Hva gjør mannen når du er sjalu?

[Gjest Anonymous]

Det er sikkert noen jenter her som er sjalu. Det jeg lurer på er hvordan reagerer typen din på at du er sjalu? Vil han prøve å gjøre deg tryggere, ber han deg holde det inne i deg selv og ikke plage han med det? Sier han at han vil gå fra deg om du ikke skjerper deg?

Kan du prate med han om det?

Jeg er til tider sjalu av meg, det er spesielt visse personer som jeg vet han liker ol. Gjør ikke så mye utav det, men kan si noen dumme ting, ber som oftest om unnskyldning. Er slett ikke sjalu på alle, men kjenner smaken hans, merker lett når han liker noen. Han har vært mye utro tidligere i andre forhold, det har også gjort meg utrygg. Har tatt han i å lyve for meg endel ganger også. Han tolererer ikke sjalusi, blir veldig forbannet, sier at jeg er syk, at han vil flytte fra meg. Jeg synes ikke jeg er SÅ sjalu, men det er kanskje øyet som ser. Blir bare så fortvilet og forbannet fordi han er så streng mot meg! Det har hendt (ikke ofte) at han har gitt meg grunn til å være usikker på han, jeg synes han heller skulle tenke på at man må jo fortjene, og bygge opp tillit som er brutt? Er vanskelig å snakke med noen jeg kjenner om dette, derfor skriver jeg inn her. Håper noen har noen tanker omkring dette

[~Viva~]

Jeg har aldri vært veldig sjalu, men i begynnelsen av foholdet ble jeg lett usikker. Da ble han litt irritert noen ganger. Fullt forståelig ettersom jeg ser i ettertid at jeg nok overreagerte endel. "Heldigvis" var også han den litt sjalu typen, så når vi fikk snakket skikkelig ut om problemet (eller bagatellen som det egentlig var) så forstod vi hverandre mye bedre og ble mye tryggere på hverandre. Det skal nevnes at vi var ganske unge da vi ble sammen. Nå blir jeg aldri sjalu fordi jeg vet akkurat hvor jeg har ham og at det er akkurat her hos meg :-)

Synes ikke det er riktig av ham å bli så forbanna selv om du sier noen dumme ting. Han burde nok heller i det minste prøvd å forstå deg. Men jeg skjønner også at det ikke nødvendigvis er like lett fra hans side heller. Det er ikke gøy at kjæresten din anklager deg eller tillegger deg tanker du ikke har. Så selv om det er for dumt av ham å komme med trusler om å flytte ut o.l., prøv å forstå ham litt også. Neste gang du føler deg sjalu, vent til det går over eller i det minste til du har "roet deg", og ta det opp med ham i en fortrolig stund at disse følelsene faktisk er slitsomme for deg også, og at du kanskje trenger litt ekstra bekreftelse fra ham istedenfor at han blir sint og irritert.

[Gjest 1111]

I begynnelsen av forholdet ble jeg lett sjalu, og det er heller ikke lett for den personen som stadigvekk kjenner den ekle følelsen i magen :-? da viste jeg han ikke at jeg ble sjalu, så jeg fikk heller ikke noen reaksjon på det.

Men nå, som vi har vært sammen en lang stund og jeg ikke er like ofte sjalu, så sier jeg det til han de få gangene jeg er det. da klemmer han meg og sier "åååå, du er så søt når du er sjalu" og prøver etterpå å vise at jeg har ingen grunn til å være sjalu. så sånn sett er det greit

[Gjest gjest1]

Han sier jeg er slitsom, så tar jeg hintet og holder kjeft.

[Polly Ester]

Det er visst ikke noe særlig den andre veien, heller. Jeg er ikke sjalu og har aldri vært det... Så sambo kan faktisk finne på å si ting bare for å få en reaksjon fra meg.

Jeg er veldig, veldig glad i han, men jeg stoler på han - og det har jeg sagt. Jeg er kanskje innbildsk, men jeg tror han har nok med meg... (han sier så selv innimellom også...)

[la Flaca]

Ettersom jeg har vært veldig ærlig ift. sjalusi hele veien er det ikke noe problem for noen av oss. Jeg har til og med fått han til å innrømme at han selv kan bli sjalu til tider (noe han nemlig nektet hardnakket den første tiden.) Nå har sjalusi blitt noe "koslig", og et tegn på at vi bryr oss om hverandre. Men så lar vi det aldri utvikle seg til krangling og den slags.

Blir jeg sjalu sier jeg det rett ut, og da får jeg et smil, en klem og bekreftelse på at ingen kan måle seg med kona hans! DET er godt det!

[Catia]

Han blir oftest bare sur.

For han tolker det som at jeg ikke stoler på han.

Jeg gjør jo det... men,

er vel bare redd for å miste beste gutten i verden!

[Gjest Anonymous]

Da jeg møtte min mann sa jeg ifra om at jeg er veldig sjalu. Han er derfor veldig hensynsfull når vi er i situasjoner der sjalusi kan oppstå, f.eks. på fester ol.

Han viser at det er meg han er glad i og kommer ofte bort og klemmer. Presenterer meg for alle som sin kone osv.

Dersom noen prøver seg på ham, avviser han kontant! Han lager egentlig aldri noen åpning for at noen skal kunne prøve seg på ham for han leser situasjoner veldig kjapt og trekker seg unna dersom det er noe slikt.

Det var et par ganger i begynnelsen at han ikke visste hvilke situasjoner jeg ble sjalu av og vi havnet opp i slike. Da sa han alltid unnskyld :oops: og at han skulle sørge for at det aldri skjedde igjen. Dette var selv om jeg egentlig ikke hadde noen grunn til å være sjalu. :oops:

Han har aldri vært utro verken mot meg eller de som han var sammen med før meg, så jeg har ikke noen grunn, men følelser er vanskelig å styre. Jeg jobber med saken..

[Gjest Lille_my]

Hei!

Jeg har alldri vært sjalu i tidligere forhold. Men da jeg ble sammen med min samboer ble jeg sikkelig sjalu av meg, ikke sånn sykelig sjalu,men normalt sjalu.. :oops:

Dette fant jo min samboer ut av, etter en fest vi hadde vært på¨.. Å dagen etter våknet han med det største smilet, hehe... sjønte jo ikke noe jeg, Men det viste seg at han likte at jeg var litt sjalu av meg, tror han følte seg ennå mer elsket....

Han har alldri hatt problemer med at jeg er litt små sjalu, å bra er nå det. Han er litt sjalu av seg selv også.

Men det plager ingen av oss..