Familielivet- er det verdt slitet?

[AnonymBruker]

Jeg er aldersmessig i den fasen av livet hvor de fleste begynner å tenke på familie (rundt 30). Selv er jeg mann, singel og har absolutt ingen forutsetninger økonomisk for et slikt ansvar. Men jeg tenker generelt her.

Personlig veier jeg frem og tilbake argumentene mot og for å ha en familie.

Jeg er usikker på om de positive er flere enn de negative. Du har et økonomisk ansvar, du skal følge ungene opp, vise kjærlighet og omsorg osv. Det er ikke dermed sagt at det går barna vèl her i livet. De kan alltids få alvorlig sykdommer fysisk eller psykisk, de kan havne i ulykker, begynne på stoff eller andre kriminelle gjerninger. Man vet aldri om barnet man blir et utskudd og problembarn. Selv om jeg er klar over at mye av ansvaret ligger på foreldrene.

Man må dedikere ca 20 år til barnet sitt, og i dagens samfunn er det ikke like lett å ha tid nok til barnet, eller kunne gi alt av ting barnet trenger. Man skal være passe tøff for å nekte dagens barn mobil, iphone eller hva det måtte være når de når skolealderen. Personlig får jeg nesten mark i magen av å se 8-åringer sitte bussen nedgravd i et nettbrett..

Det positive er, hvis alt går på skinner, at det gir en voldsom verdi i livet å ha barn. Jeg er ikke far, men tenker det at det ikke går an å være mer stolt av noe annet her i livet. Personlig har jeg jobbet i barnehage, og så absolutt verdien i det å ha barn. Barn kan være morsomme, herlige og sjarmerende som få andre.

Selv blir jeg ikke klok på om jeg vil ha barn, eller helst bare kunne tenke meg en slags "onkel"-rolle, der jeg slipper alt ansvaret. Nå er jo ikke dette noe jeg må ta stilling akkurat nå, både som singel og lite på stell i livet.

Hva tenker dere om det å få barn? Både de som er foreldre, frivillige barnløse og alle andre. Er det verdt all risikoen?

Anonymous poster hash: 8b047...4ca

[Jade]

For meg er det verdt slitet og verdt kosen. Jeg veide ikke for og i mot på forhånd, og hadde ikke som mål å "komme i pluss" med positive greier, men jeg bare "visste det" at nå var jeg klar. Heldigvis var mannen det også

[AnonymBruker]

Tja, hva skal man si...

Jeg står midt i den mest slitsomme småbarnstiden, med en 2,5 åring og en 5 åring, og det hender jeg angrer og lengter tilbake til tiden før barna kom...

Er til tider så sliten at jeg gråter meg i søvn i ren fortvilelse.

Og bekymringene for fremtiden, og alt man føler barna må ha, som man ikke har råd til.... Og alt som KAN skje.

Men alikevel er det sååå deilig med er ordenlig barnekos. Noen som helt spontant roper "jeg er glad i deg jeg mamma/pappa"

Barn som kommer løpende glad mot deg når du henter i bhg, og gleden i barnas øyne når det får oppleve noe spennende. Dette er ubetalelige ting.

Om det er verdt slitet vet jeg ikke enda, men håper jo det...

Drømmen er jo å oppfostre to velbalanderte, normalt oppegående mennesker, som kansje også kan hjelpe oss foreldre når vi blir gamle.

Men helt ærlig: Hadde jeg kunnet valgt omigjen nå, er jeg ikke helt sikker på at jeg hadde valgt barn.

Anonymous poster hash: 67e17...82c

[AnonymBruker]

Tja, hva skal man si...

Jeg står midt i den mest slitsomme småbarnstiden, med en 2,5 åring og en 5 åring, og det hender jeg angrer og lengter tilbake til tiden før barna kom...

Er til tider så sliten at jeg gråter meg i søvn i ren fortvilelse.

Og bekymringene for fremtiden, og alt man føler barna må ha, som man ikke har råd til.... Og alt som KAN skje.

Men alikevel er det sååå deilig med er ordenlig barnekos. Noen som helt spontant roper "jeg er glad i deg jeg mamma/pappa"

Barn som kommer løpende glad mot deg når du henter i bhg, og gleden i barnas øyne når det får oppleve noe spennende. Dette er ubetalelige ting.

Om det er verdt slitet vet jeg ikke enda, men håper jo det...

Drømmen er jo å oppfostre to velbalanderte, normalt oppegående mennesker, som kansje også kan hjelpe oss foreldre når vi blir gamle.

Men helt ærlig: Hadde jeg kunnet valgt omigjen nå, er jeg ikke helt sikker på at jeg hadde valgt barn.

Anonymous poster hash: 67e17...82c

Blir liksom ikke klok på dette innlegget. Du sier i ett og samme innlegg at du ikke er sikker på at du har valgt riktig, og at det å ha barn er ubetalelig.

Anonymous poster hash: fe32c...ac0

[AnonymBruker]

Ja, familielivet er helt klart verdt all jobben!

