Jobb eller ufør?

[AnonymBruker]

Er så usikker her...

Lang historie kort:

Har null utdannelse og bare hatt møkkajobber med lav inntekt. Bortsett fra 2011-2014 da jeg mot alle odds fikk jobb på fiskebåt og tjente 800000 i året. Fikk i 2014 en smell i skulder og rygg, og lege og NAV vil nå uføretrygde meg. Er 38 år

Pga den høye inntekten kan jeg da få max ufør som i 2015 vil ligge på 356000+

Skal jeg da ta denne trygden og legge meg bakpå, eller skal jeg slite på videre og prøve å få meg en møkkajobb igjen, der jeg faktisk har mindre lønn, selv om jeg jobber 100%? Kiwi, osv...

Valgets kvaler dette.

Anonymous poster hash: 7c249...cd1

[AnonymBruker]

Herregud, hvis du ikke er for syk til å jobbe, så jobb! Jeg vil ikke betale for din snylting og latskap.

Anonymous poster hash: 61457...95b

[AnonymBruker]

Herregud, hvis du ikke er for syk til å jobbe, så jobb! Jeg vil ikke betale for din snylting og latskap.

Anonymous poster hash: 61457...95b

Jeg tenker mer på hva som er best for meg selv her... Vil jo måtte slite endel med smerter og slikt om jeg skal gå i en full stilling...

Anonymous poster hash: 7c249...cd1

[AnonymBruker]

Er så usikker her...

Lang historie kort:

Har null utdannelse og bare hatt møkkajobber med lav inntekt. Bortsett fra 2011-2014 da jeg mot alle odds fikk jobb på fiskebåt og tjente 800000 i året. Fikk i 2014 en smell i skulder og rygg, og lege og NAV vil nå uføretrygde meg. Er 38 år

Pga den høye inntekten kan jeg da få max ufør som i 2015 vil ligge på 356000+

Skal jeg da ta denne trygden og legge meg bakpå, eller skal jeg slite på videre og prøve å få meg en møkkajobb igjen, der jeg faktisk har mindre lønn, selv om jeg jobber 100%? Kiwi, osv...

Valgets kvaler dette.

Anonymous poster hash: 7c249...cd1

Er selv ufør,og hadde jeg hatt noe som helst restarbeidsevne hadde jeg ikke vært i tvil om hva jeg hadde valgt. Jeg hadde da selvfølgelig gått for å jobbe.Om det så hadde vært i kassa på kiwi.

Og dessuten trenger du ikke å bli 100% ufør.

Anonymous poster hash: db184...6fc

[AnonymBruker]

Det er døden å være hjemme og ufør. Har vært der selv. Jobber nå 30% og det er jammen alt jeg klarer. Likevel veldig glad for det.

70% ufør gir ca 6000kr utbetalt i måneden, 30% jobb ca 10000kr.

Anonymous poster hash: 7bded...dcc

[AnonymBruker]

Ok.

Jeg har jo familie, venner og hobbyer også. Men jeg er usikker på hva man bør prioritere her..?

Jobber jeg, har jeg neppe overskudd til familie og venner..bruker jeg tid og energi på familie og venner, makter jeg nok ikke jobbe..proriterer jeg hobby og jobb...osv...

Jeg vil også si at noe skolegang er utelukket. Har alltid haaatet skolebenken, så den er lagt død forlengst. Er tross alt 38 år også...bachelor som 41-åring, liksom. haha.

Anonymous poster hash: 7c249...cd1

[AnonymBruker]

Ok.

Jeg har jo familie, venner og hobbyer også. Men jeg er usikker på hva man bør prioritere her..?

Jobber jeg, har jeg neppe overskudd til familie og venner..bruker jeg tid og energi på familie og venner, makter jeg nok ikke jobbe..proriterer jeg hobby og jobb...osv...

Jeg vil også si at noe skolegang er utelukket. Har alltid haaatet skolebenken, så den er lagt død forlengst. Er tross alt 38 år også...bachelor som 41-åring, liksom. haha.

Anonymous poster hash: 7c249...cd1

Håper noen kjenner igjen tråden, siden du virker å mene det er et valg man tar om man er ufør eller ei..er vel ikke så mange i akkurat din situasjon....Jeg har alvorlig sykdom og studerer igjen i en alder av 38..haha!

Anonymous poster hash: e2a80...8ed

[AnonymBruker]

Helt ærlig ville jeg tatt ufør.

Anonymous poster hash: 7dd6c...918

[Eriks]

Kiwi eller uføretrygd, dersom du har muligheten til sistnevnte? Jobbe fulltid i en kjedelig jobb, eller få tilsvarende lønn uten innsats? Synes det er trist at staten åpner godteposen så lett, men sett fra enkeltpersonens side er valget enkelt. Hadde gjort det samme selv.

