Jeg bare spør....

[Gjest Anonymous]

Kan og bør PPT legge seg bort i hvor foreldrene bor, og evt. flytter? Er det negativt for PPT om foreldrene flytter for å få seg jobb, eller tar de det personlig(flytte fra dem)? Hva er viktigst; at foreldrene har jobb eller at barnet blir hvor PPT er? Er det vanlig at PPt blir helt oppgitte om man ikke velger å gå på sosialen....

[Gjest Anonymous]

..og før det i det hele tatt har blitt noen sak eller utredning av PPT..?

Og er det slik at de også gir familiemessige råd, f.eks at man bare bør flytte innen en viss avstand til sin eks. som bor hjemme hos "mamma og pappa"....

[Gjest Poirot]

Du vil nok få flere svar med en litt mer dekkende overskrift....

[Gjest Anonymous]

..eller hva når PPT ber en om å ikke bruke tid på å tenke over saken, men kun tenke på barnet....Hva annet(enn barnet) er det jeg tenker på da???

-----

Jeg vet jo svarene(ihvertfall de fleste) her så det er ikke så farlig om ikke så mange leser. Bare en liten utblåsning.

[Gjest Far til 2]

Hvis det viser seg at barnet har behov for utstrakt kontakt med begge foreldrene kan jeg ikke se noen grunn til at de ikke skulle kunne si hva de har sagt. Mange barn er sterk knyttet til samværsforeldre. Kansje sterkere enn de er knyttet til bostedsforeldre.

Samtidig er det mange samværsforeldre som har egenskaper som forelder barn har behov for i en del situasjoner ettersom mange "barnefordelinger" (fryktelig ord foresten) ikke er basert på hvem av foreldrene som er best egnet, men isteden gamle tradisjoner som nødvendigvis ikke ivaretar barnet på best mulig måte uten at jeg vil si at dette er tilfelle her.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Det hjelper jo ikke om barnet har utstrakt bruk for kontakt med begge forldre om man ikke har inntekt...

[Gjest Far til 2]

Det hjelper jo ikke om barnet har utstrakt bruk for kontakt med begge forldre om man ikke har inntekt...

Vel.

Det du sier er at om bostedsforelder er uten inntekt så bør barna miste

a) Vesentlig delen av kontakten med samværsforelder.

B) All kontakten med venner og andre i nærmiljøet

c) Tryggheten ved at de i det minste fortsetter å bo i et miljø de kjenner selv om en av foreldrene ikke lenger får ha like mye samvær med dem.

d) Øvrig familie

Å miste kontakten med alle som er nevnt i disse punktene er nok ikke vanlig, men det skjer hos svært mange.

Kan det være aktuelt å overføre omsorgen (evt. midlertidig) til en oppegående samværsforelder i en del situasjoner ?

Far til 2

[Gjest Anonymous]

..Kan PPT pålegge foreldre å ta vaskejobb for å bo på en plass om de egentlig er f.eks statsvitere....? Kan de pålegge at man føyer seg etter den andre av foreldrene?

Eller hva når lokale PPT ikke har hovedfag som kreves for stillinger innenfor PPT andre steder i landet; er det så ille om man heller vil flytte dit PPT har denne kompetansen?

[Gjest Statsviter]

PPT kan vel så vidt jeg vet ikke pålegge deg noe som helst. Når det er sagt kan det godt hende de har gode råd som du bør ta med deg på veien enten de har folk med hovedfag eller ei. Dette er jo tross alt jobben deres! Det er vel imidlertid opp til deg om du vil etterkomme rådene eller ikke. Du må tenke for og imot og du må kunne begrunne hvorfor du velger løsningen du gjør synes jeg.

Jeg er statsviter selv, og personlig ville jeg tatt en vaskejobb hvis jeg ikke fant noe annet å gjøre. Sånnt må man bare regne med i perioder. Sosialen ville jeg som du aldri nærmet meg! Hvis jeg derimot hadde et konkret tilbud om en god og relevant jobb et annet sted ville jeg flyttet, med mindre det var helt spesielle grunner for at barnet ikke burde flyttes på.

[Gjest agurk]

Hadde jeg ikke hatt inntekt ville jeg flyttet dit jobben var. Uansett hva PPT sier. Uten penger kan man ikke gi barn den tryggheten de trenger; mine barn skal slippe å bekymre seg for om de får middag o.l

[Gjest Far til 2]

......

Jeg er statsviter selv, og personlig ville jeg tatt en vaskejobb hvis jeg ikke fant noe annet å gjøre. Sånnt må man bare regne med i perioder.

.....

Jeg mener det er dette som er å prioritere barna.

