Samboerskap, økonomi og annet trøbbel... (langt...!)

[Bambi]

OK, se for dere følgende scenario:

Han og jeg: Samboere. Felles konto, felles økonomi på alt. Kjøpt felles leilighet, lagt inn like mye hver.

Han: Skilt, to tenåringsbarn.

Jeg: Skilt, ingen barn.

Da han ble skilt, tok han minimalt med seg av verdier ut av ekteskapet - mye for å lage minst mulig bråk av hensyn til barna. Hans ex satt igjen med minst 75% av verdiene, om ikke mer.

Men, fra dag en har hun kommet med krav om penger. Det er ifølge henne hans skyld at hun etter sigende "har havnet i et uføre", fordi det var han som gikk, og ergo skal han da betale for alt hun mener er hans ansvar. Og det er MYE!

Vel, nå sitter hun med ny samboer selv (som hun forøvrig flyttet sammen med 4 mnd. etter bruddet under påskudd av at "hun måtte jo ha et sted å bo" :o ). Hun betaler ikke noe form for husleie, kun mat og løpende utgifter blir delt. Ergo har hun flere hundre tusen på egen konto.

Vi har etter beste evne forsøkt å gjøre bruddet enklere for barna, bl.a. ved å betale hver gang det har vært krav fra henne om spleising på div. ting i stedenfor å krangle om det, selv om dette egentlig ikke er noe vi MÅ betale hvis man skal følge lovverket til punkt og prikke. Og selvfølgelig ønsker vi også at barna skal få ting de ønsker seg!

Men det koster. MASSE penger koster det. Og fordi vi har felles økonomi, går dette også på bekostning av mine penger. Men jeg har ikke sagt så mye foreløpig. Jeg visste at han hadde barn, vi valgte å ha felles økonomi, og da må jeg jo ta konsekvensene av det.

Men da jeg i dag var inne på banken for å sjekke kontoen, viste det seg at det ikke var så mye der som vi hadde regnet med. Og hva skjer? Jo, han setter seg i en krok og surmuler over at vi brukte for mye penger i ferien (hallo! Den dyreste delen av ferien hadde vi sammen med HANS barn!), og at vi ikke kan leve slik "over evne", at han blir dårlig av det. Og så gikk han og la seg for å furte... :evil:

Vel, vi har nå 40.000 på en sparekonto, så vi er vel ikke akkurat bankerott!? Og hvis jeg ikke er helt på jordet når det gjelder økonomi, så hadde det kanskje hjulpet å begynne å si nei når ex-en melder sine behov??? Men - det skjer vel ikke. "Av hensyn til barna" eller "Jeg orker ikke mer bråk"...

Ikke kom med gode råd om å snakke om det, for det har jeg prøvd (mer enn en gang!), men jeg begynner å bli dritt lei av å betale oss til fant fordi hun kjører på hans samvittighet overfor barna hele tiden.

Måtte bare lufte meg litt...

Sukk fra en oppgitt Bambi

[kjellebassen]

Dersom dere kan bevise at hun har fått en ny samboer som forsørger henne til staten (Vet ikke om det er trygdeetaten som behandler slikt) så har hun ikke krav på noenting fra dere. Jeg ville ihvertfall tatt kontakt med trygdekontoret for å forhøre meg om dette.

[Bambi]

Altså, han FORSØRGER henne ikke i den forstand. Men hun og barna bor der, betaler ikke husleie, men hun er med på å betale løpende utgifter (dette vet vi fordi eldstemann er ganske så informert, og har "sladret").

Og jeg vet at vi ikke behøver å betale på alt det vi faktisk har gjort, men han (min samboer) har gjort det av dårlig samvittighet overfor barna, og jeg har gjort det fordi jeg ikke ønsker bråk mellom oss eller at barna og jeg skal få et dårlig forhold ("Vi fikk ikke ditt og datt fordi "Stemor-heksa" sa nei...).

Men nå er nok NOK! Hun skal ikke få lov til å kreve universet og litt til, og han skal ikke få "beskylde" meg/oss (det er nå uansett meg det går utover...) for å sløse med penger. For det gjør vi ikke! Mesteparten av det som gjør at vi til tider har litt dårlig råd (i følge ham. Les: under 10.000 på lønnskontoen), er jo nettopp fordi vi har betalt langt mer enn det vi faktisk skal...

[*Lene*]

Samboeren din betaler vanlig bidrag? Har ungene annenhver helg og en dag pr. uke? Betaler ekstra hvis det er noe spesielt?

Ser ikke helt problemet her jeg. Er vanlig at man gjør slikt! Til en viss grad selvfølgelig. Han er tross alt faren selv om han ikke bor sammen med dem!

Du må huske på at barna vil alltid være nummer 1 for han, og han ser nok ikke på dette på samme måte som deg, en "byrde" (pengebruken altså)!

Tror ikke han betaler av samvittighetskvaler!

