"The Talk"

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av å gå rundt og være usikker!!

Kjent hverandre i et år (traff hverandre på nett), møttes etter et halvår, treffes når vi kan, snakker sammen på tlf/skype flere ganger for dagen.

Han har barn han samvær med når han har fri (jobber rotasjon med på og av-dager) og bor en dyr flytur eller ti timers biltur unna. Nå har både han og jeg fri, og jeg skal på besøk til ham.

Jeg vil gjerne vite hva eller hvor han vil med oss, men aner ikke hvordan jeg skal legge det frem. Og jeg vil jo ikke skremme ham bort heller, men jeg synes uvisstheten er slitsom. Han er min kjæreste, men jeg vet ikke om jeg er hans-men han sier nå jeg er den eneste han ligger med...

Og ja, jeg er villig til å flytte på meg, men ikke når han jobber som han gjør.

Vil heller ikke gå for fort frem (har ikke truffet barna enda og føler ikke det haster veldig heller)

Hvis han synes at vi har det greit slik som vi har det nå, vil jeg heller gi meg mens leken er god.

"Hvordan ser du oss for deg i fremtiden" høres ut som et jobbintervjuspørsmål?

"jeg ser ikke helt hvor jeg passer inn mellom jobb og barn" høres needy og anklagende ut?

Noen gode forslag?

Anonymous poster hash: 0bac8...016

[AnonymBruker]

Det må da kunne gå an å spørre om han har noen tanker om dere to framover? Hva er så skummelt?

Anonymous poster hash: 87826...1c3

[Becka]

Ville kanskje begynt forsiktig med å si det du nevner her, litt sånn, " Jeg har det veldig greit, og jeg håper jeg ikke skremmer deg med å spørre om dette nå, men jeg bare ville høre litt om vi er på samme sted? ", noe sånn, så har du åpnet for samtalen. Så ville jeg ikke begynt med dette med en gang du ser ham, men vent litt utover. Ha det fint og kos dere litt først. Så kan du lodde stemningen litt etterhvert. Det burde være lov å spørre om sånt, man gidder jo ikke kaste bort tiden heller. Og blir han skremt, nei da er det jo ikke noe å satse på heller, for da er dere jo tydeligvis ikke på samme sted.

Men må legge til, jeg har jo vært, og er tildels forsatt der du er. Vi har ikke offentlig gjort oss som kjærester. Men jeg har også lagt dette bort litt, og ikke tenk så mye på akkurat det med å absolutt skulle definere oss. Vi har begge lyst på noe seriøst, og vi tar tiden til å bli kjent. Vi har snakket om hvor vi står i forhold til hverandre og andre. Men ellers, så prøver iallfall jeg å ikke skulle på død og liv måtte omtale oss som kjærester. Jeg har valgt å stole på at han sier i fra hvis det er noe han ikke vil.

[AnonymBruker]

"Skremmer jeg deg om jeg spør hva slags tanker du har om oss to fremover?"

Der har vi den kanskje...

Takk for innspill

Anonymous poster hash: 10cff...be4

[Gjest Tingelinling]

Hm. Hvor ofte får dere egentlig muligheten til å møte hverandre?

Jeg tenker at et halvt år er liten tid når han både jobber rotasjon OG har barn i friperiodene. Det er ikke sikkert han har tenkt på hvor forholdet deres er på vei.

Siden du har behov for å vite, er det bare å spørre, tenker jeg, men jeg hadde holdt godt kjeft om at jeg hadde vurdert tanken på å flytte og satt noen premisser for jobb-byttet hans.

[AnonymBruker]

Han spurte meg faktisk for en stund siden om jeg kunne tenke meg å flytte dit. Min første respons var noe sånt som "du synes ikke det er litt tidlig å spørre om det, og det frister ikke å legge seg alene 200++ dager i året". Så begynte vi å diskutere dyrehold på plassen hans slik at jeg hadde noe å gjøre på når han ikke var der Det er langt utpå landet...

I senere tid har han også gitt uttrykk for at han vurderer å bytte jobb.

Har vært hjemme hos ham to ganger, ene gangen var jeg der i en uke, andre gangen feiret vi nyttår sammen. Ellers har vi møttes når han har vært på jobb i nærheten av meg, det har blitt en del ganger.

Anonymous poster hash: 10cff...be4

[Gjest Tingelinling]

Dersom han har spurt deg om du kunne tenke deg å flytte dit, sier vel det alt om hva han tenker om deres framtid sammen, gjør det ikke?

