Hvordan komme i gang igjen og holde motivasjonen? *langt*

[AnonymBruker]

Langt frustrasjonsinnlegg til den som måtte orke å lese.

Jeg er overvektig og skikkelig drittlei av å være det. Har ligget på rundt 82-83 kg siste året omtrent, men de siste ukene har det økt til 85. Jeg er 170 høy. Bruker ca str 44 nå.

Problemet er at jeg er så dårlig på å få og holde på motivasjon. Jeg synes trening er noe av det absolutt verste jeg kan gjøre, det er så jeg gruer meg i timer og dager før trening hvis jeg har bestemt meg for faste tider. Tidligere har jeg forsøkt å holde ut, komme over kneika, bli vant til det, osv osv som alle sier man må. Med fast (variert) trening to ganger i uka har jeg holdt ut i opp mot halvannet år. Og hele tiden hatt følelsen av at det er enda litt verre, enda litt mer tiltak å dra og enda eklere å bli svett for hver gang. Jeg har prøvd saltrening, egentrening både inne og ute, vanlig treningssenter, treningsmatte på stuegulvet, ut i skogen, eget kvinne-treningsopplegg osv...

Nå er jeg midt i tredveåra og har hatet trening i 25 år. Jeg prøver derfor å være hverdagsaktiv. Jeg bruker ikke heis, jeg tar trapp istedetfor. Jeg parkerer lengst unna døra om jeg må bruke bil til butikken, ellers går jeg til butikken hvis det ikke er noe veldig stort og tungt jeg skal ha. Jeg går eller sykler til jobb osv. Det er jo ikke bevegelse jeg har noe i mot, det er det "meningsløse" og det å bli skikkelig svett jeg ikke liker. Jeg bruker et sånt armebånd som registrerer bevegelse og ligger på en vanlig hverdag mellom 7500 og 11000 skritt, samt mellom 15-30 etasjer opp. I helgene varierer det mer, fra 3500 for en rolig innedag til veldig mye mer om vi har gått på tur med hele familien.

Jeg har ca 120 % stilling for tida, fordelt på ca 7 timer på dagtid og resten forberedelsestid på kvelden. Jeg har barn i barnehagealder så ettermiddagene er ofte lagt opp etter deres behov med mat til faste tider osv.

Jeg har i tillegg en del helsevansker, jeg har en form reumatisme som gir meg vonde ledd og lett for å få betennelser i ankler, knær og armer. Jeg sliter med hypersomni og kan i perioder sove mer enn halve dagen. Jeg blir fort sliten i periodene hypersomnien er verst og da blir både jobb, barn, hus og alt annet gjort på sparebluss. Det å være så sliten og så trøtt utløser også depresjoner, og gjør meg tiltaksløs, lei, trist og motløs. Det å skulle bruke av "frisketiden" min på egentrening føles ekstra bortkastet når det er masse annet å ta igjen.

Jeg tror selv at det å gå ned i vekt kan hjelpe på å ikke bli så sliten, men jeg sliter med å gjennomføre det. Tidligere har jeg telt kalorier, ført opp, veid og målt. Og jeg gikk ned i vekt saaaakte men sikkert i løpet av et år. Så ble jeg gravid og alt skle ut. Jeg er glad i å lage mat, lager alt fra bunnen av og vet hvor mye ekstra kalorier det er i "smak til med litt fløte" eller i det ekstra smøret for å gjøre sausen blank. Sånt unngår jeg bortsett fra i helt spesielle annledninger. I periodene jeg bare sover er det samboeren min som lager maten, han tenker ikke på samme måte og jeg har ikke overskudd til å begynne å telle kalorier i maten han lager. Så da prøver jeg å begrense porsjonene og bare gå ut i fra at hans mat inneholder mer fett og usynlige kalorier enn om jeg hadde laget den.

