Går det an å være feminist, men samtidig ikke?

[AnonymBruker]

Jeg vil anse meg selv som feminist hva kvinner i andre land angår (kvinnehat i f.eks muslimske land; tvangsgiftemål, kvinneundertrykkelse osv). Her i Norge syns jeg faktisk at kvinner har fått til veldig mye og vi har det jo ganske godt! Allikevel så er jeg fremdeles for diverse skiller mellom en mann og en kvinne.

Jeg vet godt at menn kan lage mat, vaske huset, passe barna osv. Men er det feil av meg å ville ha et forhold hvor de "klassiske" skillene er? Jeg suger f.eks i å snekre sammen møbler, bære tunge ting, skifte dekk på bilen og alt det man anser som "mannsdominerte ting å gjøre i heimen". Er jeg skikkelig drittsekk om jeg faktisk ønsker dette skillet? Altså, for all del, jeg kan sikkert prøve å gjøre disse tingene selv, men jeg føler alltid at jeg må ha hjelp til slike ting av en mann.

Er jeg skikkelig drittsekk som mener at disse kjønnskampene (nærmere hjemmet, i vestlige deler av verden) er bokstavelig talt idiotiske? At man har nådd det punktet hvor man rett ut undertrykker en mann fordi han er mann?

Håper ingen misforstår hva jeg prøver å formidle her. Jeg er som sagt feminist i hjertet når det gjelder kvinner der ute som lider og ikke har det godt, men jeg selv vil at en mann skal være en mann og en kvinne være en kvinne. Sier jeg meg selv i mot ved å ha denne meningen?

Anonymous poster hash: 4a11e...267

[Okapi]

Mange feminister vil si seg uenige med meg her, men for min del handler likestilling om like muligheter, ikke 50/50 fordeling på alle områder i samfunnet. Jeg synes det er helt uproblematisk at du ønsker at partneren din skifter dekk mens du lager middag. Problemet kommer når (det vil si hvis) du erklærer at "du skal sette sammen møbler, for du er mann", når det vesentlige her ikke er kjønn, men hva du som individ liker og ikke liker.

[sol87]

Jeg vil anse meg selv som feminist hva kvinner i andre land angår (kvinnehat i f.eks muslimske land; tvangsgiftemål, kvinneundertrykkelse osv). Her i Norge syns jeg faktisk at kvinner har fått til veldig mye og vi har det jo ganske godt! Allikevel så er jeg fremdeles for diverse skiller mellom en mann og en kvinne.

Jeg vet godt at menn kan lage mat, vaske huset, passe barna osv. Men er det feil av meg å ville ha et forhold hvor de "klassiske" skillene er? Jeg suger f.eks i å snekre sammen møbler, bære tunge ting, skifte dekk på bilen og alt det man anser som "mannsdominerte ting å gjøre i heimen". Er jeg skikkelig drittsekk om jeg faktisk ønsker dette skillet? Altså, for all del, jeg kan sikkert prøve å gjøre disse tingene selv, men jeg føler alltid at jeg må ha hjelp til slike ting av en mann.

Er jeg skikkelig drittsekk som mener at disse kjønnskampene (nærmere hjemmet, i vestlige deler av verden) er bokstavelig talt idiotiske? At man har nådd det punktet hvor man rett ut undertrykker en mann fordi han er mann?

Håper ingen misforstår hva jeg prøver å formidle her. Jeg er som sagt feminist i hjertet når det gjelder kvinner der ute som lider og ikke har det godt, men jeg selv vil at en mann skal være en mann og en kvinne være en kvinne. Sier jeg meg selv i mot ved å ha denne meningen?

Anonymous poster hash: 4a11e...267

Feminisme handler strengt talt ikke om at kvinner aldri skal gjøre husarbeid, men at enkeltpersoner bør få ta de valgene de ønsker, uavhengig av kjønn.Det betyr at så langt det er praktisk mulig (og innenfor lovverket), bør du ikke hindres i å realisere deg selv på bakgrunn av kjønnet ditt. Det betyr at hvis du virkelig ønsker å være husmor, så må du få lov til det, men at jeg, som ikke ønsker å være husmor, bør få lov til å la være å være husmor. På samme måte bør en mann få velge å være bilmekaniker, eller sykepleier, uten å bli uglesett, eller bli sett på som mer eller mindre "mann" for det.

