Vil ikke endre livet mitt for en mann

[AnonymBruker]

Jeg har et litt vanskelig dilemma, nemlig om jeg skal prøve å få meg kjæreste, eller fortsette å leve et liv som jeg er veldig fornøyd med. Det høres kanskje ut som et merkelig problem, men for meg er det faktisk vanskelig.

Har alltid vært singel og lagt opp livet mitt deretter. Jeg har mange venninner og jeg treffer dem ofte. Liker også å trene en del, gå på konserter og kino, samtidig som jeg også trenger alenetid for å hente meg inn. Jobber og litt frivillig, så jeg har mye på timeplanen.

Er vel typisk sosial-introvert. Liker godt å være ute med venner, men må lade batteriene alene hjemme etterpå.

Nå har jeg prøvd å date litt, og jeg ser jo at det å treffe en mann mer enn 2 ganger i uka er vanskelig å få til. Datet en fyr i ca måned, og følte jeg satte alt annet "på vent" fordi vi så hverandre gjennomsnittlig 3 ganger i uka. Fikk ikke sett vennene mine så mye, og jeg følte heller ikke at jeg fikk alenetiden min. Litt av "problemet" var vel at jeg syns det var litt slitsomt å være sammen med denne mannen, vi var aldri bare hjemme og så en film, det var alltid timesvis med snakking og jeg var sliten etterpå.

Jeg vet at det er normalt å treffe en person omtrent hver dag/annen hver dag når man begynner å date seriøst. Hvordan skal jeg få dette til? Jeg forstår at jeg må prioritere, men kan ikke se for meg å skulle prioritere vekk vennene mine.

Har noen langtids-single vært borti dette problemet?

Anonymous poster hash: 32591...682

[AnonymBruker]

Jeg har et litt vanskelig dilemma, nemlig om jeg skal prøve å få meg kjæreste, eller fortsette å leve et liv som jeg er veldig fornøyd med. Det høres kanskje ut som et merkelig problem, men for meg er det faktisk vanskelig.

Har alltid vært singel og lagt opp livet mitt deretter. Jeg har mange venninner og jeg treffer dem ofte. Liker også å trene en del, gå på konserter og kino, samtidig som jeg også trenger alenetid for å hente meg inn. Jobber og litt frivillig, så jeg har mye på timeplanen.

Er vel typisk sosial-introvert. Liker godt å være ute med venner, men må lade batteriene alene hjemme etterpå.

Nå har jeg prøvd å date litt, og jeg ser jo at det å treffe en mann mer enn 2 ganger i uka er vanskelig å få til. Datet en fyr i ca måned, og følte jeg satte alt annet "på vent" fordi vi så hverandre gjennomsnittlig 3 ganger i uka. Fikk ikke sett vennene mine så mye, og jeg følte heller ikke at jeg fikk alenetiden min. Litt av "problemet" var vel at jeg syns det var litt slitsomt å være sammen med denne mannen, vi var aldri bare hjemme og så en film, det var alltid timesvis med snakking og jeg var sliten etterpå.

Jeg vet at det er normalt å treffe en person omtrent hver dag/annen hver dag når man begynner å date seriøst. Hvordan skal jeg få dette til? Jeg forstår at jeg må prioritere, men kan ikke se for meg å skulle prioritere vekk vennene mine.

Har noen langtids-single vært borti dette problemet?

Anonymous poster hash: 32591...682

Høres ut som du trenger en taus og mystisk mann?

Anonymous poster hash: 2a9c3...44f

[Neeli00]

Jeg vil ikke si at det er normen eller "riktig" å treffes hver dag. Det er fint å ha tid til å savne hverandre og ikke minst til å lese av situasjonen.