Er selv mor og stemor, og har hatt debatter rundt dette med min mann selv!

Hva moren til barna gjør eller ikke, er jo irrelevant!

[Bambi]

Du må huske på at barna vil alltid være nummer 1 for han, og han ser nok ikke på dette på samme måte som deg, en "byrde" (pengebruken altså)!

Du har nok misforstått meg litt, Penelene. Jeg har ikke noe i mot å bruke penger på ungene, men vi bruker altfor mye på dem i forhold til hva vi faktisk har i inntekt. En ting er hva vi velger å kjøpe til dem, men hele tiden kommer det krav om at vi skal spleise på ditt og dele utgifter til datt. Og når disse kravene hele tiden blir etterkommet, så sier det seg selv at saldoen på konto går nedover. Og da blir han sur på MEG, og sier at vi lever over evne...! Det var det jeg måtte få luftet ut.

Hva moren til barna gjør eller ikke, er jo irrelevant!

Nei, jeg synes faktisk ikke det. Når hun i utgangspunktet har fått med seg så mye mer ut av ekteskapet og har bedre økonomi enn oss, synes jeg det får være grenser for hva hun skal kreve av oss. Som sagt betaler vi langt mer enn hva hun etter loven har krav på (dumsnille som vi er/har vært...).

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner overhode ikke hvorfor du valgte å ha felles økonomi med denne mannen, hvorfor kunne du ikke beholdt din egen konto????

Jeg kjenner jeg blir irritert på jenter som ikke tar ansvar for seg selv...

[Dreyer]

Enig med Penelene at om moren betaler husleie eller ikke, har ingenting med saken å gjøre, ei heller hva hun har fått med av verdier fra ekteskapet.

Mors nye samboer har heller ingen forsørgerplikt for hennes barn, din mann er far til barna og har denne plikten (sammen med mor selvsagt).

Hvis du ikke kan akseptere at din mann bruker så mye penger på barna sine, så vil jeg anbefale at dere går tilbake til hver deres økonomi. Selvsagt dele på felles utgifter og husholdningspenger, men da slipper du å ergre deg over pengebruken.

[Gjest Madam Felle]

Mors nye samboer har heller ingen forsørgerplikt for hennes barn, din mann er far til barna og har denne plikten (sammen med mor selvsagt).

Han har faktisk på en måte forsørgeransvar for de barna, selv om de ikke er hans. Han har valgt å dele bolig med mor, og trygdekontoret regner en ny samboer som forsørger. Det vil si at en ikke har rett til å beholde den ekstra barnetrygden. En får heller ikke beholde overgangsstønaden i mer enn 12 mnd, etter han flyttet inn. Dermed blir det den nye samboeren til moren, som må forsørge både henne og barna. Om hun da ikke har arbeid.

Far skal betale bidrag, og være med å dekke store utgifter som tannregulering, konfirmasjon ol. Men det er ingen som har sagt at en far må være med å dekke fritidsinteresser ol.

Hvis du ikke kan akseptere at din mann bruker så mye penger på barna sine, så vil jeg anbefale at dere går tilbake til hver deres økonomi. Selvsagt dele på felles utgifter og husholdningspenger, men da slipper du å ergre deg over pengebruken.

Dette er jeg helt enig i, for jeg hadde ikke villet ha felles økonomi med en som brukte opp alle pengene på barna. Jeg selv bruker ikke alle pengene på mine egne barn, så hvorfor skulle jeg gjøre det for andre sine barn.

Lag dere en felles konto, og fra den skal alle felles utgifter gå fra. Så deler dere de, og det du sitter igjen med er dine penger, og det han sitter igjen med er hans penger. Skal dere på ferie ol vil det være hans ansvar å spare for å ta med seg barna på tur. Du vil da spare deg for mange surmulinger fra han, for da får du samtidig bevist for han, at det ikke er du som bruker penger. La han få kjenne på hvor mye barna egentlig koster.

[*Lene*]

Du har nok misforstått meg litt, Penelene. Jeg har ikke noe i mot å bruke penger på ungene, men vi bruker altfor mye på dem i forhold til hva vi faktisk har i inntekt. En ting er hva vi velger å kjøpe til dem, men hele tiden kommer det krav om at vi skal spleise på ditt og dele utgifter til datt. Og når disse kravene hele tiden blir etterkommet, så sier det seg selv at saldoen på konto går nedover. Og da blir han sur på MEG, og sier at vi lever over evne...! Det var det jeg måtte få luftet ut.

Nei, jeg synes faktisk ikke det. Når hun i utgangspunktet har fått med seg så mye mer ut av ekteskapet og har bedre økonomi enn oss, synes jeg det får være grenser for hva hun skal kreve av oss. Som sagt betaler vi langt mer enn hva hun etter loven har krav på (dumsnille som vi er/har vært...).

Skjønte hva du mente, jeg skrev: Til en viss grad

Enig med andre her, om at dere bør ha forskjellig økonomi, iom dere har ulikt syn på pengebruken!