[AnonymBruker]

Jeg er en skadd, skeptisk pessimist som heller ikke greier å ta et hint, så her må det teskje og klar tale til!!

At han plutselig var veldig lite på i form av telefoner, sms osv sist helg gjorde meg enda mer usikker.

Nå har han barna, så da greier han knapt åpne en snap, og ihvertfall ikke svare på mine. Ringe meg gjør han i smug på vei til et eller annet ærend de ikke vil være med på...

Anonymous poster hash: 10cff...be4

[AnonymBruker]

Det spørs jo hvor dere er nå. Besøker dere hverandre ofte? Er dere sammen over flere dager? Er dere som kjærester og samboere når dere først er med hverandre? Eller møtes dere bare litt av og til som et positivt blaff mellom all jobbinga og det som kalles livet?

Hvis førstnevnte er det ingenting i veien for å begynne å snakke om fremtiden.
Hvis sistnevnte bør du komme til førstnevnte relasjon først.

Anonymous poster hash: 4570b...6d7

[AnonymBruker]

Sist jeg var på besøk varte det en uke, jeg tok fri fra jobb og han hadde friperiode. Etter det havnet han her i forbindelse med jobb et par dager.

Anonymous poster hash: 10cff...be4

[AnonymBruker]

"Skremmer jeg deg om jeg spør hva slags tanker du har om oss to fremover?"

Der har vi den kanskje...

Takk for innspill

Anonymous poster hash: 10cff...be4

Ja, da trakket i hvert fall jeg i salaten igår. Jeg har vært med en i over 3 mnd, og nå begynner jeg å bli lei. Sa igår at jeg ble gal av han og at jeg trodde jeg hadde forstått han men så hadde jeg ikke det alikevel. Det ble klein stemning fordi han ikke forstod hva jeg mente, og jeg ikke turde å si det..så ble han sur. Så ja, tror ikke du kan gjøre det verre enn meg

Anonymous poster hash: 5eb3c...9ae

[Tibbie]

Jeg spurte også han jeg holdte på om dette.

Vi hadde drukket noen øl, så mens vi gikk ute spurte jeg han helt spontant "hvor er vi egentlig? Hva vil vi med dette?". Så vi kom inn på temaet og ble dermed offisielt kjærester den kvelden.

Veldig enkelt! Spesielt siden jeg alltid har tenkt at en sånn samtale er så skummel, men man trenger jo ikke avsløre nøyaktig hva man vil før man ser reaksjonen på den andre. Så slipper man å føle seg utlevert og "ditcha" om du vil mer enn han

Jeg kunne ellers sett for meg å ta den samtalen når man ligger å slapper av i senga. Da er man rolig, har det ikke travelt og ingenting som forstyrrer. Kosesnakk er perfekt når man ligger der.

Hva om du tar det da? Eller du også etter at alkohol har blitt inntatt? Da er det ikke så skummelt for noen av dere (men ikke vær så full at ingen husker det dagen etter)! Hehe

[AnonymBruker]

Der har du meg og. Jeg finner ikke helt ut av ham. Han forteller så lite uoppfordret, mens hos meg er det bare å stille et spørsmål og hive på en krone, så renner det ut, og hos ham må man liksom slite alt ut...

Anonymous poster hash: 10cff...be4

[Becka]

Der har du meg og. Jeg finner ikke helt ut av ham. Han forteller så lite uoppfordret, mens hos meg er det bare å stille et spørsmål og hive på en krone, så renner det ut, og hos ham må man liksom slite alt ut...

Anonymous poster hash: 10cff...be4

Hehe, kjenner meg igjen i den!

Jeg tror kanskje det kan være bedre å bare få spurt rett ut om noe man lurer på, enn å la det komme ut på anna vis. For.eks, at man blir snurt over noe, ( fordi man er usikker ), og så kommer det frem i form av furting og usikkerhet, i stedet for å være direkte. Jeg beundrer dem som tør, og jeg kunne ønske jeg kunne være mer der selv!

[AnonymBruker]

TS her:

Det har vært lite alkohol involvert når vi treffes, og har det vært alkohol så er ikke dette et tema jeg orker sitte å brøle om over pianobaren på et utested sammen med kollegaer og kompiser

Også er han en sånn som sovner av det, så innen jeg har kvinnet meg opp når vi er alene igjen, sover han

Anonymous poster hash: 10cff...be4