Flaut å besøke legen etter siste besøk. Hvordan bli kvitt den unødvendige følelsen?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg legger for mye i noe som plager meg litt, så jeg trenger litt hjelp til en "overbevisning" sånn at jeg blir "kurert" Hehe

Har en mistanke om at jeg bør komme meg til legen, men kviger meg litt etter siste besøk som var for rundt fem måneder siden.

Sist jeg var der gråt jeg så himla mye.

Jeg var innom angående en abort jeg skulle gjennom, og sykehuset nektet meg den metoden som er minst smertefull.

Min mor ba meg gå til legen for å be om hans hjelp til å få den metoden jeg ønsket (en venninne av meg på andre siden av landet gjorde det slik, så min mor tenkte at det kanskje kunne hjelpe meg også).

Jeg kviet meg litt for å dra, for jeg visste at jeg kom til å gråte (gjorde det hele tiden, så å snakke om det gjorde det alltid verre). Mor sa at det går nok bra om jeg gråter.

Så jeg dro innom i håp om at mitt medisinske inngrep skulle bli lettere å takle.

Som jeg trodde fosset det ut av øynene mine med en gang han spurte "så hva kan jeg gjøre for deg i dag?". Jeg gråt hele besøket og ble så kvalt av gråten at jeg nesten ikke kunne snakke.

Han ringte sykehuset og ba meg snakke med dem etter at han forklarte dem situasjonen. Så der satt jeg og gråt i telefonen hans mens jeg satt med sykehuset på øret foran han.

Tror jeg var der i rundt 15 minutter og gråt hele tiden. Jeg gråter nesten aldri, så når jeg først gjør det er det helt krise :S

Så det jeg nå trenger hjelp til er å innse at han ikke bryr seg, at han er vant med det og bla bla bla...

- Er det noen andre som har opplevd det samme? Hvordan var det ved neste besøk?

(Føler at årsaken til at jeg gråt var så teit. Fikk jeg nyheten om kreft hadde jeg nok ikke syntes det hadde vært flaut å gråte, men å gråte fordi jeg er redd synes ikke jeg er så kult )

Ingen slemme kommentarer, takk

Anonymous poster hash: 7123a...553

[AnonymBruker]

Jeg gråter aldri når jeg er hos legen, og jeg skal live deg st det er SÅ mye mer normalt å gråte. Føler meg kald og følelsesløs faktisk! Ikke skam deg. Jeg er hos legen annenhver uke pga en spiseforstyrrelse, så noe ganske annet enn abort, men jeg gråter virkelig aldri hos legen. De gangene jeg vært på sykehuset og gråt har vært fordi jeg har måttegå på vekten..så ja. Det er normalt å gråte, en sunn reaksjon faktisk! Ikke skam deg, bestill Legetime - det er bare fint å gråte!

Anonymous poster hash: c3587...f5a

[Rachelzane]

jeg gråt også hos legen fordi jeg hadde så sinnssykt angst at jeg omtrent ikke fungerte, gikk tilbake til legen 7 ganger etter dette pga. noe annet- hun nevnte det aldri

folk kommer til legen ofte når de ikke har det bra, så å grine er ikke uvanlig-slapp av

Endret 29. mars 2015 av Rachelzane

[SiMa]

Jeg har grått mange ganger hos legen både fordi jeg er redd og av andre grunner (ingenting "alvorlig"), og legen har alltid vært hyggelig og behandlet meg bra etterpå. Om noe har h*n vært mer oppmerksom på hvordan jeg har det da maska til slutt en dag sprakk.

At kvinner som oppsøker lege for åfå abort gråter er nok ganske vanlig. Kroppen er full av hormoner, og det er en vanskelig situasjon å være i, og det er et visst tidspress.

Hvordan gikk det? Fikk du gjennomført aborten på den måten du ønsket? (Og hvilken måte er det som er minst smertefull?)

[Gjest KV84]

Jeg har gjort så mye rart og sagt så mye rart til legen, at det går i surr. Så bare tenk på at legen har masse pasienter. Timen går fort. Og du smiler igjen, fordi du la litt mye i det. Alt ordner seg tilslutt, man laget mye tanker, når det er mye følelser inni bildet og man føler andre part vet hva du tenker.

[AnonymBruker]

Jeg har også grått hos legen.... og hos spesialisten hun henviste meg til. Og hos min nye fastlege da jeg flyttet, DER har jeg grått mye der. Og når jeg begynner å gråte, er det ikke et par tårer nedover kinnet, det er så mye at jeg ikke er istand til å prate, Endte faktisk med at jeg måtte ha med meg noen til hver legetime, som kunne snakke for meg da, hvis ikke ville timen tatt tre timer hvis jeg skulle klart å snakke selv. (alt dette pga psykiske problemer som følge av fysisk sykdom).

Jeg har faktisk samme fastlege ennå, og nå er det... hmm... litt over et halvt år siden jeg har grått foran henne. Og hun sier at hun ser på meg som en god grunn til å fortsette i yrket sitt, da hun ser hvor stor fremgang jeg har hatt, at hun har klart å hjelpe meg.

