Forbudte følelser

[monsteret]

Ja, så har det skjedd....det jeg ALDRI trodde kunne skje....og aldri ønsket at skulle skje for den del.....jeg har falt hardt og brutalt for en jeg jobber sammen med. Jeg er gift og har barn så dette skaper i aller høyeste grad problemer. Jeg vet jo at jeg må komme meg over ham så fort som mulig, men hvordan gjør man det da? Han er snill, morsom, utrolig kjekk og super deilig!! Vi smårotet litt på en fest en gang, og jeg angrer ikke i det hele tatt (har ikke dårlig samvittighet engang, men det er jo en helt annen sak....)Og ikke nok med at jeg ikke angrer, men jeg vet at om sjansen skulle by seg igjen ville jeg nok ikke stått i mot da heller...og enda verre- kanskje til og med gått enda lenger....

Huff, for en suppe.....jeg hverken sover eller spiser, og tenker på denne personen hele tiden.....hva skal jeg gjøre????

[nessi]

Er dessverre ikke annet å gjøre enn å prøve å holde så mye avstand til denne personen som mulig.

Vanskelig ja, men eneste måten hvis du ikke vil ofre familien din.

[nat26]

Er dessverre ikke annet å gjøre enn å prøve å holde så mye avstand til denne personen som mulig.

Vanskelig ja, men eneste måten hvis du ikke vil ofre familien din.

Signerer på denne

[Gjest Anonymous]

Ja, du kan jo bytte jobb hvis det er mulig.

Eller be om å få andre arb.oppgaver som gjør at du kanskje ikke har så mye kontakt med han...hvis det er mulig.

[kjellebassen]

Tror kanskje det ville lønne seg å fortelle dette til personen på jobben din og be ham holde litt avstand en stund. Det er sikkert ikke lett men du vil føle deg bedre etterpå. Hvis han er som menn flest vil han respektere dette og holde avstand til du føler deg klar for å ha kontakt med ham uten å få for kraftige følelser. Selvfølgelig er ikke dette lett, spesielt dersom det er snakk om en liten arbeidsplass men det vil lønne seg i det lange løp.

[monsteret]

Har ikke sånn supermye kontakt med ham i jobb sammenheng, men vi ses jo mange ganger i løpet av dagen.....blir en del blikk, for å si det sånn.....

Er nok ikke klar for å ofre familien min, nei, så jeg må nok gjøre mitt beste for å glemme dette perfekte eksemplaret av en mann som krysset min vei....

[monsteret]

Tror kanskje det ville lønne seg å fortelle dette til personen på jobben din og be ham holde litt avstand en stund.

Tror ikke jeg har så veldig lyst til å fortelle ham hvordan jeg føler det, nei.....og dessuten VIL jeg jo omgås med ham.....Huff for en suppe!!

[Polly Ester]

Har lest mange innlegg med det samme innholdet, det er ikke vanskelig å skjønne at det skjer ofte at man blir forelsket i en annen enn mannen man allerede har.

Noen av svarene som blir gitt er bl.a at det er ganske så normalt å få følelser for andre, man blir kanskje betatt og forelsket i andre - men det er helt greit, så lenge man ikke gjør noe med de følelsene.

Vanskeligere blir det selvsagt når man jobber sammen med den aktuelle personen.

At det ikke er lett skjønner jeg - håper jeg aldri havner i den situasjonen selv. Men, du spør hva du skal gjøre?

Sånn jeg ser det så har du to muligheter: Enten har du deg med han på jobben og svikter mannen og familien din. Eller så aksepterer du forelskelsen, men lar denne andre mannen være i fred til du er over det...

Det høres ut som jeg syns det er enkelt, men det er ikke meningen. Jeg bare ser at det sannsynligvis er de to valgene du har...

Eller bytte jobb eller få han andre til å bytte jobb/holde seg unna...

[Gjest Anonymous]

Hvis du ikke jobber tett sammen med han synes jeg ikke dette er alt for komplisert. Hold avstand, unngå han. Ikke opprett blikk-kontakt men se heller en annen vei. Overse han rett og slett.

Burde ikke være så vanskelig.

[minniepus]

.....og dessuten VIL jeg jo omgås med ham.....Huff for en suppe!!

Du kan ikke få i pose å sekk.

Enten han eller mannen din.

[Gjest Anonymous]

Det du har havna oppi nå skjer med alle i et forhold før eller siden tror jeg. Man kan jo godt bli forelsket/ betatt uten å gjøre noe med det. Nei, du, la denne kollegaen din i fred og konsentrer deg om familien din. DEt er nok smart og ikke si noe om hva du føler til din kollega. Tror ting vil gli over av seg selv dersom du ikke driver det videre, så nå er det i grunnen opp til deg hva du vil gjølre..

[monsteret]

ofte at man blir forelsket i en annen enn mannen man allerede har.

ville bare presisere at forelsket er jeg jo ikke.....for SÅ godt kjenner jeg ham ikke....men som du beskriver det lenger ut i innlegget ditt; betatt.

Du kan ikke få i pose å sekk.