Det å leve med barn er et så mye rikere liv enn bare leve alene som voksen eller i par.

Anonymous poster hash: d257d...3b6

[AnonymBruker]

Ja, familielivet er helt klart verdt all jobben!

Det å leve med barn er et så mye rikere liv enn bare leve alene som voksen eller i par.

Anonymous poster hash: d257d...3b6

It depends. It's not for everybody.

Anonymous poster hash: fe32c...ac0

[AnonymBruker]

Men vær klar over at det tar all tiden din. Nå har du kanskje 7 timer hver dag etter jobb hvor du kan gjøre hva du vil. Når du får barn har du kanskje 1 time hver dag. Så det må være noe du virkelig har lyst til, ellers kan det ikke anbefales.

Anonymous poster hash: fe32c...ac0

[AnonymBruker]

Blir liksom ikke klok på dette innlegget. Du sier i ett og samme innlegg at du ikke er sikker på at du har valgt riktig, og at det å ha barn er ubetalelig.

Anonymous poster hash: fe32c...ac0

Ja det stemmer. Er det som gjør det så vannskelig. For man elsker jo barna sine, og det er mye ved det å ha barn som er fantastisk, men samtidlig er det mye som er fryktelig vannskelig, vondt og slitsomt også!

Anonymous poster hash: 67e17...82c

[AnonymBruker]

It depends. It's not for everybody.

Anonymous poster hash: fe32c...ac0

Selvsagt ikke.

Men jeg som har født to barn og opplevd mange gode år med dem må si at jeg har opplevd selve livet.

Men jeg hadde sikkert hatt det helt fint uten barn også. Mennesket leter jo etter mening med livet uansett hva som hender.

Allikevel: Lurer man på om man skal få barn, da synes jeg man skal hoppe i det!

Anonymous poster hash: d257d...3b6

[AnonymBruker]

Jeg synes man skal være sikker før man velger å få barn. Er man usikker så er det lite lurt å påta seg enorme forpliktelser for 18 år.

Anonymous poster hash: fe32c...ac0

[Gjest Kaffelattn]

Jeg er aldersmessig i den fasen av livet hvor de fleste begynner å tenke på familie (rundt 30). Selv er jeg mann, singel og har absolutt ingen forutsetninger økonomisk for et slikt ansvar. Men jeg tenker generelt her.

Personlig veier jeg frem og tilbake argumentene mot og for å ha en familie.

Jeg er usikker på om de positive er flere enn de negative. Du har et økonomisk ansvar, du skal følge ungene opp, vise kjærlighet og omsorg osv. Det er ikke dermed sagt at det går barna vèl her i livet. De kan alltids få alvorlig sykdommer fysisk eller psykisk, de kan havne i ulykker, begynne på stoff eller andre kriminelle gjerninger. Man vet aldri om barnet man blir et utskudd og problembarn. Selv om jeg er klar over at mye av ansvaret ligger på foreldrene.

Man må dedikere ca 20 år til barnet sitt, og i dagens samfunn er det ikke like lett å ha tid nok til barnet, eller kunne gi alt av ting barnet trenger. Man skal være passe tøff for å nekte dagens barn mobil, iphone eller hva det måtte være når de når skolealderen. Personlig får jeg nesten mark i magen av å se 8-åringer sitte bussen nedgravd i et nettbrett..

Det positive er, hvis alt går på skinner, at det gir en voldsom verdi i livet å ha barn. Jeg er ikke far, men tenker det at det ikke går an å være mer stolt av noe annet her i livet. Personlig har jeg jobbet i barnehage, og så absolutt verdien i det å ha barn. Barn kan være morsomme, herlige og sjarmerende som få andre.

Selv blir jeg ikke klok på om jeg vil ha barn, eller helst bare kunne tenke meg en slags "onkel"-rolle, der jeg slipper alt ansvaret. Nå er jo ikke dette noe jeg må ta stilling akkurat nå, både som singel og lite på stell i livet.

Hva tenker dere om det å få barn? Både de som er foreldre, frivillige barnløse og alle andre. Er det verdt all risikoen?

Anonymous poster hash: 8b047...4ca

Jeg vil si "ja, det er verdt alt arbeidet og bekymringene".

Men - der er et "men".

Mitt "ja"-svar forutsetter følgende:

- Barnets mor og far er komfortable og balanserte i sin omgang og relasjon: de takler overgangen fra bare par til par med barn bra

- Mor må ha sin alenetid, far også; jevnlig

- Mor og far må trives og finne rytmen i livet sitt selv om de har fått barn

Hvis ikke parforholdet er bra etter at barn kom til verden så synes jeg man har det best alene - med eller uten barn.

Endret 1. april 2015 av Kaffelattn

[AnonymBruker]

Allikevel: Lurer man på om man skal få barn, da synes jeg man skal hoppe i det!

Anonymous poster hash: d257d...3b6

Dette synes jeg er et dårlig råd. Alt for mange tar for lett på det å få barn. Det er tross alt et ugjenkallelig valg man må tenke nøye gjennom. Ikke bare med tanke på seg selv, men på det potensielle barnet også. Langt i fra alle mennesker er skikket til å være foreldre for eksempel.

