7 år - ikke glad i meg....

[Gjest fortv]

Har ei datter på snart 8 år som gråter veldig lett, og sier ting som; dere er ikke glad i meg lenger...er det normalt i denne alderen?? vil også nevne at hun er plaget med magesmerter...kan dette være en sammenheng?

Håper på svar

[Gjest sexysadie]

Ikke glad i mora si mer?

Sier hun det når hun ikke får det som hun vil?

Trass, helt sikkert.

[Polly Ester]

Unger spiller på de strengene de vet funker.

Kusina mi var kjempefortvilet da datteren hennes var en 4-5 år. Når det brygget opp til noe konfrontasjoner eller noe som ungen ikke syns var noe særlig så løp hun skrikende inn på rommet sitt. Satte seg i et hjørne og gråt og tryglet: "Nei, ikke slå meg, vær så snill, ikke slå mer..." - dette til tross for at foreldrene aldri hadde lagt en hånd på ungen sin.

Sønnen min var en smule dramatisk. Han ble sint og kunne slenge ut at jeg kunne like gjerne bare drepe han. Han kunne hente kniven på kjøkkenet og så kunne jeg bare drepe han, jeg...

Tror det er ungene som ser hvor langt de kan trekke foreldrene...

[Charmina]

Kan jo være at hun er veldig lei seg for noe også?

Hadde sønnen min sagt noe slik ville jeg blitt veldig bekymret! Og når barn klager over vondt i magen er det jo ofte fordi de ikke kan gi helt utrykk for at det kanskje er noe annet som plager dem!

Ville iallefall ikke bare avfeid det med at det er trass eller noe.

Min sønn er iallefall veldig lett å gjennomskue på det å være oppriktig lei seg og det å gjøre ting for å få oppmerksomhet/trøst!

Klem Charmina

84 dager til termin

[Gjest fortv]

Det er ikke når hun ikke får det som hun vil, det er det som er så vanskelig, det kan være nok at jeg sier; nå må du lyde...da begynner hun å gråte og sier ingen er glad i henne, og at alt hun gjør er gale....

forstår ingenting...

må også si at hun har ei lillesøster som hun sier ikke liker...

[alisia4]

Hei.

Gir du henne mye oppmerksomhet når hun sier at ingen er glad i henne? Det kan også være en grunn, for negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet.

Jeg ville ha prøvd å ignorere henne en stund for å se om hun da vil gi seg etterhvert.

Har en gutt på 5 år og jente på 10 år. Og Det er heller ikke uvanlig at jenta sier at hun ikke er glad i broren sin.

Har også opplevd at hun har sagt i gaten og til venninner at hun ikke vil ha en lillebror, og at hun skulle ønske han ikke var født.

Har hørt flere si det samme, så dette er normalt, men klart det sårer å høre.

Viktig at du har tålmodighet når det gjelder din datter.

[Gjest Far til 2]

Jeg er samværspappa og forteller ungene så ofte situasjonen passer slik at jeg er glad i dem (gjerne flere ganger om dagen).

For en tid tilbake kontaktet moren til barna meg, veldig sint, og ba meg slutte å si at hun ikke var glad i ungene. Jeg ble utrolig overasket for noe slikt ville jeg aldri finne på å si. Etter litt frem og tilbake fant vi imidlertid ut at ungene selv hadde laget seg en slik tankegang i hodet fordi moren aldri sa at hun var glad i dem. Nå er imidlertid dette rettet på :-).

Far til 2

[*Lene*]

Kan jo være at hun er veldig lei seg for noe også?

Hadde sønnen min sagt noe slik ville jeg blitt veldig bekymret! Og når barn klager over vondt i magen er det jo ofte fordi de ikke kan gi helt utrykk for at det kanskje er noe annet som plager dem!

Ville iallefall ikke bare avfeid det med at det er trass eller noe.

Min sønn er iallefall veldig lett å gjennomskue på det å være oppriktig lei seg og det å gjøre ting for å få oppmerksomhet/trøst!

Klem Charmina

84 dager til termin

Ville nok tenkt som Charmina jeg og...

[Gjest Poirot]

Tror hun bare ønsker forsikring om at dere er glad i henne, jeg. Ikke verre enn som så.

