Jeg bare spør....

[Gjest Anonymous]

PPT kan bare gi deg råd. De mener kanskje at de har et bra opplegg i forhold til barnet i sin avdeling. Kontinuitet er viktig for barn. Barnet kan bli knyttet til pedagogen. Noe som letter samarbeidet. De skal tale barnets sak. Samværsforelderen kan ikke få PPT til å tale sin sak. Her er det snakk om barnets beste. Men uansett har PPT selvsagt ingen myndighet til å hindre deg å flytte.

Når det gjelder flytting ved samlivsbrudd er det ofte nødvendig å flytte av økonomiske årsaker. Ofte umulig å beholde boligen av fordi en lønn faller bort. Jobb og dårligere økonomi er nok hovedårsakene til flytting. Hadde bidraget vært høyere eller barnet og bostedsforelderen hadde fått lov til å beholde boligen ville nok færre flyttet.

[Gjest Far til 2]

Men du mener det er skadelig å flytte? Det var det jeg lurte på.

Ja. Jeg mener det er skadelig å ta barn bort fra sin samværsforelder, venner og nærmiljø i de fleste tilfeller ettersom de fleste flyttinger ikke gjøres for barna men for bostedsforelder.

Jeg mener også at det er skadelig for barn å miste kontakten med en oppegående samværsforelder ved at samværsforelderen flytter langt.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Joda, jeg skjønner det. Men det føles som utidig press likevel..Nå får eksen enda et påskudd for sitt syn. Og jeg får faktisk enda mindre lyst til å ikke ta med barnet.

Her finnes det overhodet ikke jobber i det hele tatt. Så flytte må jeg uansett. Og jeg må jo flytte dit det er jobb, kan jo ikke sette noen fast radius her. Og jeg må si jeg synes det er temmelig tåplelig av PPT å gi råd om at jeg ikke må flytte dit jeg kommer fra og der det faktisk også er flest jobber (Oslo)..Er det bedre å bo der jeg ikke kjenner noen? Eller mener de at jeg bare skal gi fra meg omsorgen? Og jeg kan ikke se at det gjør særlig forskjell om jeg bor i Oslo eller Drammen....Det synes faktisk ikke eksen heller.

[Gjest Far til 2]

Jeg synes nå uansett at PPT ikke har noe med å gi "velmenende" råd om hvor foreldene skal bo.

Det føyer seg inn i rekken av mer eller mindre trusler fra eks og svigerforeldre...Og jeg har ikke spurt PPT om råd vedr. bosted. Det vitner jo om at PPT ikke setter seg særlig godt inn i saker akkurat.

Hvilke begrensninger i velmenende råd synes du PPT bør ha ?

Bør PPT snakke med samværsforelder om problemstillingen rundt barnet ? Det er jo ikke urimlig om barnet skal tilbringe en god del av sin tid der.

Bør PPT overse evt informasjon som samværsforelder kommer med (f.eks om samværsforelder signaliserer at bostedsforelder vurderer å flytte) ?

Og bør PPT i hele tatt vurdere barnets behov for f.eks trygghet og nær kontakt med begge foreldrene eller nærmiljøet generelt, om barnet har behov for det ? Og om de likevel vurderer dette, bør de si hva de mener til bosted- og samværsforelder så disse kan ivareta barnets behov ?

Bør vi i det hele tatt ha noen PPT ettersom det vurderer barnets behov fremfor foreldrenes behov ?

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Jeg jobber ikke innen PPT, men har en del kontakt med BUP. Regner med at disse instansene forholder seg omtrent på samme måte til slike problemstillinger. Jeg mener at de bør gi velmende råd, men de har ingen juridisk myndighet til å påvirke en beslutning om flytting. Så lenge begge foreldrene har foreldreansvar, har begge foreldre krav på informasjon og samtaler med PPT. Selvsagt bør begge foreldrene stå fritt til å ta opp det de mener er relevant i forhold til barnet.

Selvsagt skal PPT vurdere barnets behov fremfor foreldrenes behov.

[Gjest Far til 2]

...

Selvsagt skal PPT vurdere barnets behov fremfor foreldrenes behov.

Godt jeg finner sjelefrender også i dette fora, selv om vi kansje ikke er enig i alt .

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Hvilke begrensninger i velmenende råd synes du PPT bør ha ?

Bør PPT snakke med samværsforelder om problemstillingen rundt barnet ? Det er jo ikke urimlig om barnet skal tilbringe en god del av sin tid der.