Hvert par må finne ut hvordan de ønsker å ha det. Hjemme hos oss tar jeg ofte klesvasken, mens samboeren støvsuger. Praktiske ting som å montere møbler og slikt er han flinkest på, mens jeg er best på å holde oversikten med tidsfrister til regninger og lignende. Vi liker begge å lage mat, så det bytter vi på. Vi hater begge å ta oppvask, så det...blir av og til liggende til en av oss skjerper oss.

[Djungelvrål]

Feminisme har aldri dreid seg om hvem som skifter dekk eller ikke. Det er da revnende likegyldig sålenge menn og kvinner er likeverdige.

[Gjest The damned]

Ja,50/50 fordeling er bare tull og har som andre har skrevet ingenting med feminisme å gjøre.

Blir jo for dumt om jeg som ikke er så veldig sterk eller har peiling skulle si til samboeren min at vi nå skulle fordele alt likt mellom oss.

Jeg er gjerne med og han vil gjerne ha meg med for å hjelpe til, men noen ting er han flinkere til og han er sterkere enn meg.

Tror mange misforstår hva feminisme er, men kanskje ikke så rart når de feministene som får mest oppmerksomhet er de som skal forby alt mulig og fremstår som sure og bitre.

[Okapi]

Ja,50/50 fordeling er bare tull og har som andre har skrevet ingenting med feminisme å gjøre.

Blir jo for dumt om jeg som ikke er så veldig sterk eller har peiling skulle si til samboeren min at vi nå skulle fordele alt likt mellom oss.

Jeg er gjerne med og han vil gjerne ha meg med for å hjelpe til, men noen ting er han flinkere til og han er sterkere enn meg.

Tror mange misforstår hva feminisme er, men kanskje ikke så rart når de feministene som får mest oppmerksomhet er de som skal forby alt mulig og fremstår som sure og bitre.

Tja. Jeg tror problemet er at veldig mange (inkludert deg!) erklærer dypt og inderlig hva feminisme egentlig er, som om det ikke er snakk om en mangefasettert bevegelse med hundrevis av motstridende ideer. Det finnes absolutt feminister som mener 50/50 arbeidsfordeling, 50/50 permisjon, 50/50 representasjon i alle stillinger, etc. er selve målet, ikke et middel på veien mot like muligheter. Å ikke anerkjenne disse som feminister tror jeg bare vil føre til mer bråk, og er ikke noe mer konstruktivt enn det er for protestanter å påstå at katolikker og ortodokse ikke er ekte kristne.

[Gjest The damned]

Tja. Jeg tror problemet er at veldig mange (inkludert deg!) erklærer dypt og inderlig hva feminisme egentlig er, som om det ikke er snakk om en mangefasettert bevegelse med hundrevis av motstridende ideer. Det finnes absolutt feminister som mener 50/50 arbeidsfordeling, 50/50 permisjon, 50/50 representasjon i alle stillinger, etc. er selve målet, ikke et middel på veien mot like muligheter. Å ikke anerkjenne disse som feminister tror jeg bare vil føre til mer bråk, og er ikke noe mer konstruktivt enn det er for protestanter å påstå at katolikker og ortodokse ikke er ekte kristne.

Så dypt og inderlig var det nå ikke, men ja jeg har noen tanker om hva det er.

Synes det blir litt for mye fokus på de som skriker høyest og det er jo ikke uten grunn at de fleste tenker Ottar når de hører ordet feminist. For min del har disse ødelagt litt og gjort feminisme til noe som blir latterliggjort.

Ikke det at jeg mener at disse ikke har lov til å mene det de gjør, men man kunne kanskje ha hatt litt mindre fokus på dem.