Endret 28. mars 2015 av Eriks

[AnonymBruker]

Problemet er: Slutter du å jobbe, kommer du til å miste venner. Det kan jeg nesten garantere deg. Hobbyer? Folk overalt vil lure på: Hvorfor har du overskudd til dette, men ikke til jobb?

De dagene jeg jobber, og gjerne dagen etter, er jeg utslitt. Mine to barn betyr masse, men suger meg helt tom for energi. Ja, jeg møter venner, ja, jeg har hobbyer, men det blir litt sjelden tid til det.

Jobben derimot gjør at jeg kan være rakrygget, ha respekt for meg sjøl. En møteflate som er regelmessig og meningsfull. Jeg snylter ikke. Jeg jobber det jeg kan - og det hjelper meg både psykisk og med tanke på helsen. Det er fremgang! Å bli ufør "frivillig" er å gi opp. Det er nå mitt råd da.

Hilsen

30%

Anonymous poster hash: 7bded...dcc

[Gjest Fotballen]

Gjør det som er best for deg selv og din helse, og gi faen i hva andre sier. Kropp og helse og psyken kommer før en jobb.

Endret 28. mars 2015 av iBiteU;)

[AnonymBruker]

Ja...

I tilleg til de 356000 kan man jo nå også tjene 36000 uten at trygden blir berørt...det gir jo en total på 392000.

Jo. jeg ser logikken i dette. 392000 i året går helt greit. Ihvertfall i forhold til møkket jeg jobbet med før fisket.

Anonymous poster hash: 7c249...cd1

[tussi84]

Siden legen vil uføretrygde deg er det sikkert en god grunn for det. Men Før du søker om det ville jeg hvis jeg var det prøvd meg selv ut i arbeid først. Finne ut om du klarer noen slags jobb og hvor mye evt. Uføretrygd er for de som ikke kan jobbe fordi dem er for syke, ikke for dem som kan jobbe men ikke gidder. Prøv alt først.

[AnonymBruker]

Ok.

Jeg har jo familie, venner og hobbyer også. Men jeg er usikker på hva man bør prioritere her..?

Jobber jeg, har jeg neppe overskudd til familie og venner..bruker jeg tid og energi på familie og venner, makter jeg nok ikke jobbe..proriterer jeg hobby og jobb...osv...

Jeg vil også si at noe skolegang er utelukket. Har alltid haaatet skolebenken, så den er lagt død forlengst. Er tross alt 38 år også...bachelor som 41-åring, liksom. haha.

Anonymous poster hash: 7c249...cd1

Jeg vil være 43 når jeg er ferdig med bacheloren min.

Men mellom alternativene uføretrygdet og omskolering føles det som:

Haha! Jeg vant!

Anonymous poster hash: 22733...9fc

[AnonymBruker]

Jeg vil være 43 når jeg er ferdig med bacheloren min.

Men mellom alternativene uføretrygdet og omskolering føles det som:

Haha! Jeg vant!

Anonymous poster hash: 22733...9fc

Kan se ut som du vant. I og med at du ikke har smerter, en dårlig arm og rygg kan det se slik ut, ja.

Anonymous poster hash: 7c249...cd1

[AnonymBruker]

Kan se ut som du vant. I og med at du ikke har smerter, en dårlig arm og rygg kan det se slik ut, ja.

Anonymous poster hash: 7c249...cd1

^ Det vet jo ikke du noe om.

Men ja, jeg føler at det er vinning å kunne skaffe en bachelor i godt voksen alder, og slett ikke noe å le av, som du gjør i sitatet under:

Anonymous poster hash: 7c249...cd1

*snip*

Er tross alt 38 år også...bachelor som 41-åring, liksom. haha.

Anonymous poster hash: 22733...9fc

[AnonymBruker]

Jeg synes TS virker tiltaksløs og er ute etter enklest mulig løsning. Ihvertfall i det korte løp. I det lengre, er det ikke mye å se frem til med de neste 25 årene som uføretrygded og tap av viktig sosial omgang og arbeidskollegaer.

Tydeligvis har ikke TS tro på seg selv heller, hvis h*n mener h*n skal sitte i samme jobb de neste par og tyve årene uten avansering, høyere lønn osv. Feriepenger får man jo også når man jobber.

Trist å se folk som faktisk har så liten tro på ting at de må le av folk som tar tak og gjør noe med livene sine. F.eks. en utdanning i voksen alder.

Kan se ut som TS sliter med mer enn kun fysiske problemer.

