AnonymBruker Skrevet 28. mars 2015 #1 Skrevet 28. mars 2015 Jeg føler at jeg går mer og mer ned i kjelleren. Livet mitt har ikke vært så lett og jeg er vel kanskje ikke en av de sterkeste i sjelen. Jeg ble mobbet i hele barndommen og tenårene, det førte til at jeg slet med depresjoner, selvskading og spiseforstyrrelser. Hadde spiseforstyrrelser i flere år. Som 20 åring begynte jeg å selvmedisinere med rus før jeg kontaktet legen og fikk diagnosene generalisert angst, sosialfobi og depresjon. Har i tillegg helt fra tenårene slitt med tilbakevendede selvmordstanker. Siden jeg alltid og fortsatt er syk har jeg ikke fått meg utdanning. Jeg har jobb og trives godt, men tjener veldig dårlig( noe som vel er vanlig uten utdanning ). Også det går utover selvbilde. Jeg føler meg så mislykket i livet. Venner eier leilighet og bil. Her sitter jeg nærmere 30, psykisk syk og uten nåla i veggen. Leier og lever fra måned til måned. Det siste året har det gått mer og mer nedover. Selvmordstankene mine er tilbake og jeg er fristet til å enten ruse meg eller drikke for å flykte fra virkeligheten. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg synker lenger ned i gjørma nå. Anonymous poster hash: 95be0...952
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2015 #2 Skrevet 28. mars 2015 Har du ingen i rundt deg du kan snakke med? Hvis ikke ville jeg tatt en prat med fastlegen så du får hjelp. Det virker kanskje meningsløst nå, men det hjelper alltid å prate med noen. Når du nå føler det slik så betyr det bare at du har vært sterk for lenge, ingen klarer det et helt liv uten å få hjelp. Livet til dem i rundt deg er nok ikke så perfekt som du tror, dessuten er du ung og har tid til å oppnå alt du drømmer om bare du kommer deg litt ovenpå og klarer å tenke klart igjen Anonymous poster hash: 56b41...800
Testosteron Skrevet 28. mars 2015 #3 Skrevet 28. mars 2015 Du er ikke mislykket. Du har en jobb som du trives med. Du har overvunnet spiseforstyrrelsen. Ikke sammenlign deg med de mest vellykkede. Fokuser heller på det som gjør deg lykkelig 1
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2015 #4 Skrevet 28. mars 2015 Har du ingen i rundt deg du kan snakke med? Hvis ikke ville jeg tatt en prat med fastlegen så du får hjelp. Det virker kanskje meningsløst nå, men det hjelper alltid å prate med noen. Når du nå føler det slik så betyr det bare at du har vært sterk for lenge, ingen klarer det et helt liv uten å få hjelp. Livet til dem i rundt deg er nok ikke så perfekt som du tror, dessuten er du ung og har tid til å oppnå alt du drømmer om bare du kommer deg litt ovenpå og klarer å tenke klart igjen Anonymous poster hash: 56b41...800 Takk for svar. Jeg har tidligere gått til psykolog og går på anti depressiva. Jeg hadde det ganske bra inntil ifjor da jeg hadde et lite sammenstøt med noen jeg var glad i. Fra da av gikk det nedover. Har tidligere bodd med en samboer, men dette er første gang jeg bor for meg selv og inntekten er så lav at det såvidt går rundt. Hjelp fra NAV får jeg ikke. Det er vanskelig å finne en annen jobb eller tilleggsjobb pga angsten og siden jeg ikke har utdanning. Er også for syk til å ta noen utdanning. Føler dette med økonomien drar meg ekstra ned siden jeg ikke har råd til ferie, dra på kino eller lignende. Føler meg også veldig innestengt siden jeg ikke har bil. TS. Anonymous poster hash: 95be0...952
Gjest Vevila Skrevet 28. mars 2015 #5 Skrevet 28. mars 2015 Kjenner meg igjen i deg TS. Allikevel må jeg få sagt at det blir bedre! For sånne som oss blir det muligens aldri "helt bra" og vi vil nok slite i perioder livet ut, men slik som du har det nå er ikke holdbart. Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å oppsøke hjelp igjen, både for å få hjelp til å finne ut av hva du skal gjøre med livet ditt og hvordan, for å sortere tanker, og muligens justert dosen eller endre på antidepressivaene. God bedring
Gjest Daenerys Skrevet 28. mars 2015 #6 Skrevet 28. mars 2015 Kjære ts, Jeg må dessverre stenge tråden din ettersom det ikke er tillatt med selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). Jeg oppfordrer deg heller til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Mvh, Daenerys, mod.
Anbefalte innlegg