Vokse opp med kronisk syk forelder

[AnonymBruker]

Er det noen her som har vokst opp med en kronisk syk mor eller far og kan si hvordan det er? Og om det har påvirket deg på en eller annen måte?

Anonymous poster hash: ed165...83b

[AnonymBruker]

Kronisk syk mor og det påvirket meg i den grad at det begrenset mitt sosiale liv, var ofte den eneste som ikke hadde foreldre med på aktiviteter (om pappa var på jobb), måtte ta mye hensyn og hun deltok lite.

Hadde liten kontakt med henne etter at jeg flyttet hjemmefra og foreldrene mine skilte seg. Mamma er død nå.

Anonymous poster hash: 35778...ed5

[AnonymBruker]

Kronisk syk mor og det påvirket meg i den grad at det begrenset mitt sosiale liv, var ofte den eneste som ikke hadde foreldre med på aktiviteter (om pappa var på jobb), måtte ta mye hensyn og hun deltok lite.

Hadde liten kontakt med henne etter at jeg flyttet hjemmefra og foreldrene mine skilte seg. Mamma er død nå.

Anonymous poster hash: 35778...ed5

Bar du nag siden du hadde liten kontakt? Her er det far som er syk, mens mor er frisk og tar alt av det sosiale. Mor frykter likevel litt for at barnet skal bære nag for noe når det er voksent.

Anonymous poster hash: ed165...83b

[Ciara]

Jeg har ikke erfaring med dette selv, men vi har et vennepar der den ene er kronisk syk, så har sett problemstillingen på nært hold.

Jeg forstår jo at det kan være vanskelig for barn å forstå at en forelders sykdom legger begrensninger på familielivet. Men jeg tror også barna kan ha forståelse og ro, men det kommer nok også an på den andre forelderen (i hvilken grad h*n klarer å veie opp for den andre) og hvilken innsikt den syke forelderen har i sin egen sykdom og hvordan den påvirker omgivelsene og barna.

Dersom foreldrene gjør sitt aller beste, forklarer barnet hvorfor situasjonen er som den er og ikke påfører barnet en ekstra bør som gjør at det må gjøre voksne oppgaver for tidlig - da vet jeg egentlig ikke hvorfor barna bærer nag som voksne. Foreldrene kunne jo ikke gjort noe annerledes?

[AnonymBruker]

Tror det kommer mye an på hvor syk man er.

Jeg var syk i 7 år, fra barnet mitt var 1,5 år til 8,5 år. Men jeg brukte tiden hun var i barnehage og på skolen til å slappe helt av. Så jeg hadde energi til å bruke på henne, da hun kom hjem. Så slappet jeg av igjen da hun hadde lagt seg. Hvilte ekstra da jeg visste det skjedde aktiviteter, som var fint at jeg var med på. Så jeg var med på det meste. Vi reiste og til sydligere strøk 2 ganger i året, da dette gjorde meg mye bedre. Der så hun meg jo som frisk.

Jeg har spurt henne i ettertid, om hun husker at jeg var syk. Men det husker hun ikke, og hun mener selv at jeg ikke var syk. For hun så sjelden den syke meg.

Anonymous poster hash: 1f901...f78

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med en kronisk syk forelder. Ikke bare kronisk syk, men også alvorlig/dødelig syk.
Jeg har fått noen problemer av det, men samtidig en barndom og et utgangspunkt i livet med helt andre verdier og forutsetninger enn en del andre. I mitt tilfelle tenker jeg også at en fraværende far/ingen annen passende omsorgsfigur var mye av problemet. Jeg måtte alltid være med på sykehus pga ingen kunne ha meg.

Anonymous poster hash: ecbf6...afa

[AnonymBruker]

Kronisk syk både fysisk og psykisk. Det har gjort meg til en person som ikke vet å ta hensyn til meg selv, fordi oppveksten min besto av å ta vare på en enslig og syk mor.

Anonymous poster hash: d9354...083

[AnonymBruker]

Jeg mener det kommer ikke an på sykdommen, men på hvordan man takler den. og hva man sier til barna.

Barn skal få være barn, ikke behandlere. Men de bør selvsagt informeres, på et nivå de forstår.

Har vokst opp med kronisk psykisk sykdom hos foreldre, de oppsøkte ikke hjelp og ja, jeg bærer nag.

Anonymous poster hash: 2cc32...e89

[AnonymBruker]

Jeg mener det kommer ikke an på sykdommen, men på hvordan man takler den. og hva man sier til barna.

Barn skal få være barn, ikke behandlere. Men de bør selvsagt informeres, på et nivå de forstår.

 

Har vokst opp med kronisk psykisk sykdom hos foreldre, de oppsøkte ikke hjelp og ja, jeg bærer nag.

Anonymous poster hash: 2cc32...e89

Bærer nag i den forstand at du ikke har kontakt med foreldrene dine i dag?

Anonymous poster hash: ed165...83b