Bør PPT overse evt informasjon som samværsforelder kommer med (f.eks om samværsforelder signaliserer at bostedsforelder vurderer å flytte) ?

Og bør PPT i hele tatt vurdere barnets behov for f.eks trygghet og nær kontakt med begge foreldrene eller nærmiljøet generelt, om barnet har behov for det ? Og om de likevel vurderer dette, bør de si hva de mener til bosted- og samværsforelder så disse kan ivareta barnets behov ?

Bør vi i det hele tatt ha noen PPT ettersom det vurderer barnets behov fremfor foreldrenes behov ?

Far til 2

Jeg kan ikke svare på disse alle disse spørsmålene, og jeg ser ærlig talt heller ikke hvorfor jeg må svare på slike generelle spørsmål. Men jeg kan si såpass at jeg ikke synes PPT bør uttale seg før de vet bakgrunnen til historien. Min eks kunne ha truet med å ta livet sitt om jeg flyttet..Er det da rimelig at PPT nærmest støtter han?

De vet overhodet ingenting om hverken han eller meg. Og de har ihvertfall ikke sagt noe om barnets situajson ved evt. flytting. De tok det nok bare opp pga min sitiuasjon. Vi har ingen delte møter, eller hemmeligheter, om du tror det.

[Gjest Anonymous]

Og for å si det, selv om jeg bare har stiftet litt kjennskap til PPT, så synes jeg ikke akkurat de har vist den største kompetanse. Jeg har nevnt et par ganger at det er visse ting jeg ikke liker; de har ikke spurt hvorfor. De sier det skal være samarbeid, men det virker mest som en enveiskommunikasjon. Og de virker mye mere hyggelige overfor min eks enn meg(det gjelder ikke bare i forhold til flytting)

[Gjest Anonymous]

De rådene PPT gir skal være faglig begrunnet. Og det skal selvsagt være en dialog mellom dere. Synes du skal gi konkret tilbakemelding hvis du er kritisk til deres arbeidsmetoder. Forvent et svar med faglig begrunnelse. Det har du krav på. En behandler bør sette pris på konstruktiv kritikk.

At de behandler din eks på en annen måte kan også ha noe med ulike personligheter å gjøre (kjemi) Det kan også være et bevisst valg fra deres side. Bup behandler min eks med "silkehansker" for å unngå at han blir provosert.

Håper dere finner en god løsning. Lykke til!

[kjellebassen]

Tror dere bør lese dette stykket om samvær og påvirkningen det har på barn og foreldre.

Mest hos mor, bare litt mer hos far enn før

I 2002 bodde drøyt 260 000 norske barn med bare én forelder. Det utgjorde 25 prosent av alle norske barn under 18 år.

13 prosent av disse barna bodde hos far. Mor hadde barnet boende hos seg i 87 prosent av tilfellene. Denne fordelingen har vært stabil de siste 10-15 årene. (I 1995 bodde 11 prosent av barna hos faren.)

I 2002 hadde åtte prosent av foreldrene som ikke bodde sammen avtalt 50/50 omsorg (såkalt delt bosted). Noen av dem som er registrert som boende hos mor eller far, har i praksis delt bosted. Antallet er usikkert, to undersøkelser opererer med hhv. ti og fire prosent.

42 prosent av deltidsforeldrene har såkalt vanlig samvær (annenhver helg og en dag i uken). 23 prosent har såkalt utvidet samvær (30-50 prosent av tiden).

35 prosent av mannlige deltidsforeldre oppgir at mor hindrer dem i å ha så mye kontakt med barna som de ønsker (NOVA-undersøkelse 2002).

Heltidsforeldre og deltidsforeldre gir ofte avvikende opplysninger om samværets omfang.

Antallet barnefordelingssaker som føres for norske domstoler, er uklart. Men en undersøkelse for årene 1994, 1995 og 1996, som omfattet de fleste domstolene, angir ca. 1200 saker pr. år.

Av foreldre som ikke bodde med barnet i 2002, hadde fem prosent ikke hatt kontakt med barnet siden fødselen/bruddet. 10-15 prosent av dem som ikke bodde med barnet, hadde ikke hatt kontakt det siste året. 25-30 prosent hadde ikke hatt kontakt den siste måneden. Men bare ti prosent oppgir at de - over tid - ser barna sjeldnere enn én gang i måneden.

I juni 2002 var det registrert ca. 130 000 bidragspliktige i Rikstrygdeverkets register. Av disse utgjør kvinnene ca. 10 prosent.