[Okapi]

Beklager, ble kanskje litt brutal der. Men ja, helt enig. Problemet er jo at disse som skriker insisterer på at deres definisjon på feminisme er den eneste riktige. Da synes jeg det blir riktig å holde tunga rett i munnen og påpeke at de tar feil, fremfor å bare gjøre akkurat samme feilen selv. Så kan man jo spørre seg om det fører noen vei da, selvsagt. Kan godt være ordet feminisme har endt opp med såpass mye negativ bagasje at det nærmer seg kontraproduktivt å bruke det som verktøy i kampen for likestilling. På mange måter er det synd at #notafeminist har blitt en greie blant unge jenter på Youtube, Tumblr, etc., men man kan vel forsåvidt forstå det.

[AnonymBruker]

Ja,50/50 fordeling er bare tull og har som andre har skrevet ingenting med feminisme å gjøre.

Blir jo for dumt om jeg som ikke er så veldig sterk eller har peiling skulle si til samboeren min at vi nå skulle fordele alt likt mellom oss.

Jeg er gjerne med og han vil gjerne ha meg med for å hjelpe til, men noen ting er han flinkere til og han er sterkere enn meg.

Tror mange misforstår hva feminisme er, men kanskje ikke så rart når de feministene som får mest oppmerksomhet er de som skal forby alt mulig og fremstår som sure og bitre.

Det skulle bare mangle at ikke feminister var sinte og kampvillige, så lenge de fortsatt må kjempe for rettigheter som burde være selvsagte, som rett til likelønn, lik rett til lederstillinger og innflytelse i samfunnet, rett til å slippe seksuell trakassering og vold etc. Feministenes harme er en høyst adekvat reaksjon på kvinners situasjon i dagens Norge. Sure og bitre er likevel ikke gode karakteristikker av disse foregangskvinnene.

Anonymous poster hash: 07f75...abf

[Okapi]

Det skulle bare mangle at ikke feminister var sinte og kampvillige, så lenge de fortsatt må kjempe for rettigheter som burde være selvsagte, som rett til likelønn, lik rett til lederstillinger og innflytelse i samfunnet, rett til å slippe seksuell trakassering og vold etc. Feministenes harme er en høyst adekvat reaksjon på kvinners situasjon i dagens Norge. Sure og bitre er likevel ikke gode karakteristikker av disse foregangskvinnene.

Anonymous poster hash: 07f75...abf

Alle disse rettighetene er på plass. Diskusjonen går på implementasjon og håndhevelse, og hver gang du påstår noe annet vil to menn og en kvinne vende begrepet feminisme ryggen. I tillegg er det svært mange feministaktivister som mener feminisme handler om å forby porno, ekskludere menn, plage prostituerte til de finner seg et annet yrke, omgå rettstaten for å få folk dømt og kvotere der det verken gir mening eller er praktisk mulig (minst 50% kvinnelige trommiser på festivaler? Virkelig?), og jeg setter en femmer på at det er disse The damned snakker om når hun skriver om de sure og bitre. Ved å ikke anerkjenne at de finnes, eller nekte å akseptere at denne aktivismen faller inn under paraplyen feminisme, begår du en logisk feilslutning som ofte kalles no true Scotsman. Foregangskvinnene finnes definitivt også, men de er ikke alene.

[Gjest Sunhands]

Det er helt uinteressant hvem som gjør hva, eller om kvinner fortsatt har lyst til å være hjemme med ungene. Poenget er at man skal ha de samme mulighetene til å velge det bort, eller at menn skal kunne få være hjemme med ungene om han vil det.

[AnonymBruker]

Det du beskriver er helt normale mennesker - ikke feminister. Jeg opplever feminister som ekstremister som villig tråkker over menn for å gi kvinner flere fordeler enn menn. Derfor er det også så mye hat mot feminister - de er rett og slett det stikk motsatte av mannsjåvinister.

Anonymous poster hash: 4043a...74d

[AnonymBruker]

Det du beskriver er helt normale mennesker - ikke feminister. Jeg opplever feminister som ekstremister som villig tråkker over menn for å gi kvinner flere fordeler enn menn. Derfor er det også så mye hat mot feminister - de er rett og slett det stikk motsatte av mannsjåvinister.

Anonymous poster hash: 4043a...74d

Jeg tror de fleste av oss feminister er nettopp det du kaller helt normale mennesker.

