AnonymBruker Skrevet 26. mars 2015 #1 Skrevet 26. mars 2015 Jeg kan vel si at jeg kommer fra en familie med mange konflikter som hele tiden skal løses. Vi er 3 søsken med en broken barndom, jeg er yngst. Mine 2 eldre søsken blir fort sinte og har mye aggresjon mot både meg og våre foreldre, meg fordi jeg de mener jeg har sluppet billig unna og alltid vært en yndling og derfor fått alt servert. De mener jeg er materialistisk, jobber for mye, forventer for mye av mine barn, har for stort hus, og er vel stort sett en forferdelig person i dems øyne. For noen år siden ville de ikke ha noe med meg å gjøre, broren min sluttet bare å svare på alle mine hendvendelser mens søsteren min skrev et langt brev om at det var bedre at jeg var uten henne. For 2 år siden kom de tilbake, min søster ble tatt inn i varmen igjen, men minner meg stadig på at hun ikke er glad i meg fordi det har hun ikke evnen til. Min bror sto plutselig bare på trappa og jeg ble fra meg av lykke... Lykken er slutt, og nå er de på foreldrene våre som noen hauker, med masse ultimatum, mange krav og sterke meninger. De begynner å bli gamle, og pappas hjerte er svakt- jeg føler jeg står som et levende skjold foran dem og tar i mot alle slagene så godt jeg kan. Jeg plukker dem opp når de gråter, trøster og skjermer dem. Det har jeg tenkt til å gjøre til jeg en dag gravlegger dem. Søsknene mine er uføre og har god tid til å legge slagplaner, hisser seg opp og sender så mange ekle sms de kan få liret av seg til foreldrene våre.Jeg er igjen luft og meg snakker de ikke til. selv er jeg konfliktsky og orker ikke flere år med inn i varmen og ut kulden- jeg har rett og slett fått nok. Det er nok liksom, og det er ikke mer og snakke ut om. Jeg er lei av alle de dårlige egenskapene spesielt min søster tilegner meg, jeg er lei av alle konfliktene at jeg er kvalm! Nå har de liret av seg en sms til pappa igjen, mamma gråter- jeg skal på jobb i morgen tidlig... Noen der som har droppet søskena sine, bare sagt at nå er det nok og adjø? Kan man det? Hvordan går det nå i dag med tanke på familieselskap osv? Anonymous poster hash: b8e9d...927
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2015 #2 Skrevet 27. mars 2015 Det må jo være en grunn til at søknene dine oppfører seg slik tenker jeg? Du kan ikke få et konstruktivt svar før vi har dannet oss et bilde av dine søskens versjoner, her får vi jo bare servert dine følelser. Hvorfor føler DE seg sveket for eksempel...................? Anonymous poster hash: 0dddc...999
Notisblokk Skrevet 27. mars 2015 #3 Skrevet 27. mars 2015 Jeg tenker terapi. For alle søsknene. Snakke ut, la en tredjepart få høre hvordan alle har det og prøve å hjelpe utifra det. Jeg hadde funnet en terapaut, og bedt mine søsken være med på dette (og dele beløpet på alle 3). Du må kjenne selv om det er lurt å spørre dine søsken mens foreldrene deres er der, eller på egenhånd.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå