Dårlige erfaringer med NAV

[Miklo Velka]

Jeg rekker to korte historier fra mitt årelange mareritt med Aetat/NAV.

Jeg gikk på AAP, mens det fortsatt ble kalt noe annet, og var ute i arbeidspraksis. Det ble på tide for å levere nytt skattekort, og da måtte jeg ta en halv dag fri fra praksisplassen for å ordne med dette. Jeg leverte det i skranken på NAV, de stemplet det som mottatt, og la det i en hylle, og jeg trodde at alt var i orden.

Et par uker senere kom utbetalingen fra NAV, og jeg oppdaget at jeg hadde blitt trukket 50% skatt. Jeg ringte til NAV og spurte hva som hadde skjedd, og fikk til svar at de måtte trekke 50% skatt da jeg ikke hadde levert skattekort. Jeg forklarte at jeg hadde gjort det, men til døve ører. De var ikke interesserte, og la all skylden på meg.

Jeg måtte så ta meg enda en halv dag fri fra praksisplassen, noe som gjorde de irriterte på meg, for å hente og levere skattekort enda en gang. Jeg kom til skranken, leverte skattekortet, og fikk til svar: "Men du trenger jo ikke å levere skattekort igjen, vi har jo allerede mottatt og registrert dette". Jeg ble forbannet, og lurte da på hvordan de skulle rette opp sin egen feil, siden jeg hadde blitt trukket 50% skatt av min utbetaling på rundt 3500 kroner, noe som gjorde at en allerede skakkjørt økonomi ble rasert. Jeg kjente jeg ble lettet når hun svarte: "de pengene du ble for mye trukket får du naturligvis tilbake", men lettelsen ble til raseri, når hun avsluttet med: "når skatteoppgjøret kommer til neste år".

Når man har i underkant av 7000 kroner før skatt, som skal dekke husleie og alle andre utgifter, så merker man det rimelig godt når man får et ekstra kutt i inntekten på denne måten. De viste null forståelse, beklaget ingenting, og var kort sagt arrogante, slik som de ofte er.

Året etter gikk jeg på kurs og møter i regi av NAV, for å hjelp til å finne arbeid, motivasjon, og det man trenger i livet som arbeidssøker, og jeg kom på et møte full av iver, gnist, motivasjon, livsglede og entusiasme. Jeg hadde funnet drømmejobben! En jobb hvor utdannelse ikke var et krav, hvor motivasjon, erfaring, men ikke minst interesse og "skills" (husker ikke hva det heter på norsk i farten). Jeg var på ingen måte noen favoritt til å få jobben, og var fullt klar over at det var et "long shot", men jeg husker fortsatt følelsen når min rådgiver begynte å le(!!), og sier at jeg må slutte å kaste bort tiden min på slike ting, for en jobb som dette hadde jeg aldri sjanse til å få. En skikkelig motivasjonsboost, med andre ord, når man sliter med motivasjon, glede osv, og forsøker å finne seg arbeid. Jeg gikk ut fra møtet den dagen, og så henne aldri igjen. Sendte brev til NAV og forklarte historien, og krevde å få tildelt en ny rådgiver, noe jeg også fikk.

[AnonymBruker]

Å få avslag på uføretrygd med grunnlag - spontan bedring kan ikke utelukkes.

Jeg har vært alvorlig fysisk syk i 15år og ingen leger eller spesialister har noen gang hørt om spontan bedring med min sykdom.

AAP mistet jeg også, fordi jeg er jo ferdig avklart og det utelukkes at jeg noen gang vil være i stand til arbeid.

Så da ble det 0 penger på meg. Snille NAV som vet å sparke de som allerede ligger nede Anonymous poster hash: 14fcc...42a

Håper du anket...

Anonymous poster hash: e54e1...e41

[AnonymBruker]

Håper du anket...

Anonymous poster hash: e54e1...e41

Har anket ja. 8mnd behandlingstid uten inntekt

Men det ordner seg nok etterhvert, er bare helt utrolig at det skal være mulig i et land som Norge.

Anonymous poster hash: 14fcc...42a

[AnonymBruker]

Har anket ja. 8mnd behandlingstid uten inntekt

Men det ordner seg nok etterhvert, er bare helt utrolig at det skal være mulig i et land som Norge. Anonymous poster hash: 14fcc...42a

Ja, ofte må man anke. Man kan ha krav på fri rettshjelp. Vet hvor hardt det kan være - selv i Norge.

Anonymous poster hash: e54e1...e41

[Hanna!]

Håper det er ok om jeg svarer, for å balansere ting litt. :-)

Vennene mine har nesten bare hatt gode opplevelser,

de har blitt hjulpet når de har trengt det, selv om det selvsagt har vært kø og samtaler osv.