Har du (TS) vært lenge på AAP? Arbeidsutprøvning og hele pakka? Siden både NAV og lege "vil uføretrygde" deg...? For hvis det er tilfelle så burde det jo ikke være håp i verden om at du i det hele tatt vurderer å jobbe...

Anonymous poster hash: 21eb3...234

[AnonymBruker]

Jeg tenker mer på hva som er best for meg selv her... Vil jo måtte slite endel med smerter og slikt om jeg skal gå i en full stilling...

Anonymous poster hash: 7c249...cd1

Det må du gjerne gjøre, men da får du betale for det selv! Du virker rett og slett lat og arbeidssky. Du kan jobbe på et kundesenter, feks. Du hadde garantert mistet meg som venn eller kjæreste da jeg ikke hadde klart å ha respekt for et menneske med en innstilling slik som din.

Anonymous poster hash: 61457...95b

[AnonymBruker]

Jeg synes TS virker tiltaksløs og er ute etter enklest mulig løsning. Ihvertfall i det korte løp. I det lengre, er det ikke mye å se frem til med de neste 25 årene som uføretrygded og tap av viktig sosial omgang og arbeidskollegaer.

Tydeligvis har ikke TS tro på seg selv heller, hvis h*n mener h*n skal sitte i samme jobb de neste par og tyve årene uten avansering, høyere lønn osv. Feriepenger får man jo også når man jobber.

Trist å se folk som faktisk har så liten tro på ting at de må le av folk som tar tak og gjør noe med livene sine. F.eks. en utdanning i voksen alder.

Kan se ut som TS sliter med mer enn kun fysiske problemer.

Har du (TS) vært lenge på AAP? Arbeidsutprøvning og hele pakka? Siden både NAV og lege "vil uføretrygde" deg...? For hvis det er tilfelle så burde det jo ikke være håp i verden om at du i det hele tatt vurderer å jobbe...

Anonymous poster hash: 21eb3...234

Jeg vet ikke...må kanskje tenke her på hva jeg vil og hvordan jeg vil ha det fremover?

Skal jeg ta trygden og "ta det rolig" fremover eller skal jeg tekkes andre og slite på jobb med vond skulder og rygg? Det man gjør, gjør man vel for at man skal ha det best selv, ikke at andre skal bli fornøyd på ens egen bekostning, kanskje?

Jeg sluttet skolen etter 9ende klasse for mange år siden så en bachelor hadde vel ikke vært innen rekkevidde på mange år enda uansett. og skole mistrives jeg fælt på. Aldri likt de der teorigreiene...må ha noe praktisk å gjøre, jeg.

Jeg har også som nevnt hobbyer. En av de, som jeg elsker, er vel også det største kontaktnettverket mitt. Nesten som en livsstil...Her kjenner jeg hundrevis av personer, og kommer aldeles ikke til å savne noen kolleger eller lignende. Familie har man jo uansett.

En kan jo også tjene noen gode kroner på hobbyen, men vet ikke hvor velsett dette er i samfunnet....

At det skal være så vanskelig...

Anonymous poster hash: 7c249...cd1

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke...må kanskje tenke her på hva jeg vil og hvordan jeg vil ha det fremover?

Skal jeg ta trygden og "ta det rolig" fremover eller skal jeg tekkes andre og slite på jobb med vond skulder og rygg? Det man gjør, gjør man vel for at man skal ha det best selv, ikke at andre skal bli fornøyd på ens egen bekostning, kanskje?

Jeg sluttet skolen etter 9ende klasse for mange år siden så en bachelor hadde vel ikke vært innen rekkevidde på mange år enda uansett. og skole mistrives jeg fælt på. Aldri likt de der teorigreiene...må ha noe praktisk å gjøre, jeg.

Jeg har også som nevnt hobbyer. En av de, som jeg elsker, er vel også det største kontaktnettverket mitt. Nesten som en livsstil...Her kjenner jeg hundrevis av personer, og kommer aldeles ikke til å savne noen kolleger eller lignende. Familie har man jo uansett.

En kan jo også tjene noen gode kroner på hobbyen, men vet ikke hvor velsett dette er i samfunnet....

At det skal være så vanskelig...

Anonymous poster hash: 7c249...cd1

Dette er aldeles ikke vanskelig. Om du oppfatter det slik at du faktisk har et reelt valg mellom å jobbe eller få trygd, så er du ikke syk nok for å bli 100% ufør! Kanskje i høyden delvis uføretrygd.

Og disse smertene du driver og offer deg om... Jeg hadde ikke blitt overrasket om de plutselig hadde blitt mye mindre med en litt annen innstilling. Det er helt normalt å ikke ha tid og/eller overskudd til å drive med en hobby som er så tidkrevende at det kan betegnes som en "livsstil".

Anonymous poster hash: 61457...95b