Jeg er redd for å ende alene

[AnonymBruker]

Nok en gang sitter jeg her er nedfor fordi jeg trodde en person jeg er tiltrukket av mest sannsynligvis ikke er tiltrukket av meg selv. Jeg vet ikke det 100%, men det virker værtfall sånn. Jeg føler bare årene går, uten at jeg klarer å finne meg en kjæreste. Jeg er i en alder av 25 og føler meg mislykket i livet pga. dette. Jeg blåser kanskje dette ut av proposjoner, fordi jeg faktisk er snart utdannet og har gode venner, men det å ha skaffe seg en kjæreste har bestandig vært svært vanskelig for meg.

Jeg har aldri hatt noe ønske om å bli rik på penger, men heller å bli rik på kjærlighet. Må si at jeg hater at jeg føler som jeg gjør... Skulle ønske jeg kunne slutte å med å være så følsom.

Beklager at jeg syter sånn, men jeg trenger bare å få skrevet dette et sted eller fortalt det til noen.

Hilsen gutt som føler seg mislykket på kjærlighetsfronten.

Anonymous poster hash: 69388...ea9

[Dark Angelina]

Det er veldig lett å prøve for hardt. Eneste man tenker på er å få seg en kjæreste, at man ikke vil være alene. Jeg tror det viktigste er å slappe av, fokusere på andre ting. Min store kjærlighet kom til meg da jeg minst forventet det. Jeg skulle flytte fra hjemstedet mitt, og sommeren jeg holdt på å pakke og gjøre meg klar, hadde store planer, da dukket han plutselig opp

Det er kanskje lett for meg å si tenker du, men jeg har selv vært der at det eneste jeg ønsker meg er en kjæreste. Prøvde for hardt, og ga meg selv til noen som ikke behandlet meg bra.

Kommer du deg ut mye? Får du sosialisert deg med andre enn vennene dine?

[-Fiona-]

Vet akkurat hvordan du har det TS, og det er så dritt, men ikke gi opp håpet!! 25 år er ingen alder.

Jeg var i ett forhold for 6 år siden, jeg kunne godt vært foruten det, for å være helt ærlig. Men frykten for å være alene fikk meg til å bli.

I de fem årene jeg var singel etter dette hadde jeg det som deg. Lurte på om det var noe alvorlig galt med meg, siden jeg ikke greide å finne kjærligheten, og siden ingen så kjærestemateriale i meg.

Etterhvert ble jeg mer avslappet, og gjett hva, som lyn fra klar himmel møtte jeg det som må ha vært guds gave til meg. Jeg var 26 og han 27. Jeg er den første kjæresten han har hatt også, så vi har sitti i hver vår båt og ventet på dette øyeblikket ;-)

Hold hodet ditt hevet nå, hvis følelsene ikke er gjensidig det kanskje hennes tap. Ta med deg erfaringene du har fått til nå, for alt sammen leder deg på sett og vis til drømmedama :-)

[AnonymBruker]

Føler det samme egentlig, fant tonen med en dame i sommer og jeg var overlykkelig. Trodde det virkelig var gjensidig også. For henne så føltes det ikke rett og det ble derfor ikke noe forhold. Det samme skjedde forrige gang jeg forelsket meg for 5 år siden. Det føles ekstra kjipt når man egentlig føler alt klaffer og at man har det koselig og kjemien er topp. Da føler man ihvertfall at det er noe galt med en.

Anonymous poster hash: 347e5...57d

[Nettinettet]

Jeg hadde det som deg når jeg var på din alder. Alt dreide seg om å finne mannen i mitt liv og bli en familie og det jeg fryktet aller mest var at jeg skulle bli alene. Nå i en alder av 37 år nyter jeg det å være alene og jeg tror jeg kommer til å forbli alene av egen fri vilje. Har møtt så mange bra menn i det siste og også "presset" meg selv til en date, men jeg trives nok best alene nå.

[sjonkelrolf]

Selv har jeg akseptert det faktum at jeg kanskje kan ende opp alene. Derfor føler ikke jeg det samme presset om å finne meg noen. Gjør det beste ut av det å være singel, og det er faktisk mye man kan gjøre, bare man bruker fantasien. Det viktigste er å være positiv og ta ting som de kommer. Det verste jeg kan tenke meg er å være låst i et ulykkelig forhold, det er faktisk mye verre enn å være singel.

[LadyL]

Har det på akkurat samme måten, så du er ikke alene

Jeg har også merket at det kommer når man slapper av og ikke tenker over det, men det verste er at jeg ikke har anelse på hvordan dette med dating osv funker. Jeg er skikkelig dårlig på det, og det er nok garantert min feil at det dør ut hver gang...meen, jeg skal prøve å jobbe med meg selv også får vi se...

[Gjest Bruce Wayne]

Ikke så værst og være alene

en person jeg er tiltrukket av mest sannsynligvis ikke er tiltrukket av meg selv. Jeg vet ikke det 100%, men det virker værtfall sånn.

Du har garantert rett. Hvis du ikke har sterke følelser overfor henne så er det ikke så utrolig vondt og vanskelig og komme over henne.

Endret 25. mars 2015 av Bruce Wayne

[AnonymBruker]

De fleste finner en partner ofte ved tilfeldigheter, så mitt tips er å ikke tenk for mye. Vær sosial, gjør ting du liker Vips så er begynner du å prate med din fremtidige partner

Anonymous poster hash: 3e181...266

[AnonymBruker]

Du er ung, slapp av! Dessuten, finnes mange som er i dårlige forhold. Mye bedre å være alene enn i et kjipt forhold. Man kan ha det veldig bra alene. Jeg trives godt i mitt eget selskap, er attraktiv, kan lett få meg en mann hvis jeg vil, men nyter for tiden å være alene. Tenk godt om deg selv , slutt å jakte hele tiden, finn en ro i deg selv. Så skjer ting når man minst venter det.

Anonymous poster hash: 95d83...465

[AnonymBruker]

Jeg er derimot redd for at jeg ikke skal finne en jeg får følelser for.. og må gå for en jeg ikke liker. men når jeg ikke er forelsket, lengter jeg ikke etter å ha kjæreste heller. og jeg lurer på hvor viktig det med kjæreste er.. jeg synes det er viktig når jeg finner en jeg liker.

Anonymous poster hash: 2bc36...5fe