Kjenner en som går på metadon derimot som opplever NAV som vanskelige.

De vil han skal fortsette på metadon, selv om han selv vil slutte.

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min ble separert. Han hadde rotet voldsomt med økonomien i flere år, og jeg var trygdet.
Jeg hadde ikke en krone å ta med meg, og skulle finne meg et sted å bo.
Siden jeg var gift og mannen til tross for sitt økonomiske ødeland tjente godt, ble jeg også skattet mye på den lille trygden min, jeg ble også trekt 15% i selve trygden siden jeg var gift.
Det tok NAV tre mnd å registrere at jeg var separert, enda jeg sendte inn melding om dette dagen jeg tok ut separasjon og flyttet.
Jeg hadde knapt til salt i maten der jeg sto, og trodde jeg kunne få litt ekstra hjelp til endringene ble registrert både med tanke på skatt og økt pensjon. Men fikk nei.
Jeg fikk beskjed om å ta opp lån for en periode.
Jeg hadde også klart å skaffe meg et billig sted å bo, og betalte ikke mer enn 5000 kr i mnd for en leilighet.
Det syntes nav var mye for en person, enda markedet knapt har hybler til den summen. Jeg gikk helt i kjelleren. Det er mye man trenger når man skal flytte.
Jeg forstår ikke hvordan jeg klarte meg gjennom de første mnd, men jeg turte knapt å kjenne etter. Var ,livredd for å få tannverk, eller trenge noe som bare måtte gjøres osv.
Nav begrunnet det med at jeg burde klare meg på minste trygden min, noe som er riktig hvis man virkelig får minste trygden, noe det tok flere mnd å få i orden. Jeg måtte ringe opp til flere ganger for å få fortgang i prosessen. Jeg var glad den dagen alt var på plass, med trygd, skatt, og bostøtte. Men det detter jo ikke akkurat på plass den første uka. Den tiden har satt seg fast hos meg, jeg var så fortvilet over situasjonen.

Anonymous poster hash: 7d7bb...2a3

[AnonymBruker]

For å si det sånn. Sosialkontoret på NAV har vært stort sett behjelpelige og har fått støtte når jeg trengte det. NAV Arbeid er en hel annen historie, ikke har de kompetanse. De kan nikke smile og si de rette tingene, for så og aldri høre fra seg. Kompetanse tilsvarer de med bachelorutdanning som sjelden setter nesa si utenfor kontoret.

Anonymous poster hash: 2c7e0...2ae

[AnonymBruker]

Hva er deres verste opplevelser med NAV? Fortell i vei om dere vil.

Veldig kort fortalt.

Hadde aap og var motivert til å klare meg selv. Ønsket å finne meg jobb osv. Satt i et møte med saksbehandler og fikk høre at det var greit og jeg kunne ta kontakt senere, men i god tid før vedtaket gikk ut, dersom det ikke ordnet seg. Psykologen var med og det var lite tvil om hva som ble sagt og avtalt.

Når jeg da tok kontakt fordi det var vanskelig å få jobb så var det null vilje til å hjelpe meg. De kalte meg "ferdig avklart" og måtte klare meg selv.

Heldigvis fikk jeg jobb rett før jeg stod uten penger. Psykologen hadde ingenting positivt å si om nav.

Ellers kan jeg nevne at navsystemet gjør mennesker syke. Har sett det selv at mennesker har det verre etter at de har vært på nav enn før de kom på nav. Det er også vanlig med brutte løfter, papirer som forsvinner, urimelige krav og urimelig lang saksbehandligstid. Det er også tilfeldig hvilke hjelp man får ut fra hvilke saksbehandler man får. Psykologen fortalte om et ektepar hvor begge var på nav, de hadde helseproblemer. Den ene fikk god hjelp av saksbehandler, mens den andre fikk problemer av sin saksbehandler.

Ønsker å ha minst mulig med nav å gjøre i livet.

Anonymous poster hash: 27121...7c9

[AnonymBruker]

Jeg jobber i nav. Det er et vanvittig system vi har bygd opp i trygdeNorge. Jeg kommer ikke til å jobbe der igjen etter fødselspermisjonen. Jeg orker rett og slett ikke mer, man skal tåle så mye dritt fra brukere, forstår deres frustrasjon, men jeg har dertil krav fra oven som jeg ikke på noen måte kan overprøve.

Anonymous poster hash: 28de7...dff

Kan tenke meg at personer som jobber i Nav er livredde for at noe skal skje med dem og at de en gang må forholde seg til systemet. Den dagen nav ansatte må gå på aap og ikke få hjelpen de har krav på blir det vanskelig.