Anonymous poster hash: 24bc2...838

[Jade]

Dette synes jeg er et dårlig råd. Alt for mange tar for lett på det å få barn. Det er tross alt et ugjenkallelig valg man må tenke nøye gjennom. Ikke bare med tanke på seg selv, men på det potensielle barnet også. Langt i fra alle mennesker er skikket til å være foreldre for eksempel.

Anonymous poster hash: 24bc2...838

Enig. Jeg "visste" at jeg var klar. Men hadde jeg lurt på de tingene TS skriver, så hadde jeg tenkt at jeg ikke var klar. Enda, ihvertfall.

[AnonymBruker]

Selvsagt ikke.Men jeg som har født to barn og opplevd mange gode år med dem må si at jeg har opplevd selve livet. Men jeg hadde sikkert hatt det helt fint uten barn også. Mennesket leter jo etter mening med livet uansett hva som hender. Allikevel: Lurer man på om man skal få barn, da synes jeg man skal hoppe i det! Anonymous poster hash: d257d...3b6

Uff, slike svar og holdninger gjør at mange barn faktisk ikke har det så godt fordi foreldrene bare hoppet i det. Det er et annet menneske du skal ha ansvar for i mange år og det er ikke bare "å hoppe i" noe som helst som innebærer den utfordringen og ansvaret som et barn følger med seg.

Anonymous poster hash: 31623...b4f

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som tok lett på det å få barn. Jeg er småbarnsmor nå og syns dette er fryktelig slitsomt. Jeg har ikke sovet ordentlig på to år og dagene blir derfor ekstra slitsomme. Foreløpig så har det ikke vært verdt strevet. Jeg kan telle på en hånd de dagene som har vært koselige og de drukner i alle de andre dagene som er rett og slett jævlige

Anonymous poster hash: 283e8...7cb

[AnonymBruker]

Ja! Men det vet du ikke før ungene har blitt store. Åh, det finnes ikke noe bedre. Store, voksne unger med egen personlighet, egne meninger og eget liv. Noen som er en del av deg, og som alltid er der for deg og gir deg nye gleder hele tiden. Og som om det ikke er nok, så blir det barnebarn etterhvert også!

Jeg er en av de som ikke burde hatt barn. Jeg slet skikkelig og det var ganger jeg måtte gi opp. Men nå er jeg veldig, veldig glad for at jeg gjorde det og at vi kom oss igjennom det.

Det tenker jeg på mange ganger når jeg ser folk som ikke ønsker seg barn. Spørsmålet burde ikke være om de ønsker seg barn. Det burde være om de ønsker seg en voksen. En som kjenner deg inn og ut, som har sett deg i gode tider og dårlige. Noen som du alltid kan snakke med, som deler dine historier og som kan le av felles slektninger. Din egen person som trøster deg når du er lei deg, og hjelper deg når du trenger det. Uforbeholdent.

Anonymous poster hash: 1ca7c...5c4

[AnonymBruker]

Jeg tok lett på å få barn. Og trives godt med familielivet

Slitsomt, men de beste tingene i livet krever litt innsats.

Anonymous poster hash: 7b22a...955

[AnonymBruker]

Jeg trives godt med familielivet. Nå er vi ikke en helt sånn A4-familie med middag hver dag, søndagsturer, hund og stasjonsvogn.

Det er utrolig mange bekymringer med i ha barn. Det er også så utrolig mye glede, latter, sorg, frustrasjon, kjærlighet og alt på en gang. Det er som om alle følelsene blir sterkere og noen ganger sitter de utenpå huden.

Det beste med å ha barn er at man kan blåse opp ballonger på en vanlig tirsdag. Kun fordi det er gøy Man kan ake i bakkene, blåse såpebobler midt på natta når minstemann ikke vil sove, kjøre ut tidig på morgenen før sola står opp for å vise ungene soloppgangen i elva osv. Jeg ble mye mer morsom og kreativ av å få barn

Ja, det er slitsomt å barn. Men ikke mer slitsom enn du gjør det til selv. Tror mange lager mere jobb for seg selv enn de må

Anonymous poster hash: 10e8e...a76

[AnonymBruker]

Jeg er sannsynligvis ikke helt i den kategorien du etterspør svar fra, i og med at jeg var ufrivillig barnløs i mange år før jeg fikk barn etter hormonbehandling og ivf. Mine barn er ekstremt ønsket og elsket. Selv om jeg ikke fikk sove en bel natt før de var tre år var det verdt det.

De gir livet mitt mening, og å få dem er det mest fornuftige jeg har gjort.

Anonymous poster hash: 5ec3d...6dc

[AnonymBruker]

Ja, familielivet er helt klart verdt all jobben!

Det å leve med barn er et så mye rikere liv enn bare leve alene som voksen eller i par.

Anonymous poster hash: d257d...3b6

Hvordan vet du det, har du prøvd begge deler?

Anonymous poster hash: 1064e...75f