Og skal jeg være helt ærlig med meg selv (og de få som eventuellt har lest helt ned hit) er det ikke i frokost, lunsj og middag problemet mitt hovedsaklig ligger. Det handler vel så mye om småspising, dårlige valg og selvbedrag. Jeg er altfor glad i sjokolade, kake, is og godteri.

Jeg tar meg selv i å tenke ting som "jammen én sjokoladereute blir man jo ikke feit av", eller "det er jo ikke ofte det er kake på jobb, når Turid har med seg er det jo bare koselig å ta et stykke", eller "noen rosiner er jo ikke så galt", eller "hvis jeg lager kake til helgekosen kan vi dele den alle sammen, så dropper jeg godteri ved siden av", eller "nå er jeg så sliten at jeg virkelig fortjener en is". Veldig mange dårlige avgjørelser hver uke. Hvorfor gjør jeg dette? Hvorfor klarer jeg å se at det er sånt som gjør meg feit, men ikke å slutte med det?

Jeg har ikke lyst til å bli dama som snakker om slanking hele tida og serverer agurksstaver i barnebursdag, men jeg har lyst til å bli flinkere til å si nei til meg selv. Jeg vil ikke bytte ut sjokoladen med rare greier laget av sukrin og fiberhusk, jeg vil bare ha mer selvkontroll. Også når jeg ikke er frisk. Jeg vet jo egentlig at kake med pisket krem ikke hjelper på hverken vonde ankler eller søvnvansker. Jeg skal ikke stille opp på bikinibilder eller i noen fitnesskonkuranse, men jeg skulle gjerne vært størrelse 38/40 i klær og kunnet gå fort i skjørt uten at lårene lager klappelyder.

Hvordan skal jeg få det til?

Anonymous poster hash: eaf6d...0b0

[AnonymBruker]

Jeg leste ikke hele innlegget, men hva med å gjøre en aktivitet du liker? Eller finne noe du liker? Dans, zumba, styrke, tabata (?)

Og sjekk ut lindastuhaug.blogg.no for mye gode matoppskrifter

Anonymous poster hash: 43320...2dd

[Snabeltann]

Jeg vet ikke om jeg har noe råd, men vil bare sende en virtuell klem! <3 Du høres så lei deg ut og desperat når du skriver dette. Du har ikke noen som kan "dra deg ut litt". En venninne, mor til barns venner, svigermor, søster, kollega, som du kan avtale å gå turer med som en start? Kamskje type klippekort/10 på topp turmål-kort, geo catching, svømming eller lignende? Det hjelper på om man er to om det. Gjerne en som strever med litt dårlig form også. Lykke til, du høres ut som ei bra dame!

[hederlig]

Dersom du hater å trene, så mener jeg du er på en god sti ved å heller fokusere på å være aktiv i hverdagen slik du gjør i dag. Antall skritt som du nevner er jo heller ikke verst, så vidt meg bekjent. En vektnedgang handler om å få til et kaloriunderskudd, og her kan man dermed velge å fokusere kun på kjøkkenet.

Hvordan vil du si at din fordelingen av makronæringsstoffer (karbohydrater, protein, fett) er? Man kan gange sin egen kroppsvekt med 1,5 for å finne ca hva du bør få i deg av proteiner hver dag, klarer du å ligge på dette? Proteiner har rykte på seg å være mettende lenger, og kan kanske hjelpe deg med å unngå småspising igjennom dagen.

Du nevner også småfristelser hele uken, som følgelig gjør at du finner unnskyldninger for å spise usunt. Hva med å sette av en dag i uken til å kose deg? Eventuelt kan du med vilje unne deg èn ting hver dag, men ta da hensyn til denne lille "utskeielsen", og spis litt mindre av noe annet resten av dagen.

Husk, at bare en ekstra tur i trappa hver dag resulterer i flere kilo vektnedgang i løpet av et år. Små steg hjelper om du er villig til å ha et langsiktig perspektiv på vektnedgangen! Lykke til.