Nei, dessverre kan jeg ikke det......og jeg vet jo hva jeg må velge...! Det er bare at det er så vanskelig å være rasjonell når hvert øyeblikk av dagen går med til å tenke på denne personen.....Greit nok at han kan overses, og at jeg skal unngå kontakt og alt der, men tankene styrer en jo ikke over...(ikke følelsene heller det for den del)

[Gjest Anonymous]

Jo, til en viss grad kan man påvirke hva man tenker på og hva man vil. Det kommer ann på hva du virkelig ønsker, og du må bestemme deg for å handle etter det.

Og noen ganger tenker man slik at man stiller seg åpne for andre..om du skjønner.

Hvis det i hodet ditt er utenkelig å gå fra familien din er liksom hele kroppen inkl. hodet med deg på dette.

Det er mange som har følt det på samme måte som deg i et forhold. Hva man gjør ut av det er som regel skille på om man kommer seg gjennom det uten noen store katastofer eller ikke.

[minniepus]

Som gjest sier: du må bare bestemme deg for hva du vil, og så følge det.

Selvfølgelig kan du kontrollere deg selv, det er et spørsmål om vilje.

[monsteret]

Selvfølgelig kan du kontrollere deg selv, det er et spørsmål om vilje.

Ja, handlingene mine har jeg ikke noe problem med å kontrollere!! Det er tankene jeg sliter med......

Det som skjedde den gangen vi "smårota" litt var jo ikke fordi jeg ikke klarte å kontrollere handlingene mine-en gjør det en har lyst til! Men uansett om jeg tenker på andre ting dukker tankene om ham opp....det er DER problemet ligger....(+ det faktum at det ikke kan bli oss da, selvfølgelig.....)

[Gjest lengtende]

Jeg kjenner meg å utrolig godt igjen i det du skriver! Og jeg føler med deg. Har hatt følelser for en annen mann i snart tre mnd nå. (Egentlig lengre, men har ikke villet innrømme det). Vi har hatt en del kontakt. Tekstmeldinger, mail og sånn. Og når vi møtes får jeg en del blikk, og også noen gode klemmer. Tør ikke være alene med ham, men det er ingenting jeg ønsker mer heller. Likevel tror jeg dette kan gå over. De første ukene klarte ikke jeg heller å spise. Det har blitt litt lettere nå. Han vet hva jeg føler for ham, men han vet også at jeg er gift, og at jeg akter å fortsette med å være det...

Ønsker deg lykke til med "glemminga"...

Stor trøsteklem fra meg, som vet hvordan du har det.

[Gjest agurk]

kan du ikke jobbe litt med å bli betatt av mannen din igjen. Finne på noe koselig. Bli litt nyforelsket igjen. Kanskje det blir lettere å komme over kolegaen din da?

[Gjest ja det er kjipt.]

Det er nok flere i denne situasjonen enn du aner.. Som f.eks meg. Jeg traff en mann for en måned siden, og falt pladask desverre :-( Han er så kjekk, deilig å prate med, føler han er close to perfect. Vi er begge opptatte.. vi har ikke gjort noe enda. Det har blitt sendt maaange mailer, sms, telefoner etc de siste ukene. Jeg har blitt noe bedre kanskje, men kunne heller ikke spise, konsentrere meg i denne perioden. Rett og slett forelsket. Huff, en fortvilet situasjon, når man plutselig utvikler følelser for "feil" person. Jeg syns personlig at det er for lett å si at man bare skal bestemme seg for å ikke tenke på den gitt person. Kanskje noen er skapt til å klare det, eller om det er det at de aldri har kjent slike følelser vet ikke jeg, men jeg kan ihvertfall ikke det desverre. Ønsker deg lykke til! klem til deg.

[Gjest Poke]

Been there, done that, are still there......og kommer meg faen ikke ut av det...

Er veldig enig i "ja det er kjipt". Jeg klarer ikke å bare slukke alle følelser og utelukke "ham" helt...

[Gjest lengtende]

Det er kjempevanskelig å glemme noen man har sterke følelser for. Jeg tror det kan være lurt å prøve å bagatellisere følelsene sine. Forsøke å le litt av seg selv. Vet det ikke er lett, men tror det kan hjelpe. Det går også an å bestemme seg for å "trappe ned" litt. Ha dager, helst flere i strekk, der en ikke har kontakt med den andre. Sender man ti meldinger om dagen, og får svar på dem, så gir man jo næring til følelsene sine...

En kan også forestille seg hva som ville skjedd om en hadde kjørt løpet helt ut. Ville det blitt nok med den ene gangen, eller ville man bare lengte enda sterkere... Jeg vet svaret for min egen del i hvert fall.

Kanskje kan en trøste seg med det lille en har fått. Det å vite at en annen synes en er attraktiv... Forresten så er det noe spesielt med det "forbudte". Hadde dere møttes og begge hadde vært single, er det ikke sikkert det hadde vært så spennende. Men det er vanskelig å si. Og det vil dere vel heller aldri få svar på. Ikke jeg heller...

Hilsen meg (som holder på å trappe ned, men som lengter noe helt vanvittig innimellom...)