Mange av oss har en akseptabel utdannelse. Noen har aldri tatt den i bruk. Andre har nedprioritert den mht hvor langt karrieren kan nå, mens den tredje gruppen prioriterer karrieren.

De fleste har hørt om menn som prioriterte karrieren når barna var små. Disse mennene har fått sin rettmessige kritikk for dette. Men de barna som opplevde dette hadde i det minste jevnlig kontakt med sine fedre tiltross for en del reiser og sene kvelder.

Om en av foreldrene prioriterer karrieren ved å flytte ETTER et samlivsbrudd, vil dette medføre at barna mister mye av den viktige kontakten de har hatt med begge foreldrene. Om det dessuten er bostedsforelder som flytter medfører det at barna også mister kontakten med det etablerte nærmiljøet som skole, venner, fritidssysler, etc, etc (som vi vet betyr mye for barna og langt på vei preger dem resten av livet).

Jeg kan ikke se at slik flytting er å sette barnas behov i fokus og viser på en lite flaterende måte at valget av bostedsforelder kan ha vært feil om slik flytting skjer. Mange av disse barna vil hatt det bedre om den andre forelderen ble valgt som bostedsforelder.

Dette er sikkert vanskelig å svelge for de bostedsforeldre som har valgt å se bort fra barnas behov for samværsforelder og nærmiljø.

Far til 2

[Gjest agurk]

[

Jeg kan ikke se at slik flytting er å sette barnas behov i fokus og viser på en lite flaterende måte at valget av bostedsforelder kan ha vært feil om slik flytting skjer.

Far til 2

Så dersom du velger å ikke gå på sosialen, men å jobbe for å forsørge dine egne barn er du ikke regnet som en god nok forelder til å ha barna?

[Catia]

sagt. Mange barn er sterk knyttet til samværsforeldre. Kansje sterkere enn de er knyttet til bostedsforeldre.Far til 2

Mer knyttet til? Hvordan vet du det??

Trodde det var logisk at man var like knyttet til begge, evt MER til bostedsforeldre, som har ungen mye mer enn samværsforeldre!

[Gjest Pet]

Om en av foreldrene prioriterer karrieren ved å flytte ETTER et samlivsbrudd, vil dette medføre at barna mister mye av den viktige kontakten de har hatt med begge foreldrene. Om det dessuten er bostedsforelder som flytter medfører det at barna også mister kontakten med det etablerte nærmiljøet som skole, venner, fritidssysler, etc, etc (som vi vet betyr mye for barna og langt på vei preger dem resten av livet).

Jeg kan ikke se at slik flytting er å sette barnas behov i fokus og viser på en lite flaterende måte at valget av bostedsforelder kan ha vært feil om slik flytting skjer. Mange av disse barna vil hatt det bedre om den andre forelderen ble valgt som bostedsforelder.

Dette er sikkert vanskelig å svelge for de bostedsforeldre som har valgt å se bort fra barnas behov for samværsforelder og nærmiljø.

Far til 2

Det er da ikke skadelig for et barn å flytte :o ! Flytte gjør da folk nå mer enn noen sinne, mye på grunn av arbeid men også av andre grunner. Det å flytte behøver ikke å bety at barnet mister kontakt med en av foreldrene. Mener du virkelig at det å flytte i seg selv kan skade et barn for livet? At det ikke er mulig å flytte til noe bedre eller noe like bra? Gjelder dette bare enslige forsørgere eller også par som bor sammen med barn? Til dere med flytteplaner og barn : ikke flytt! Du kan skade barnet ditt for livet!!!

[Gjest Far til 2]

Her var det et par reaksjoner (ikke uventet) så jeg forsøker å svare på ett om gangen.

Mht Pet's øverste innlegg mener jeg at bostedsforelder oftere bør se mulighet for en alternativ jobb i en overgangsperiode. Alternativt velge en jobb med 80% stilling i en nærliggende kommune som gir mulighet til "normalt" samvær med barna (dvs levering i barnehage/SFO etter 7.00 og henting før 17.00).

Om den andre forelderen er oppegående (noe de vanligvis er) kan det være aktuelt å overføre omsorgen en kortere periode slik at den andre foorelderen får gjort seg opp en mening om karriere er viktigere enn barnas behov for samvær og omsorg.

En samværsforelder som flytter pga f.eks. karriere vil også få kritikk av meg for det valget som gjøres om noen er usikkre på det.

Far til 2

[Gjest Pet]

Her var det et par reaksjoner (ikke uventet) så jeg forsøker å svare på ett om gangen.

Mht Pet's øverste innlegg mener jeg at bostedsforelder oftere bør se mulighet for en alternativ jobb i en overgangsperiode. Alternativt velge en jobb med 80% stilling i en nærliggende kommune som gir mulighet til "normalt" samvær med barna (dvs levering i barnehage/SFO etter 7.00 og henting før 17.00).