Man skal være temmelig frisk for å gå på nav - det er en fulltidsjobb og ikke noe for sarte sjeler. Stakkars alle som har psykiske problemer eller alvorlig sykdom - det er et under at folk finner krefter til dette.

Anonymous poster hash: 27121...7c9

[AnonymBruker]

Joda, er blitt veldig deprimert etter at jeg begynte å gå på nav.

Sendte inn søknad og tenkte at dette går bra. Gikk et par måneder og hadde ikke fått noe brev om behandlingstid eller noe kontakt fra deres side. Da tar jeg kontakt og får vite at de ikke har fått noen papirer.

Prøver å ordne dette. Ukene går og plutselig er det jul og greier.

Etter jul tar jeg kontakt igjen, men nei de har ikke fått det. Prøver jo å ordne det igjen, men ingenting skjer.

Har tatt kontakt flere ganger etter det, og nå har jeg sendt to purrebrev uten å ha fått noen tilbakemelding.

Skal nå ta dette videre, men ærlig talt så vet jeg ikke hvor mye mer jeg orker av det her.

Trodde jo nav var der for å hjelpe og ikke gkøre folk enda sykere.

Det er noe som virkelig ikke fungerer i systemet når slikt skjer. Har også opplevd å få noen andre sine papirer. Håpløst.

Anonymous poster hash: a990d...4f6

[Gjest Reza08]

Joda, er blitt veldig deprimert etter at jeg begynte å gå på nav.

Sendte inn søknad og tenkte at dette går bra. Gikk et par måneder og hadde ikke fått noe brev om behandlingstid eller noe kontakt fra deres side. Da tar jeg kontakt og får vite at de ikke har fått noen papirer.

Prøver å ordne dette. Ukene går og plutselig er det jul og greier.

Etter jul tar jeg kontakt igjen, men nei de har ikke fått det. Prøver jo å ordne det igjen, men ingenting skjer.

Har tatt kontakt flere ganger etter det, og nå har jeg sendt to purrebrev uten å ha fått noen tilbakemelding.

Skal nå ta dette videre, men ærlig talt så vet jeg ikke hvor mye mer jeg orker av det her.

Trodde jo nav var der for å hjelpe og ikke gkøre folk enda sykere.

Det er noe som virkelig ikke fungerer i systemet når slikt skjer. Har også opplevd å få noen andre sine papirer. Håpløst.

Anonymous poster hash: a990d...4f6

Uff da. Jeg forstår godt at du blir frustrert over dette. Det er alltid kjedelig å vente på et brev som egentlig er ganske lett å svare på. Dessuten skal man få svar innen rimelig tid uansett. Om du ikke har fått det etter gjentatte purringer og forespørseler, gjør NAV rett og slett ikke jobben sin, og man kan begynne å lure på om de i det hele tatt tar deg seriøst. Kjedelig å stå i kø i uendelige tider. Spesielt hvis det er noe man sliter mye med, eller som på annen måte går vesentlig ut over livskvaliteten eller gjør ting veldig vanskelig. Håper at du får den hjelpen du har krav på snarest! Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg jobber i nav. Det er et vanvittig system vi har bygd opp i trygdeNorge. Jeg kommer ikke til å jobbe der igjen etter fødselspermisjonen. Jeg orker rett og slett ikke mer, man skal tåle så mye dritt fra brukere, forstår deres frustrasjon, men jeg har dertil krav fra oven som jeg ikke på noen måte kan overprøve.

Anonymous poster hash: 28de7...dff

Er det rart når saksbehandlere ikke gjør jobben sin?? Dette handler om saksbehandlingsfeil, ikke beskjed 《fra oven》.

Mistet all støtte jeg hadde krav på, hvorpå det ble avslag på grunn av saksbehandler. Tre måneder uten en krone, inkasso og låne penger fra familie for å ha råd til mat og regninger. Fikk jobb, måtte takke nei fordi jeg ikke hadde et rødt øre å bruke på transport til og fra. Takk til idioter av noen saksbehandlere som ikke leser sakene godt nok. Fremdeles uten ei krone, og får 6000 kroner i måneden å leve for. 34 år og bor hos mor, men har endelig kunnet takke ja til jobb fordi jeg ETTER TRE MÅNEDER har fått penger til hvertfall å kunne kjøre til jobben. Trodde NAV ville ha folk ut i jobb, men ble skrevet ut av hele systemet av en feil som nå må klages inn. Kan vente meg 6 måneder til med saksbehandlingstid.

Anonymous poster hash: e42ef...ad5