[AnonymBruker]

Tusen takk for så koselige og oppmuntrende svar

Jeg fikk sparket meg selv bak i går kveld og gjenopprettet en gammel logg-alt-du-spiser-profil. Den viste at sist jeg brukte den (fire og et halvt år siden) veide jeg 92 (mot 85 nå som jeg føler jeg har gått opp i det siste), så der fikk jeg bevis på at jeg har klart det tidligere. Da kan jeg klare igjen.

Jeg skal logge alt! Ned til hver minste agurkskive. Så får de svake øyeblikkene mine der jeg gir etter for sjokolademumsen i meg lyse mot meg i appen.

I dag skal jeg på besøk til en eldre slektning, det blir sikkert servert både kake og dessert. Og sånt har jeg ikke hjerte til å takke nei til. Men små porsjoner skal det i alle fall bli. Og en lang gåtur.

Anonymous poster hash: eaf6d...0b0

[AnonymBruker]

Hvordan vil du si at din fordelingen av makronæringsstoffer (karbohydrater, protein, fett) er? Man kan gange sin egen kroppsvekt med 1,5 for å finne ca hva du bør få i deg av proteiner hver dag, klarer du å ligge på dette?

Jeg vil si at jeg på en vanlig dag ligger for høyt på karbo, ørlite i underkant på protein og greit på fett. Det er absolutt et punkt jeg skal tenke på. Ganske sikker på at kakespisinga mi har mesteparten av skylda her også. Det, og at jeg elsker pasta.

Anonymous poster hash: eaf6d...0b0

[AnonymBruker]

Jeg leste ikke hele innlegget, men hva med å gjøre en aktivitet du liker? Eller finne noe du liker? Dans, zumba, styrke, tabata (?)

Har prøvd i 25 år. Jeg liker skogturer (men bare når det ikke regner, er mørkt eller kaldt). Jeg liker å sykle om kapp med ungene mine. Jeg liker å gå gatelangs og snuse inn bymiljøer. Jeg liker yoga av den meditative typen, men ikke fitnesstypen. Det er også helt greit å gjøre noen øvelser på matte med kroppen som vekt, bare ikke så lenge av gangen.

Men jeg kan virkelig ikke fordra dansing, saltrening med enusiastisk heiadame foran, apparater, jogging, ski, ting som innvolverer ball, lagsport, frivekter, sirkeltrening osv. Jeg vet jeg høres negativ ut, men jeg har virkelig forsøkt å like sånne ting.

Anonymous poster hash: eaf6d...0b0

[AnonymBruker]

Ikke lett det der med familiesammenkomster og sosiale tilstelninger. For meg hjelper det å bestemme meg i forkant hvor mye jeg skal spise + spise noe mindre til lunsj/ middag før jeg går.

Du kan Feks ha 700 kalorier å gå på. Spiser du mindre enn det har du plass til en liten kveldsmat når du kommer hjem igjen

Jeg Fyller opp tallerkenen med grønnsaker eller salat når jeg er på middag slik at det ikke er påfallende om jeg forsyner meg lite av resten. Kaker og slikt tar jeg et kakestykke eller to bittesmå som tilsvarer et. Konfekt og andre ikkehjemmelagde godbiter kan du si neitakk til

Til slutt: Det er OK å forsyne seg en gang! Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å si neitakk til porsjon nr. 2. Noen mennesker må bare venne seg til å ikke prakke mat på gjestene. Ros og skryt og spis sakte så vil nok selv de eldste damer godta valget ditt etter hvert

Anonymous poster hash: bd022...111

[Cata]

Men jeg kan virkelig ikke fordra dansing, saltrening med enusiastisk heiadame foran, apparater, jogging, ski, ting som innvolverer ball, lagsport, frivekter, sirkeltrening osv. Jeg vet jeg høres negativ ut, men jeg har virkelig forsøkt å like sånne ting.