Men en viss mengde vil man jo sees. Du ser jo ikke bare etter en ny ting å legge på listen over tidstyver og stress. Du ser etter en livspartner, og det er en partner som blir en del av ditt liv og som du vil ha som del av ditt liv. En du kan trene sammen med, treffe venner sammen med, lage mat med, reise med - en du deler din hverdag med. Han er ikke et punkt du skal krysse av på listen ("mandag trening, tirsdag Petter, onsdag venninnekveld"). I starten er det kanskje slik, men med tiden er han en du foretar deg ting sammen med.

Da sier jeg overhodet ikke at du ikke lenger skal kunne finne på ting alene, eller kunne lade batteriene. Bare at hvis det å treffe en mann er et "ork", så har du ikke funnet den rette enda - en som både er en seksuell partner og en bestevenn. Det er slik det blir varige ekteskap av - at du finner en "partner in crime".

Endret 23. mars 2015 av Neeli00

[Gjest tsejG]

Jeg har et litt vanskelig dilemma, nemlig om jeg skal prøve å få meg kjæreste, eller fortsette å leve et liv som jeg er veldig fornøyd med. Det høres kanskje ut som et merkelig problem, men for meg er det faktisk vanskelig.

Har alltid vært singel og lagt opp livet mitt deretter. Jeg har mange venninner og jeg treffer dem ofte. Liker også å trene en del, gå på konserter og kino, samtidig som jeg også trenger alenetid for å hente meg inn. Jobber og litt frivillig, så jeg har mye på timeplanen.

Er vel typisk sosial-introvert. Liker godt å være ute med venner, men må lade batteriene alene hjemme etterpå.

Nå har jeg prøvd å date litt, og jeg ser jo at det å treffe en mann mer enn 2 ganger i uka er vanskelig å få til. Datet en fyr i ca måned, og følte jeg satte alt annet "på vent" fordi vi så hverandre gjennomsnittlig 3 ganger i uka. Fikk ikke sett vennene mine så mye, og jeg følte heller ikke at jeg fikk alenetiden min. Litt av "problemet" var vel at jeg syns det var litt slitsomt å være sammen med denne mannen, vi var aldri bare hjemme og så en film, det var alltid timesvis med snakking og jeg var sliten etterpå.

Jeg vet at det er normalt å treffe en person omtrent hver dag/annen hver dag når man begynner å date seriøst. Hvordan skal jeg få dette til? Jeg forstår at jeg må prioritere, men kan ikke se for meg å skulle prioritere vekk vennene mine.

Har noen langtids-single vært borti dette problemet?

Anonymous poster hash: 32591...682

Du må ikke prioritere vekk vennene dine, men du må absolutt redusere omgangen med de. Det sier seg vel egentlig selv, for man kan dessverre ikke få i pose og sekk når det blir snakk om å innlede noe seriøst med en kjæreste.

Hvor gammel er du?

Grunnen til at jeg spør er at dette med venner er noe man gjerne vokser av seg ettersom man får flere år på baken, og når søken etter kjæreste melder seg. Man mister ikke gode venner selv om man får seg kjæreste, man bare treffer de ikke like ofte som før, likefullt er de der. Det er alltid viktig å huske...

[AnonymBruker]

Takk for gode svar! Jeg er 26, og jeg har absolutt merket at venner er mer opptatte nå enn da vi var studenter og ravet rundt. Syns det er litt skummelt å vite at dette bare kommer til å bli forsterket fremover. Men det er nok også en av grunnene til at jeg for første gang i mitt liv føler at jeg burde lete mer aktivt etter en kjæreste.

Det er forresten ikke bare det at jeg treffer vennene mine ofte, jeg har et veldig stort nettverk av venner "her og der", som gjør det vanskelig å treffe flere av dem samtidig. Så da blir det fort til at jeg har 3 avtaler på en dag noen ganger. Forstår at jeg må nok redusere hvor ofte jeg ser noen av de ikke er de nærmeste.

Anonymous poster hash: 32591...682

[Rachelzane]

vanskelig å svare for det er på en måte litt opp til hvert enkelt par å finne "sin" egen vei. men i oppstartfasen er det vanlig å tilbringe mye tid sammen som kjærester. har møtt folk som nesten lever separate liv i forhodl, noen som har en fin balanse og noen som gjør alt sammen.