Men ja, gikk det bra med deg? Fikk du hjelpen du trengte? *klem*

Anonymous poster hash: f27b2...92a

[AnonymBruker]

Takk for at dere prøver å hjelpe Føler meg tryggere når jeg leser andres erfaringer og overbevisninger. Vet jo inni meg at det er teit å bekymre seg over noe sånt, men om man gjør det må man bare finne en måte å omvende seg på.

Takker : )

Jeg har grått mange ganger hos legen både fordi jeg er redd og av andre grunner (ingenting "alvorlig"), og legen har alltid vært hyggelig og behandlet meg bra etterpå. Om noe har h*n vært mer oppmerksom på hvordan jeg har det da maska til slutt en dag sprakk.

At kvinner som oppsøker lege for åfå abort gråter er nok ganske vanlig. Kroppen er full av hormoner, og det er en vanskelig situasjon å være i, og det er et visst tidspress.

Hvordan gikk det? Fikk du gjennomført aborten på den måten du ønsket? (Og hvilken måte er det som er minst smertefull?)

Nei, jeg gjorde nok ikke det :/ Nye regler sier at det er kun voldtektsofre og de som er veldig langt på vei som får den metoden jeg ønsket. Jeg var bare to måneder på vei.

Den kirurgiske Det var utrolig vondt og det tok maaaaange timer med den medisinske. Men det gikk fint! Tror all den bekymringen og all den redselen min gjorde at jeg var forberedt på det verste, så det ble ikke verre enn fryktet. Så sånn sett er det jo bra å bekymre seg. Ingen fæle overraskelser Hehe

Anonymous poster hash: 7123a...553

[AnonymBruker]

Jeg har også grått hos legen.... og hos spesialisten hun henviste meg til. Og hos min nye fastlege da jeg flyttet, DER har jeg grått mye der. Og når jeg begynner å gråte, er det ikke et par tårer nedover kinnet, det er så mye at jeg ikke er istand til å prate, Endte faktisk med at jeg måtte ha med meg noen til hver legetime, som kunne snakke for meg da, hvis ikke ville timen tatt tre timer hvis jeg skulle klart å snakke selv. (alt dette pga psykiske problemer som følge av fysisk sykdom).

Jeg har faktisk samme fastlege ennå, og nå er det... hmm... litt over et halvt år siden jeg har grått foran henne. Og hun sier at hun ser på meg som en god grunn til å fortsette i yrket sitt, da hun ser hvor stor fremgang jeg har hatt, at hun har klart å hjelpe meg.

Men ja, gikk det bra med deg? Fikk du hjelpen du trengte? *klem*

Anonymous poster hash: f27b2...92a

Oj, takk for delingen!

Godt å lese at det ikke bare er jeg som er følsom og ikke klarer holde dem tilbake. Artig at hun føler det slik! Kan se for meg at det er ganske logisk

Fikk ikke hjelpen jeg trengte, men kom meg gjennom det (hadde ikke så mye valg). Nå er jeg en erfaring rikere

Anonymous poster hash: 7123a...553

[Gjest KV84]

Hvorfor er det noe negativt med å gråte, det er jo et supert tegn på at du virkelig har en lege som du liker og som tar seg tid til deg. Gråt jeg også, husker det nå, men tenkte ikke på det neste legetime. Jeg synes det er fint å gråte, jeg synes man skal få lov til det. Da jeg var liten og syk og redd fikk jeg ikke lov til å gråte.

[AnonymBruker]

Synes bare det er så flaut.

Flere med erfaringer eller tanker rundt dette?

Anonymous poster hash: 7123a...553

[AnonymBruker]

Det er noen som gråter på kontoret deres stor sett hver dag, så de er vant til det.

Jeg har grått i mange timer, men på sykehuset da, og gråter aldri ellers. Var ingen som brydde seg om det på sykehuset heller...kalde folk altså...

Anonymous poster hash: eba77...969

[Lucid]

Gråter egentlig ganske ofte hos legen.. Ingen drar vel til lege om de er friske og har det bra, og når man er redd/syk/skadd så er det absolutt lov til å gråte! Holder du det inne gjør du kanskje bare vondt værre, og så sprekker du en gang det kanskje ikke er like greit. Jeg vil heller gråte foran legen min mens jeg har "gyldig grunn" enn å plutselig bare sprute ut i gråt foran folk jeg ikke kjenner, og som ikke skjønner grunnen til at jeg gråter.. Så det skal du ikke tenke på. Ut i fra det du forteller vil jeg si at du hadde en veldig god og sunn grunn til å gråte. I en sånn situasjon (ikke det at jeg har vært i akkurat den situasjonen, men.. ja) så er det både naturlig og bra å gråte. Og jeg tror nok legen din har full forståelse for hvorfor du gråt

- Ble jævla mye gråting i dette innlegget!

[Millimani]

Det er ikke flaut å gråte hos legen. Uansett hva det gjelder.

[Gjest Ravna]

.

Endret 18. januar 2018 av Ravna

[Nuttery]

Jeg griner alltid hos legen. No idea why.

[AnonymBruker]

Kjenner at det letter litt å høre hvor vanlig det er! Det er nesten så jeg håper at han har gråtepasienter hver dag, for da blir jeg bare en i mengden

Nå har jeg i hvert fall fått litt følelsen på at det er ok, så kanskje jeg får meg til å stikke innom en dag!

Takk, dere! Dere er supre : )

Anonymous poster hash: 7123a...553