Anonymous poster hash: eaf6d...0b0

Hva om du slutter med å prøve å like det og bare gjør det? Ser du har gjort det såpass lenge som halvannet år i strekk, så du vet det går an.

I en alder av "ikke så veldig lenge igjen til femti" så innså jeg at når jeg fram til nå i livet ikke hadde likt å trene så var sjansen for at jeg noensinne ville like det heller liten. Ganske minimal, faktisk. Så da bare begynte jeg da.

Startet pent og forsiktig med en trening i uka. I den grad jeg har prøvd å trene før så har apparattrening på senter vært "min greie" for da er det i det minste ikke noen masete instruktør som henger over meg og er irriterende "nå har vi det gøy dere positiv". Et drøyt halvår etter dette kom jeg hjem fra reise og satte for første gang på mange år beina på badevekta. Det var ikke morsomt. Da hadde jeg akkurat vippet opp i helseskadelig overvekt og likte absolutt ikke situasjonen. Samme kveld meldte jeg meg inn i vektklubb og begynte å føre regnskap.

To ting forsvant ut temmelig kvikt: brus og Go'morgen yoghurt. Masse ekstra kalorier, niks nytteverdi og mine to store svakheter. Og så justerte jeg litt på måltidsstørrelsen, men ikke så mye for jeg spiste mer feil enn direkte for mye.

Kiloene ruslet vekk. En uke var det et halvkilo, en uke var det 100 gram og jammen var det ikke uker der jeg gikk opp også. Men er man i kaloriunderskudd så skal man jo gå ned, så jeg bare fortsatte. Etterhvert som kroppen ble lettere så ble også treningen enklere. Det var ikke så mye å drasse rundt på lenger. Og så innså jeg en ting til : hvis jeg var flink og trente så kunne jeg tillate meg litt mer snop innimellom uten at vekta føyk opp igjen . Helsemessig elendig argument, men følelsesmessig veldig smart. Det betyr ikke at jeg er på sjokolade og bruskjøret stadig vekk, for jeg har omsider tatt inn over meg at det ikke går, men jeg eier ikke dårlig samvittighet i det hele tatt om det blir noe smågodt eller en brus i løpet av helga.

Og jeg er 18 kg lettere enn jeg var.

Og tro det eller ei, fra å være notorisk "hate å trene" menneske, så trimmer jeg nå ca. 4 ganger i uka. Jeg veksler mellom styrke, jogging og spinning. Liker fremdeles ingen av delene, men jeg liker å føle meg i normalt god form og det veier opp for ubehaget ved selve treningen så lenge den pågår.

Så det går altså an for en ikketrimmer å lære seg å trimme. Det er på samme måten som tannpuss: ikke det minste gøy, men nødvendig for helsa.

[AnonymBruker]

Trening er tungt og lite gøy når man ikke er i form. Må huske at det har en årsak og er en overgang, som ikke handler om å komme over kneika, men å bli sterkere. Når man blir sterkere blir alt lettere.

Noen enkle tips:

Frivekter, billige men bra. De gjør at jeg kan trene armer veldig raskt når jeg føler for det.

Har Yogamatte, bruker å gjøre Pilates legs(finner på youtube) samtidig som jeg ser film(har lært øvelsene utenat)

Beste mattipset jeg kan gi er å tilføye havregryn til kostholdet og masse vann!

Anonymous poster hash: 3ec62...711

[AnonymBruker]

Til TS

"At de skulle snurre rundt

på lykkehjulet i hjertet vårt

og hver kveld

stoppe på gevinst?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt

skulle være lett å bygge ferdig?

At mursteinene var firkantede ballonger

som føk på plass av seg selv?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,

vedvarende hoste og anemi.

Men hvem sa at snarveiene

støtt var kjørbare? At fjellovergangene

aldri snødde til? Og at nettopp vi

skulle slippe å stå fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?

Hvor i all verden hadde vi dét fra?"

Kolbein Falkeid

Anonymous poster hash: ffac8...6f1