[millemei]

Jeg ville tatt en tur til legen tror jeg, og høre med dem for sikkerhets skyld. På denne måten kan man også finne ut om barnet bare bruker dette med magen av andre grunner. Barn sier ofte de har vondt i magen fordi de gruer seg for noe, de vil ikke på skolen, de er lei seg av andre grunner.. Hvis man da sier at man må gå til legen, kan det hende de blir akutt frisk

En annen ting, er at du bør ta deg en ordentlig prat med din datter. Fortelle henne at du blir lei deg når hun snakker slik, og spørre om hun synes det er greit at mamma blir lei seg. Fortell henne gjerne om fine historier fra hun var liten - barn elsker slike historier, for da skinner det så godt igjennom hvor mye vi forguder barna våre og det får dem til å føle seg verdsatt og spesielle.

Spør henne om hvordan hun har det på skolen, og med venner - hvis noen plager henne, vis initiativ og ta det opp på skolen umiddelbart.

Det kan være mye som skjer uten at vi vet om det. For de av dere som har sett filmen Freaky friday med Jamie Lee Curtis - et slikt rollebytte for en dag skulle vi hatt alle sammen med barna våre

Når det gjelder lillebroren kan dette ofte bunne ut i sjalusi. Får lillebror mye mer oppmerksomhet og ros fordi han er liten?

Finn på ting alene med datteren din av og til - kos dere sammen og kall det gjerne mor-datter dagen.

Prøv å få henne med til å hjelpe deg med lillebror og si at lillebror er såååå heldig som har en så flott storesøster som kan hjelpe til. Det får henne til å føle seg spesiell, og at lillebror faktisk trenger henne.

Da jeg fikk min andre sønn, var jeg svært påpasselig med dette. Jeg tilbrakte masse tid alene med eldstemann, og lot ham aktivt delta med minsten. Jeg skrøt av ham til enhver tid. - Sant han er heldig som har en sånn storebror som meg? spør elsten av og til. Og det er sånn det skal være.

Vi må rett og slett "hjelpe" dem til å finne kjærligheten for hverandre.

Håper dette er til noe hjelp

Lykke til.

[Gjest fortv]

Jeg sier at jeg er glad i henne hver dag, og gjør de beste for henne...Faren hennes bor 8 timer unna slik at det blir jeg som må ta meg av henne, dessuten har hun en stefar som ikke engasjerer seg i det hele tatt...

[Gjest fortv]

Jeg ville tatt en tur til legen tror jeg, og høre med dem for sikkerhets skyld. På denne måten kan man også finne ut om barnet bare bruker dette med magen av andre grunner. Barn sier ofte de har vondt i magen fordi de gruer seg for noe, de vil ikke på skolen, de er lei seg av andre grunner.. Hvis man da sier at man må gå til legen, kan det hende de blir akutt frisk

En annen ting, er at du bør ta deg en ordentlig prat med din datter. Fortelle henne at du blir lei deg når hun snakker slik, og spørre om hun synes det er greit at mamma blir lei seg. Fortell henne gjerne om fine historier fra hun var liten - barn elsker slike historier, for da skinner det så godt igjennom hvor mye vi forguder barna våre og det får dem til å føle seg verdsatt og spesielle.

Spør henne om hvordan hun har det på skolen, og med venner - hvis noen plager henne, vis initiativ og ta det opp på skolen umiddelbart.

Det kan være mye som skjer uten at vi vet om det. For de av dere som har sett filmen Freaky friday med Jamie Lee Curtis - et slikt rollebytte for en dag skulle vi hatt alle sammen med barna våre

Når det gjelder lillebroren kan dette ofte bunne ut i sjalusi. Får lillebror mye mer oppmerksomhet og ros fordi han er liten?

Finn på ting alene med datteren din av og til - kos dere sammen og kall det gjerne mor-datter dagen.

Prøv å få henne med til å hjelpe deg med lillebror og si at lillebror er såååå heldig som har en så flott storesøster som kan hjelpe til. Det får henne til å føle seg spesiell, og at lillebror faktisk trenger henne.

Da jeg fikk min andre sønn, var jeg svært påpasselig med dette. Jeg tilbrakte masse tid alene med eldstemann, og lot ham aktivt delta med minsten. Jeg skrøt av ham til enhver tid. - Sant han er heldig som har en sånn storebror som meg? spør elsten av og til. Og det er sånn det skal være.

Vi må rett og slett "hjelpe" dem til å finne kjærligheten for hverandre.

Håper dette er til noe hjelp

Lykke til.

Alt det du skriver gjør jeg og har gjort...men jeg vil si at stefaren er faren til den minste og han bruker all den tid på henne...

[millemei]

Har du snakket med samboeren din om dette?

Hvis han gir sitt eget barn masse oppmerksomhet, og hun faller utenfor, er det klart at datteren din vil få problemer med å føle seg verdsatt.

Du må bare stå på og være der for din datter, slik du har gjort... men ta en skikkelig alvorspreik med samboeren din. Han må forstå at i huset deres er det to barn som trenger ham...