[StineN]

Om du møter noen som er awesome nok, så trenger du ikke å tenke på denne problemstillingen. Da endre ting seg naturlig.

Til det skjer så fortsett som du gjør nå.

[AnonymBruker]

Om du møter noen som er awesome nok, så trenger du ikke å tenke på denne problemstillingen. Da endre ting seg naturlig.

Til det skjer så fortsett som du gjør nå.

Haha, får håpe jeg gjør det. Men jeg tror nok ikke jeg kan fortsette helt som jeg gjør nå, til nå har jeg jo nesten aldri holdt på med en mann. Men prøver jo å få datet litt mer fremover.

Anonymous poster hash: 32591...682

[AnonymBruker]

Hvor treffer du menn, ts? Jeg er litt som deg, men syns det er vanskelig å date da jeg ikke treffer menn.

Anonymous poster hash: bcf36...b7d

[Gjest Faerunpedia]

Du må jo ikke treffe dem så ofte da? Si at du har masse annet du liker å drive med, og at du derfor ikke har såmye tid.

Jeg har aldri skjønt dette med at alt må være på en bestemt måte. Det gjelder bare å finne noen med samme innstilling som seg selv. Jeg treffer kjæresten min sjelden mer enn en gang i uken, detvat det samme da vi datet. Men vi er begge opptatt av å prioritere venner, hobbyer og jobb.

[Knirke]

Tsk, tsk... TS, du er åpenbart ikke forelsket. Da er det bedre å droppe ham enn å prøve å holde opp en fasade og prøve å få et forhold til å skje. Det er dødfødt

Hadde du vært forelsket ville du satt livet ditt opp-ned ved hans minste vink

[AnonymBruker]

Tsk, tsk... TS, du er åpenbart ikke forelsket. Da er det bedre å droppe ham enn å prøve å holde opp en fasade og prøve å få et forhold til å skje. Det er dødfødt

Hadde du vært forelsket ville du satt livet ditt opp-ned ved hans minste vink

Jeg dater ingen nå, nevnte fyr pratet jeg med etter 4 uker og fortalte at jeg ikke så noe mer potensiale. Men kan ikke se for meg at jeg setter livet mitt opp ned. Ikke bare fordi jeg driver med ting jeg liker, men fordi jeg har mennesker som er avhengig av meg. Har en frivilligjobb som betyr veldig mye for meg blant annet.

Du må jo ikke treffe dem så ofte da? Si at du har masse annet du liker å drive med, og at du derfor ikke har såmye tid.

Jeg har aldri skjønt dette med at alt må være på en bestemt måte. Det gjelder bare å finne noen med samme innstilling som seg selv. Jeg treffer kjæresten min sjelden mer enn en gang i uken, detvat det samme da vi datet. Men vi er begge opptatt av å prioritere venner, hobbyer og jobb.

Jeg prøvde dette, men da misforstår de gjerne og tror at jeg ikke er så interessert og finner på unnskyldninger. Dessuten er nok mennene mer interessert enn meg som oftest, så de har jo og delvis rett. Men du har nok helt rett i at jeg må finne en med lik innstilling som meg selv.

Hvor treffer du menn, ts? Jeg er litt som deg, men syns det er vanskelig å date da jeg ikke treffer menn.

Anonymous poster hash: bcf36...b7d

Jeg spør alltid ut en fyr hvis jeg treffer en jeg finner interessant på fest f.eks, er ikke så veldig sjenert sånn sett. Jeg har såpass stort nettverk at det blir en del forskjellige arrangementer, og da kan jeg lett spørre en fyr om han vil ta en kaffe, det er jo ganske uskyldig. Har også brukt Sukker og truffet én derfra, men syns det var vanskelig å finne noen, ble som å famle litt i blinde. Men tror nok nettet er veien å gå for min del når jeg har så begrenset med tid.

Anonymous poster hash: 32591...682