Private organisasjoner arbeider med spørsmål om barnefordeling og rettigheter: Foreningen 2 Foreldre, BarneFaren, Aleneforeldreforeningen.

Kilder: "Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002", Statistisk sentralbyrå

Frode Thuen: "Livet som deltids foreldre" (Undersøkelse/bok Fagbokforlaget 2004)

Hentet fra Aftenposten.

[Gjest gjest1]

sagt. Mange barn er sterk knyttet til samværsforeldre. Kansje sterkere enn de er knyttet til bostedsforeldre.Far til 2

Må bare si en ting. Unger som er annehverhelg hos f.eks far vil synes det er ekstra stas å være der. Klart man kan gjøre "allt" den helga og skjemme bort ungen, men har du ungen ellers er det klart at man ikke er bare blid og gjør det ungen vil..

[kjellebassen]

Les også her:

Artikkel

[Gjest agurk]

Så dersom du velger å ikke gå på sosialen, men å jobbe for å forsørge dine egne barn er du ikke regnet som en god nok forelder til å ha barna?

Jeg lurer fortsatt jeg altså!

[Gjest Anonymous]

De rådene PPT gir skal være faglig begrunnet. Og det skal selvsagt være en dialog mellom dere. Synes du skal gi konkret tilbakemelding hvis du er kritisk til deres arbeidsmetoder. Forvent et svar med faglig begrunnelse. Det har du krav på. En behandler bør sette pris på konstruktiv kritikk.

At de behandler din eks på en annen måte kan også ha noe med ulike personligheter å gjøre (kjemi) Det kan også være et bevisst valg fra deres side. Bup behandler min eks med "silkehansker" for å unngå at han blir provosert.

Håper dere finner en god løsning. Lykke til!

At de har bedre kjemi med eksen er helt klart. Jeg er mye mere kritisk, og jeg har også sagt rett ut til dem hva jeg mener(kanskje ikke så lurt?)...Tror de synes jeg er ganske "vanskelig". Jeg hadde foretrukket folk med høyere kompetanse.

Jeg er nok litt stygg nå; men jeg fikk utførlig beskrivelse fra min eks som hadde snakket med styrer i barnehagen på PPT's reaksjon da de fikk høre fra styrer i barnehagen at jeg skulle flytte..interessant.

[Gjest Far til 2]

Jeg lurer fortsatt jeg altså!

Og jeg svart tidligere "JA", basert på et generelt grunnlag, ettersom de fleste flyttinger er relatert til foreldrenes behov og ofte motarbeider barnas behov.

Far til 2

[Catia]

Må bare si en ting. Unger som er annehverhelg hos f.eks far vil synes det er ekstra stas å være der. Klart man kan gjøre "allt" den helga og skjemme bort ungen, men har du ungen ellers er det klart at man ikke er bare blid og gjør det ungen vil..

Det var jo j... dritt å høre for meg som er stemor!

Så våre unger vi har hele tiden skal altså få mer kjeft og være mindre spesielle for typen min??? Yes, for en kul framtid..... :veldigsur: :veldigsur: :veldigsur:

[Catia]

Tror dere bør lese dette stykket om samvær og påvirkningen det har på barn og foreldre.

Mest hos mor, bare litt mer hos far enn før

I 2002 bodde drøyt 260 000 norske barn med bare én forelder. Det utgjorde 25 prosent av alle norske barn under 18 år.

13 prosent av disse barna bodde hos far. Mor hadde barnet boende hos seg i 87 prosent av tilfellene. Denne fordelingen har vært stabil de siste 10-15 årene. (I 1995 bodde 11 prosent av barna hos faren.)

I 2002 hadde åtte prosent av foreldrene som ikke bodde sammen avtalt 50/50 omsorg (såkalt delt bosted). Noen av dem som er registrert som boende hos mor eller far, har i praksis delt bosted. Antallet er usikkert, to undersøkelser opererer med hhv. ti og fire prosent.

42 prosent av deltidsforeldrene har såkalt vanlig samvær (annenhver helg og en dag i uken). 23 prosent har såkalt utvidet samvær (30-50 prosent av tiden).

35 prosent av mannlige deltidsforeldre oppgir at mor hindrer dem i å ha så mye kontakt med barna som de ønsker (NOVA-undersøkelse 2002).

Heltidsforeldre og deltidsforeldre gir ofte avvikende opplysninger om samværets omfang.

Antallet barnefordelingssaker som føres for norske domstoler, er uklart. Men en undersøkelse for årene 1994, 1995 og 1996, som omfattet de fleste domstolene, angir ca. 1200 saker pr. år.