Anonymous poster hash: 220fa...f7a

[Gjest The damned]

Beklager, ble kanskje litt brutal der. Men ja, helt enig. Problemet er jo at disse som skriker insisterer på at deres definisjon på feminisme er den eneste riktige. Da synes jeg det blir riktig å holde tunga rett i munnen og påpeke at de tar feil, fremfor å bare gjøre akkurat samme feilen selv. Så kan man jo spørre seg om det fører noen vei da, selvsagt. Kan godt være ordet feminisme har endt opp med såpass mye negativ bagasje at det nærmer seg kontraproduktivt å bruke det som verktøy i kampen for likestilling. På mange måter er det synd at #notafeminist har blitt en greie blant unge jenter på Youtube, Tumblr, etc., men man kan vel forsåvidt forstå det.

Helt greit det

Joda, det kan man jo sikkert.

Jeg synes det er på tide med noe nytt, og forstår godt at man ikke vil kalle seg feminist i dag. Kaller meg ikke det, fordi de fleste forbinder det med noe negativt og det gjør egentlig jeg også.

[Jalp]

Det er ikke mulig å være feminist og være for reell likestilling. Feminismen har vært meget effektiv når det gjelder å skape motstand mot seg selv. De aller fleste menn skyr feminismen fordi man ser de reelle konsekvensene av feministisk politikk. Det som kunne ha blitt et samarbeidsprosjekt mellom kjønnene for reell likestilling mellom kvinner og menn, har istedenfor blitt et kjønnskamp-prosjekt. Feminisme assossieres med kjønnskamp. Ikke likestilling.

Spør man hvorfor man trenger feminisme, får man en oppramsing at saker som skal komme kvinner (og bare kvinner) tilgode. Og så slenger man på at man som feminist også kjemper for likestilling for menn, men kun på kvinners premisser. Hvis menn er så frekke å ha meninger om hva som er bra for menn, blir man møtt med allskens fy-ord.

Det snakkes vakkert om at feminismen handler om at individet skal ha rett til å velge hvem man vil være. Men det gjelder ikke hvis du som mann vil være konservativ og maskulin eller for den del hvis du som kvinne vil være hjemme med små barn. Da får man fra feministisk hold vite at man enten undertrykker eller er undertrykket. Håpløst!!

[skreppamedleppa]

Som sol87 sier så handler ikke feminisme om at alle kvinner aldri skal røre i en gryte på bakrunn av at hun er kvinne.

Det handler mer om at jeg kun på bakgrunn av at jeg er kvinne ikke MÅ stå på kjøkkenet å styre, jeg må ikke våkne opp ta på meg kjole og være hjemmeværende med 3 barn, lage hjemmelagde blåbær muffins, tørker støv, skurer gulv, vasker klær, lage hjemmelaget middag, skifter bleier og sy i knappen på min mans skjorte med korssting, mens mannen skifter dekk etter en dag på jobben. jeg har et valg. Det har andre kvinner også og om de ønsker det livet så skal ikke jeg stå i veien.

Mannen min er en mye bedre kokk enn hva jeg er, han liker også mye bedre enn hva jeg gjør å lage mat, vel hvorfor skal jeg da stå på kjøkkenet og lage dårlig mat når jeg kan gjøre noe annet som jeg er flinkere til og som jeg liker bedre?

Er mannen min undertrykket og jeg en grusom balleknuser fordi han liker å lage mat og jeg ikke liker det? Må jeg tvinge han ut av kjøkkenet for at han skal kalles en mann? Ingen blir verken mer eller mindre sitt eget kjønn fordi en gjør det en ønsker ut av livet sitt og ansvarsoppgavene en har.

Når du skriver

"Er jeg skikkelig drittsekk som mener at disse kjønnskampene (nærmere hjemmet, i vestlige deler av verden) er bokstavelig talt idiotiske? At man har nådd det punktet hvor man rett ut undertrykker en mann fordi han er mann?

.....

"men jeg selv vil at en mann skal være en mann og en kvinne være en kvinne."

Mener du en mann, din mann eller min mann... alle menn?