[Eplegrønn]

Egentlig sier du med egne ord hva som antakelig er problemet her. Å være i en familie der ikke alle barna blir behandlet likt av begge foreldrene sliter veldig på et barn. Jeg har aldri tillatt det her i huset, og så snart det er en antydning til at mannen ikke gjør likt med våre barn (har en gutt fra før ) blir det huskestue. Det nytter ikke at ungen har en til familie der han får oppmerksomhet. Det er ikke bra å føle seg utenfor. Og det gjør hun sikkert når den ungen dere har felles får mere oppmerksomhet enn henne.

[Gjest Anonymous]

Oi, kjenner meg igjen her ja.. Jeg hadde selv en stefar som ikke var det minste interesert i meg og broren min. Mens der i mot hans egen datter, halv søsteren vår, forgudet han. Hun var herligheten og goheten selv i hans øyne, gjorde aldri noe galt. Mens vi andre to tydelig fikk merke at han ikke likte oss. Jeg skal ikke gå inn på detaljer, men du MÅ gjøre noe.

Dattern din merker det helt klart om stefaren ikke bryr seg, og selvsagt om han bryr seg mest om søsteren/broren hennes. Nå vet ikke jeg noe om hvordan det er hjemme hos dere, men unger merker sånnt veldig fort...

Gjør noe, for hennes skyld....

Ikke sikkert det er så mye som skal til. Kan hende det er nok at samboern din gjør noe med henne inn i mellom. At hun får føle at hun er noe for han. Godt mulig hun føler seg utenfor siden hun og søsteren/broren ikke har samme far....

Jeg har selv en sønn på 9 år og jeg vet hvor mange rare tanker unger har, og så gjør dem seg jo opp sine egne meninger som slettes ikke alltid er riktige. Første gangen den nye samboeren min sa til jr. at han var glad i han, holdt guttungen på å få hakeslepp... Han kunne ikke skjønne at stefaren kunne være glad i han som ikke var barnet hans......

Du må nok ta en snakk med både dattern din og samboern din....

[Gjest Madam Felle]

Jeg sier at jeg er glad i henne hver dag' date=' og gjør de beste for henne...Faren hennes bor 8 timer unna slik at det blir jeg som må ta meg av henne, dessuten har hun en stefar som ikke engasjerer seg i det hele tatt...[/quote']

Da hadde jeg gitt stefaren et ultimatum: enten steppe inn og engasjere seg, eller ta pikk pakket sitt og forsvinne. Hadde aldri i livet valgt å bo sammen med en mann som ikke viste interesse for alle barna som var i huset.

Jeg er sikkert stygg nå, men mye av dette er din feil, for det er du som velger å leve slik. Du lar rett og slett mannen i huset styre som han vil, og det går ut over en liten uskyldig jente. Tenk deg godt om, for hun er da virkelig mye mer verdt enn han?

[Gjest fortv]

Jeg har tatt opp dette med ham hundre ganger, kan faktisk ikke huske at han har gjort noe sammen med henne siden hun var 1 1/2 år...dessuten snakker han svært lite med henne...

ja jeg vet at han ikke er noe god stefar, og jeg vet at jeg burde bare gått, men så tenker jeg på lillesøsteren...føler meg så forvirra...

Hva bør jeg gjøre når ingenting hjelper, når jeg nevner det til ham blir han sur...

Han prater stort sett med henne når hun gjør noe gale...det er så trist

[Gjest Anonymous]

Gi henne av din tid og av din kjærlighet. Ha en åpen kommunikasjon, slik at hun føler seg konfortabel med å ta opp følelser og situasjoner med deg som hun opplever som vanskelige.

Min sønn sa akkurat det samme etter en krangel med storesøsteren. Han hentet en skarp kniv i skuffen og truet med å stikke den i halsen/brystet sitt. Jeg ble kjemperedd og spurte han hvorfor han gjorde det. Han sa det var fordi ingen var glad i han. Både jeg og søstrene hans er kjempeglad i han, det tror jeg han vet. Men av og til må man også få lov til å være uenige. Sønnen min har vært vitne til at faren hans har gjort det samme. Sannsynligvis derfor reaksjonen ble så sterk. Min datter hadde også mye problemer med magesmerter i en periode faren var mye voldelig mot meg. Vi får veiledning ved barne og ungdomspsykiatrisk avd. pga traumebehandling.

Kan du ta en prat med skolehelsetjenesten? Sannsynligvis bare et rop om oppmerksomhet, men viktig å utelukke feks problemer på skolen...