Av foreldre som ikke bodde med barnet i 2002, hadde fem prosent ikke hatt kontakt med barnet siden fødselen/bruddet. 10-15 prosent av dem som ikke bodde med barnet, hadde ikke hatt kontakt det siste året. 25-30 prosent hadde ikke hatt kontakt den siste måneden. Men bare ti prosent oppgir at de - over tid - ser barna sjeldnere enn én gang i måneden.

I juni 2002 var det registrert ca. 130 000 bidragspliktige i Rikstrygdeverkets register. Av disse utgjør kvinnene ca. 10 prosent.

Private organisasjoner arbeider med spørsmål om barnefordeling og rettigheter: Foreningen 2 Foreldre, BarneFaren, Aleneforeldreforeningen.

Kilder: "Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002", Statistisk sentralbyrå

Frode Thuen: "Livet som deltids foreldre" (Undersøkelse/bok Fagbokforlaget 2004)

Hentet fra Aftenposten.

PÅVIRKNINGENE DET HAR FOR BARN OG FORELDRE?

HVA MENER DU? AT DE BLIR SKADA?

[Gjest Far til 2]

Må bare si en ting. Unger som er annehverhelg hos f.eks far vil synes det er ekstra stas å være der. Klart man kan gjøre "allt" den helga og skjemme bort ungen, men har du ungen ellers er det klart at man ikke er bare blid og gjør det ungen vil..

Hvorfor skulle ikke ungene få ha det fint hos samværsforelder om det ikke er skadelig ? De fleste unger i dag er bortskjemt mht matrielle ting. Sånn sett er det mange barn som får skader av samvær med begge foreldrene. De fleste unger er samtidig underernært på kontakt med 2 likeverdige foreldre. Og mens barna er små får de et fang å krabbe opp på. Et fang de altfor skjeldent opplever. Og mange av barna har langt mindre interesse for matrielle ting enn støtte, nærhet og kjærlighet fra begge foreldrene.

Eller om barna er gamle nok vil kansje mer samvær med samværsforelder ville åpne øynene slik at de ser at det også der er en hverdag. Det kan også være en viktig lekse i livet.

Vi må bli mindre redd for å gi barn mulighet til å være glad i begge sine foreldre tiltross for forskjeller mellom foreldrene.

Vi må bli mindre kritiske til den andre forelderens handlingsmønster mht lover og regler barna skal leve etter hos den andre forelderen.

Vi må gi sterkere signaler om at begge foreldrene er ønsket i barnas hverdag og gi barn rett til like mye samvær f.eks. gjennom rettsvesenet i motsetning til å fradømme barna omsorg slik vi gjør med dagens lovverk.

Vi må bli mindre kritiske til kvinner og barn som ser andre løsninger enn de vi selv har valgt og stoppe kritikken mange kvinner opplever fra familie, venner, naboer, etc når de gir barn en mulighet til likeverdig omsorg fra begge foreldrene.

Det må bli mulig å åpne politikerenes øyne, som forøvrig er den eneste gruppen (sammen med en svært liten, men sterk gruppe voksne, som forsøker å motarbeide disse barnas behov) som ikke ser hva vi gjør mot våre barn med dagens lovverk.

Dette var forøvrig ikke et angrep på "becca's" innlegg men et forsøk på å visualiser flere aspekter rundt problemstillingen.

Far til 2

[Catia]

[Gjest Anonymous]

De kan jo gi råd. Ikke alle foreldre skjønner at det er gjort i beste mening, og at barnet trenger mye hjelp.

Er det et barn hvor foreldrene har skilt seg og barnet sliter av den grunn. Derfor kommet til pp kontoret, da er det urimelig av foreldrene og rive vekk barnet i en slik situasjon.

Hvis det er dårlig økonomisk, så kan faktisk ppk gjøre mere for deg på sos.kontor slik at du får hjelp. barnet skal fungere på lik linje med andre barn. Særlig om barnet er i en vanskelig periode.

Om en flytter, så må en tenke på at barnet skal ha hlp der en flytter. At det er fagfolk(ppk) der også.

Hva skal du tilby barnet om det ikke får hjelp?

Hva om du flytter og barnet får enda mere problemer? Og ikke hjelp? Sos.k kan bli i en overgang, slik at du kan være der du er med barnet.

jeg og hadde blitt oppgitt om du flyttet uten at barnet får den hjelpen det skal ha,

Litt vanskelig å forstå med innlegget ditt.