Mener du at du selv skal kunne være en kvinne (noe jeg antar du har dine stereotypiske formeninger om hva som gjør en kvinne til en kvinne), eller mener du at alle kvinner skal være en stereotypiskutgave av hunkjønnet?

Om du mener at ditt liv er ditt valg og du vil gjøre de "typiske kvinnetingene" i hjemmet mens mannen tar seg av "de typiske mannetingene" i hjemmet så ser jeg virkelig ikke noe galt, dobbeltmoralskt eller drittsekk over det, men om du mener at alle menn og alle kvinner skal leve det livet du ønsker og ha de meningene du har så føler jeg det blir litt feil å kalle seg feminist.

Feminisme for meg handler mer om like rettigheter og å ha hobbyer, yrker, gjøre ting i livet og hjemmet av lyst og egeninteresse ikke pga av hva du har mellom beina og at en bruker kjønnet sitt som en funksjonshemning for å ikke gjøre det en vil.

[The Wig]

Det er ikke mulig å være feminist og være for reell likestilling. Feminismen har vært meget effektiv når det gjelder å skape motstand mot seg selv. De aller fleste menn skyr feminismen fordi man ser de reelle konsekvensene av feministisk politikk. Det som kunne ha blitt et samarbeidsprosjekt mellom kjønnene for reell likestilling mellom kvinner og menn, har istedenfor blitt et kjønnskamp-prosjekt. Feminisme assossieres med kjønnskamp. Ikke likestilling.

Spør man hvorfor man trenger feminisme, får man en oppramsing at saker som skal komme kvinner (og bare kvinner) tilgode. Og så slenger man på at man som feminist også kjemper for likestilling for menn, men kun på kvinners premisser. Hvis menn er så frekke å ha meninger om hva som er bra for menn, blir man møtt med allskens fy-ord.

Det snakkes vakkert om at feminismen handler om at individet skal ha rett til å velge hvem man vil være. Men det gjelder ikke hvis du som mann vil være konservativ og maskulin eller for den del hvis du som kvinne vil være hjemme med små barn. Da får man fra feministisk hold vite at man enten undertrykker eller er undertrykket. Håpløst!!

Feminisme handler om ønske om like rettigheter mellom kjønn. Nå er ikke den mannlige delen av befolkningen undertrykt på noen måte, og feminister hater selvsagt ikke menn. Men kvinner vil ikke lengre stilltiende godta kjønnsforskjeller i arbeidsliv eller på et mellommenneskelig grunnlag. Derfor kan vår kamp oppfattes som en kjønnskamp, fordi kvinner rett og slett må kjempe for å få gjennomslag for likestilling.

Alt for lenge har kvinner blitt (og blir fremdeles) undertrykt, og i noen land blir vi sett på annenrangs borgere uten medbestemmelsesrett over egne liv kun fordi vi er kvinner. I Norge har vi kommet langt i likestillingen, men vi er langt fra likestilte.

Du sier at feminisme kun gagner kvinner. På hvilken måte da? Hva med fedre som ønsker å være hjemme i permisjon med barnet sitt, men føler at de blir uglesett av kolleger og arbeidsgiverer om de gjør dette. Fedrekvoten er ikke bare for kvinner, men også for menn. Hva med menn som har en høyt utdannet kvinnelig partner som bidrar til god familieøkonomi? Eller menn som ønsker å jobbe med mennesker (barn, gamle osv). Dette arbeidsvalget er mer "godtatt" nå enn for 30år siden. Dette er kun noen få eksempler på at feminisme er bra for begge kjønn.

På den annen side kan man argumentere for at det er en skam at man må kjempe for at halvparten av befolkningen skal bli hørt i viktige spørsmål. Hvorfor skal ikke kvinner ha samme lønnsavtaler og arbeidsmuligheter som menn? Er det fordi vi bærer frem nye generasjoner? Er det fordi vi er fysisk svakere enn menn? Eller er vi ikke like smarte?

