. Hæ? Sønnen hennes har vel ikke noen talefeil. Hehe. Jeg tror de bare ikke hører det selv, fordi de er så vant til det.

Gutten går nå på ungdomsskolen. *Rister på hodet*.

Anonymous poster hash: 0c249...b50

[AnonymBruker]

Ja, jeg skjønner ikke helt jeg heller. Det er jo så tydelig, og hvorfor ikke heller hjelpe enn å fornekte? Mine barn har spurt om hvorfor han sier sånn, så det er jo ikke som at jeg er den eneste. Men altså-fryktelig vanskelig å ta opp med han.

Anonymous poster hash: 98563...3d6

[AnonymBruker]

Noen flere innspill?:-)

Anonymous poster hash: 98563...3d6

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med ham om det på en vennlig måte. Ikke ta det opp veldig unnskyldende som i en "dette er ubehagelig"-tone, for det er det ikke.

Jeg gikk til logoped som liten, fordi jeg ikke klarte å si "s". Jeg husker det knapt nå, bare at det var et tema en kort stund og jeg fikk noen avtaler hos logoped. Så ble det bedre. Hele prosessen har jeg stort sett glemt, husker bare at jeg gikk på barneskolen og det ble en del av timeplanen. Barn synes ikke slikt er rart med mindre det blir en stor greie for foreldre. Og jo yngre man er, jo mindre underlig.

Kanskje faren er litt var for slike ting, kanskje har noen minner fra barndommen selv og nekter noe ved gutten som er "annerledes". Uttalefeil er virkelig blant de minste problemene et barn kan ha, og det synes jeg du kan understreke. Det er ikke vanskelig å endre, og verdt det.

Anonymous poster hash: 1ff25...753

[minister-mio]

R er vel av de siste lydene som faller på plass, og jeg mener å huske det regnes som aldersadekvat å ikke uttale r når man er syv år.

Han bør uansett få hjelp av logoped uavhengig av din mening om å luke ut ting man kan mobbes for (?) og farens fornektelse av talefeilen.

[sonush]

Hos min datter vr også R led ut talk som L, eks fargen rød ble til lød. Og bokstaven L forsvant der den hørte hjemme hen, altså blå ble til bå. Disse lydene vokser man som regel av seg, rundt tiden de starter på skolen. Det gjorde det også med min datter. Så dette kan enda endre seg.

[Jade]

Vår eldste hadde logoped (ikke pga r-lyd). Det hjalp utrolig mye! Og han synes det var kjempegøy å ta taxi fra barnehagen og gå til logoped.

Jeg tenker at far er så vant til å høre gutten, at han rett og slett ikke legger merke til det. Eller at det for han er et nederlag å få hjelp ikke alle andre trenger.

Endret 5. april 2015 av Jade

[AnonymBruker]

Har barn som går i førsteklasse. Læreren der sier at r-lyden kommer sent hos mange. Som skole tar de ikke tak i det før barnet er ferdig med tannfelling. For mange retter det seg da.

Jeg tror derfor det vil være klokt av deg å la saken ligge

Anonymous poster hash: 75c57...47b