Om den andre forelderen er oppegående (noe de vanligvis er) kan det være aktuelt å overføre omsorgen en kortere periode slik at den andre foorelderen får gjort seg opp en mening om karriere er viktigere enn barnas behov for samvær og omsorg.

En samværsforelder som flytter pga f.eks. karriere vil også få kritikk av meg for det valget som gjøres om noen er usikkre på det.

Far til 2

Men du mener det er skadelig å flytte? Det var det jeg lurte på.

[Gjest Far til 2]

Til Catia.

Det jeg mener er at barn i utgangspunktet ikke nødvendigvis er nærmest knyttet til moren (som i praksis er den som "vinner" omsorgen i 95% av tilfellene).

Det finnes barn som er "mammadalter" og det finnes barn som er "pappadalter". Slik kommer det også til å være i fremtiden.

Mange av de barna som på denne måten er nærmest knyttet til faren opplever likevel at moren tar omsorgen uten ytterligere omtanke for barnas ønske.

Desverre finnes det de som mener at barna under enhver omstendighet er nærmest knyttet til dem eller hvor den ene forelderen stempler den andre som uegnet til å ivareta omsorgen for barn på samme måte som en mener en selv kan. Dette er og blir en subjektiv vurdering av bostedsaforelder som ikke kan bevises på noen som helst måte. Slike subjektive vurderinger medfører altfor ofte at omsorgspersonen vurderer sine egne evner, kompetanse og tilknyttning til barna feil fordi det altfor ofte ikke ligger reelle årsaker til grunn for at bostedsforelder er best egnet. Ihvertfall ikke om den samme bostedsforelderen tar barna bort fra samværsforelder, venner, skole, etc, etc.

Far til 2

[Catia]

Ok, far til to..

Jeg blei nesten litt stressa..

at de automatisk var mer knyttet til faren.

Jeg er nemlig stemor, og håper ikke våre unger kommer i skyggen fordi stesønnen klenger seg på faren sin

[Gjest Far til 2]

Det er da ikke skadelig for et barn å flytte :o ! Flytte gjør da folk nå mer enn noen sinne' date=' mye på grunn av arbeid men også av andre grunner. Det å flytte behøver ikke å bety at barnet mister kontakt med en av foreldrene. Mener du virkelig at det å flytte i seg selv kan skade et barn for livet? At det ikke er mulig å flytte til noe bedre eller noe like bra? Gjelder dette bare enslige forsørgere eller også par som bor sammen med barn? Til dere med flytteplaner og barn : ikke flytt! Du kan skade barnet ditt for livet!!![/quote']

Diskusjonen her relaterer seg til barn som har opplevd samlivsbrudd mellom foreldrene. Samlivsbruddet i seg selv er en stor belastning for mange barn. Om de i tillegg skal oppleve å bli fjernet fra sitt opprinelige miljø vil ikke det tale for deres behov som et utgangspunkt. Men også barn som lever med begge foreldrene føler ofte utrygghet ved flytting. Da er det godt å vite at både mamma og pappa følger med på lasset.

At folk flytter mer enn noensinne forsvarer ikke på noen måte den som flytter. I tidligere innlegg har vi lest hvordan barn har savnet sine samværsforeldre, søsken, venner, skole, etc, etc.

Barn aksepterer mye. Egentlig bør det stå at "Barn må akseptere mye". For i de aller fleste tilfeller flyttes det uten å ta hensyn til barnas ønsker. Eller det fristes med "spennende nye steder" osv. Dette har nesten altid en kortvarig effekt. Etter en stund ønsker barna den gamle tryggheten tilbake, men da er det altfor ofte for sent.

Mange barn som har opplevd slik flytting vet hva det er å savne den andre forelderen, mens enkelte andre barn har tilpasset seg dette og ikke savner den andre forelderen av forskjellige årsaker.

Flytting med bare den ene forelderen har vært nødvendig i enkelte tilfeller. Og det kommer fortsatt til å være nødvendig. Men vi må få frem løsninger som medfører at ikke en av foreldrene tar mer hensyn til egne behov enn til barna. I dag flytter bostedsforeldre pga ny kjæreste, bedre jobb, behagligere klima, spennende miljø, etc, etc. Ingeting av dette er å sette barnet i fokus.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Jeg synes nå uansett at PPT ikke har noe med å gi "velmenende" råd om hvor foreldene skal bo.

Det føyer seg inn i rekken av mer eller mindre trusler fra eks og svigerforeldre...Og jeg har ikke spurt PPT om råd vedr. bosted. Det vitner jo om at PPT ikke setter seg særlig godt inn i saker akkurat.