Satt litt på spissen: Det er fordi den eldgamle oppfatningen at det er menns oppgave å beskytte kvinnen. Men hva skal kvinner beskyttes imot idag? Skal jeg forvente at min mann går ut i skogen å jakter på middagen vår, mens han banker slemminger som vil stjele meg/avlingen vår ol? Dette trenger ikke den moderne mannen lengre å ha som oppgave. Samtidig trenger ikke jeg å bruker hele dagen på å lage mat, vaske hus, passe barn osv mens jeg plukker bær og røtter i skogen. Vi kan gå på butikken å handle mat for penger vi har tjent, barnehager passer barna mens vi tjener de nevnte kronene og vi kan ringe til politiet dersom innbruddstyver m.m plager oss. Altså, jeg kan gjøre det som mannen kan gjøre med god samvittighet.

Dersom en skal skape ønsket samfunnsendring (f.eks likestilling mellom kjønn i et tradisjonelt mannsdominert samfunn) må man ha en mentalitetsendring hos folket. Historisk sett må man kjempe for å bli hørt. Da trenger man grupper som for eksempel Ottar som kan bane vei.

Og bare så det er sagt: Naturligvis kan en opprettholde kjønnsroller ang husarbeid/handymannoppgaver dersom en ønsker det. Man skal bare ikke tjene mindre som kvinne enn hva mannen tjener pga slike valg

[Jalp]

Feminisme handler om ønske om like rettigheter mellom kjønn. Nå er ikke den mannlige delen av befolkningen undertrykt på noen måte, og feminister hater selvsagt ikke menn.

Her må jeg korrigere deg. Jeg ser at kvinner diskrimineres på enkelte områder. Men det gjør menn også. Jeg kan nevne fedres rettstilling i forhold til egne barn. Menn som voldsofre får ikke samfunnets støtte i samme grad som kvinner. Menns levelader er vesentlig kortere enn kvinners og menn scorer vesentlig lavere på levekårsundersøkelser. Og selve rosinen i pølsa: Det er tillatt å kjønnslemleste guttebarn, ikke jentebarn. Hvorfor har ikke guttebarn samme vern som jentebarn? Det finnes en rekke andre eksempler på at samfunnet diskriminerer menn, men jeg stopper her.

Poenget er altså at både kvinner og menn diskrimineres men på ulike områder.

Du sier at feminster ikke hater menn. Man skal kanskje ikke generalisere alle feminister inn i samme bås, men det finnes meget solid dokumentasjon for at deler av feminismen kommuniserer et mannshat. Men det er rimelig mainstream feministisk doktrine at patriarkatet er roten til alt vondt i samfunnet. Dermed plasserer man skyld og konsekvensen er at man støter fra seg alle menn som har et verdigrunnlag som tilsier like rettigheter og muligheter for begge kjønn. Man skaper fronter istedenfor samarbeid.

Akkurat slik du gjør nå du fornekter at menn diskrimineres på en rekke områder i samfunnet. Disse problemene kjenner menn på kroppen daglig. Hvor troverdig og legitim tror du at feminsmen framstår for alle disse mennene?

[The Wig]

Her må jeg korrigere deg. Jeg ser at kvinner diskrimineres på enkelte områder. Men det gjør menn også. Jeg kan nevne fedres rettstilling i forhold til egne barn. Menn som voldsofre får ikke samfunnets støtte i samme grad som kvinner. Menns levelader er vesentlig kortere enn kvinners og menn scorer vesentlig lavere på levekårsundersøkelser. Og selve rosinen i pølsa: Det er tillatt å kjønnslemleste guttebarn, ikke jentebarn. Hvorfor har ikke guttebarn samme vern som jentebarn? Det finnes en rekke andre eksempler på at samfunnet diskriminerer menn, men jeg stopper her.

Poenget er altså at både kvinner og menn diskrimineres men på ulike områder.

Du sier at feminster ikke hater menn. Man skal kanskje ikke generalisere alle feminister inn i samme bås, men det finnes meget solid dokumentasjon for at deler av feminismen kommuniserer et mannshat. Men det er rimelig mainstream feministisk doktrine at patriarkatet er roten til alt vondt i samfunnet. Dermed plasserer man skyld og konsekvensen er at man støter fra seg alle menn som har et verdigrunnlag som tilsier like rettigheter og muligheter for begge kjønn. Man skaper fronter istedenfor samarbeid.