[nat26]

Jeg skjønner overhode ikke hvorfor du valgte å ha felles økonomi med denne mannen, hvorfor kunne du ikke beholdt din egen konto????

Jeg kjenner jeg blir irritert på jenter som ikke tar ansvar for seg selv...

:enig_animasjon:

[Gjest Anonymous]

Han og hun har delt det de hadde av felles verdier, han betaler det han etter loven skal i bidrag da syns jeg det bør og skal være det hele av penger frem og tilbake mellom dem.

Hvis ungene ønsker seg sykkel kan de vel ønske seg det av mor eller far eller begge og se om de får det av en av dem - og da bør hver forelder bestemme det ut fra eget hode og økonomi, ikke ut fra det den andre sier!

Angående deres økonomi så kunne jeg ikke levd med en slik ordning (uansett barn eller ei) - jeg vil bestemme over mine egne penger.

Samboern og jeg har en felles konto med to bankkort som vi bruker til mat og felles regninger. På denne kontoen setter hver av oss inn en viss sum hver måned. Så er det som er igjen på min konto mitt å bruke til hva jeg vil og det samme med han.

Dette fungerer utmerket og vi vet begge hvor mye penger vi har til enhver tid

Kanskje noe for deg og saboern - da kan jo han bruke hele sin del til ungene hvis han vil og du kan bruke ditt til hva du vil?

[Timian]

Jeg er ikke spesielt erfaren innen deling av økonomi og den slags, men kan du ikke fremme et forslag om å ha separatøkonomi igjen? Så vil han opdage at det ikke er DU som sløser, men han selv som kankskje er for snill eller ettergivende..!?

[Gjest agurk]

Har du valgt en mann med barn må du nesten regne med at det går mye penger til dem. Dersom dere gjor som foreslått og deler en konto, men har egne kontoer til eget bruk kan du regulere hvor mye som går til barna gjennom at far må bruke sine egne penger.

Istedet for å klage gjør noe med det!

[Gjest Xavia]

Hun betaler ikke noe form for husleie, kun mat og løpende utgifter blir delt. Ergo har hun flere hundre tusen på egen konto.

Snakker virkelig du og hans ex om hvordan hun og hennes samboer styrer økonomien? Forteller hun deg virkelig hvor mye hun har på sin konto? :o

Skjønner du er frustrert over at mye av dine penger går ut til hans barn. Kanskje det kunne gå ann å ikke ha så felles økonomi som dere har i dag?

Da tenker jeglitt slik: fortsett å ha en felles konto. På den kontoen overfører dere begge det som må til for å få hjula til å gå rundt i deres husholdning. På den måten må han bruke sine penger til overs på det ansvaret har for sine barn, og dine penger blir ikke berørt av det.

[Gjest gjesta]

Jeg har ingen problemer med å skjønne at du blir litt frustrert. Du har vært raus hele veien, men jeg hadde også reagert dersom jeg fikk beskyldninger om å leve over evne når dere faktisk har penger på sparekonto. Klart at ungene hans er viktige, men det betyr ikke at dere ikke kan bruke penger på dere selv. Og ikke minst av alt; penger som dere har.

Gjør som mange andre har anbefalt. Ha egne lønnskontoer og noen felleskontoer til mat, utgifter, sparing etc. Da står dere fritt til å disponere eget overskudd. Da kan han velge å bruke pengene sine på ungene når eksen maser og du kan velge å spare dine.

Jeg er samboer og flyttet inn med ungene mine hos ham. Han ønsket felles økonomi, men jeg sa nei. Dette fordi jeg har mine private utgifter og han sine. Jeg har studielån, han ikke. Han har billån, men ikke jeg. Mine barn bor hos meg og jeg står for alle utgifter i forbindelse med de. Han betaler barnebidrag og "velger" selv hva han vil bidra med til sine barn. Vi har alt for ulikt ståsted til at jeg synes det er fair å blande økonomien helt. Å nei, det er ikke jeg som har størst inntekt her i huset

[diddi]

Få dere separate kontoer og sett opp kontrakt om hvordan utgifter skal fordeles dere imellom. Har han ikke penger igjen til det en eller andre, så synd for ham. Du skal ikke være nødt til å forsørge hans barn.

Hva om han plutselig skulle dø nå? En total sammenblanding av økonomien når man er samboere ser jeg på som risikabelt dersom han har særkullsbarn. (Spesielt dersom moren er truendes til å kjempe med nebb og klør for at barna skulle få hver minste smule. Da er det viktig å ha orden på sakene og kunne klart skille ut hva som er ditt og hva som er hans.)

[Gjest Gjesta]

Jeg henger meg på resten her - ordne opp i økonomien deres, ha egne kontoer i tillegg til en felleskonto - da slipper du å bidra med penger til hans barn hvis du ikke ønsker det!

K