Akkurat slik du gjør nå du fornekter at menn diskrimineres på en rekke områder i samfunnet. Disse problemene kjenner menn på kroppen daglig. Hvor troverdig og legitim tror du at feminsmen framstår for alle disse mennene?

Blant annet fedrekvoten vil på sikt være med på å styrke fedres rettigheter til egne barn. Når fedre får ta mer offentlig del i barneoppdragelsen, vil deres rettigheter styrkes på sikt. Og det er absolutt et viktig og bra steg i likestillingsdebatten. Selvfølgelig skal menn ha samme rettigheter som kvinner. Og jeg skal være helt enig i at man må få mer fokus på både omskjæringsspm og vold mot menn. Men når du sier at "jeg ser at kvinner diskrimineres på enkelte måter" er det en kraftig underdrivelse. JA vi er mer likestilte i Norge nå enn noen gang, men det er viktig å påpeke at det har tatt lang vei å komme dit. Fremdeles blir vi kvinner møtt med negative holdninger når det kommer til alt fra graviditet, jobb og utdannelse for å nevne noe. Om vi vil utdanne oss til toppstillinger i næringslivet/militæret/whatever blir vi ofte møtt med kritikk. Vi må alltid måle oss opp mot menn. For å ta et eksempel på hverdagsdiskriminering: Jeg skulle selge bilen vår. Jeg har vasket den, ordnet alle papirer, kjenner til bilens feil og mangler, sørget for å få den på verksted osv osv. Mannen som ville kjøpe den stolte ikke på meg (jeg antar det er fordi jeg er kvinne da jeg ellers både er oppegående, høflig og kompetent) og ville heller snakke med min mann.

Det blir også feil å si at feminismen fremmer mannshat. Den gjør ikke det, men vi må vise oss kompetente i de fleste områder i livet før vi blir godtatt som likestilte. Patriarkatet er på ingen måte roten til alt ondt, men da kvinner lenge har vært undertrykt mannsverdenen, er det denne mannsverdenen vi må kjempe mot. Ikke fordi vi hater menn eller ser menn som mindre verdt enn kvinnen, men fordi menn gjennom historien har vært den undertrykkende part. Om noen menn da ikke synes noe om likestilling og opplever det som angrep mot seg selv får så være, men å kalle det mannshat blir feil vinkling.

Jeg vil samtidig si at de fleste menn jeg kjenner er for likestilling og at jeg ikke vil sette hele mannsverdenen i bås her. Men som ung kvinne blir jeg ofte møtt annerledes i arbeidslivet enn en ung mann på min alder vil. Noen menn tenker kanskje ikke over de små stikkene som serveres kvinner på daglig basis, men vi som merker forskjellen merker den godt.

[Jalp]

Det finnes mye dokumentasjon på at deler av feminismen fremmer mannshat. Jeg skal for øvrig ikke bestride din opplevelse av diskriminering mot kvinner. Men jeg vil påpeke at mange menn møter den samme diskrimineringen i det daglige. Hvorfor vil du bagatellisere eller bestride dette? Eksempel: Jeg reiser mye i jobben min. Jeg fant som vanlig setet mitt på flyet men jeg ble bedt om å flytte meg fordi det skulle sitte en jente som reiste alene på setet ved siden av. Flyselskapts policy var at barn som reiste alene ikke skulle måtte sitte sammen med menn. Underforstått: Jeg ble ansett å være en potensiell overgriper rett og slett fordi jeg er mann. Hvordan tror du dette føles?

Jeg kan forsikre deg om at diskriminering føles like jævlig uansett kjønnet til den som utsettes for det. Men feminismen anerkjenner ikke at menn diskrimineres på en rekke områder i samfunnet. Det virker som man har tatt monopol på offerrollen og ønsker ikke å støtte menn i deres kamp mot diskriminering. Da kan man heller ikke påstå at man kjemper for reell likestilling. Så hvorfor skal jeg fortsette å støtte kvinners kamp mot urett som rammer dem når feminismen ikke vil støtte kampen mot den urett som rammer menn?