AnonymBruker Skrevet 23. mars 2015 #1 Skrevet 23. mars 2015 Hva er deres erfaringer med å få nr 2? Det blir ca 4 år forskjell mellom de. Anonymous poster hash: 5dfba...a2b
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2015 #2 Skrevet 23. mars 2015 Veldig slitsomt i begynnelsen (2,5 år i mellom), særlig mtp. at eldste ble litt sjalu (bare sånn at han var litt lei seg, aldri slem med minsten) men det gikk raskt over til å være veldig stas når vi så hvor stor glede de fikk av hverandre. Klart det er mer jobb enn å ha bare en, men absolutt verdt det. Topptips: Pass på at eldste får litt alenetid med hver av foreldrene, kanskje særlig mamma, siden hun naturlig nok må tilbringe mye tid med babyen i starten. Da den heftigste barseltiden var over pumpet jeg melk av og til, slik at mannen kunne ta minste et par timer sånn at jeg og eldste kunne gå på kafe eller lignende. Gull verdt! Anonymous poster hash: dd3e6...4e3 1
Teriyaki Skrevet 23. mars 2015 #3 Skrevet 23. mars 2015 (endret) Jeg har bare hatt to i to uker, så kan vel knapt uttale meg, men jeg synes det er slitsomt. Angrer ikke, men det er vanskelig å føle seg så delt. Jeg vil jo gi nok oppmerksomhet til eldste også. I tillegg blir jeg sliten av å ikke kunne legge meg ned når jeg vil, når baby sover. Passer ikke alltid siden storebror også må få sitt. Han på sin side takler det fint. Jeg merker jo han av og til synes det er litt sårt at jeg ofte må be han om å gå til faren sin fordi jeg sitter og ammer, men han er veldig stolt. Regner med det blir supert for dem begge når lillebror blir eldre. Her er det tre år og fire mnd mellom. Endret 23. mars 2015 av Teriyaki
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2015 #4 Skrevet 28. juli 2015 Jeg har bare ett barn foreløpig og lurer på det samme, hvordan er det å ha to? Er så veldig usikker, vil gjerne ha to barn, men synes til tider det er utrolig slitsomt med den vi har... Skal sies at hun er en veldig aktiv og veldig bestemt liten person på halvannet år Anonymous poster hash: 3bef7...e46
LilleBallerina Skrevet 28. juli 2015 #5 Skrevet 28. juli 2015 Nå som yngste er to år synes jeg det er fantastisk! Det er tre år mellom dem. De har stor glede av hverandre og leker fint sammen. Det var en stor overgang, men det gikk fint fra første stund. Sånn utenom at jeg var veldig trøtt i begynnelsen
Celtic Heart Skrevet 28. juli 2015 #6 Skrevet 28. juli 2015 Synes det var helt jævlig da de var små begge to, men er bare 20 mnd I mellom. Minste var mye ut og inn av sykehus de første årene og følte at eldste gikk for lut og kaldt vann. Slet med konstant dårlig samvittighet. Etter at de begynte på skolen så har det blitt bare bedre og bedre. De er gode venner og henger sammen ganske ofte. De er nå 13 og 15.
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2015 #8 Skrevet 28. juli 2015 Veldig fint, men tre er bedre Hva gjør at tre er bedre. Vi har snakket litt om å prøve på nr tre, men litt skummelt. ..Anonymous poster hash: 1d554...c90
LindaM Skrevet 28. juli 2015 #9 Skrevet 28. juli 2015 Eldste er 3 år, og yngste bare 5 uker, så har ikke all verdens erfaring. Til gjengjeld gikk vi rett ut i ferie fra bhg i 5 uker, så det ble pangstart for alle med den nye tilværelsen. Jeg var også alene med begge i 1 uke. Det er veldig koselig og veldig slitsomt på en gang. Det vanskeligste for min del er den dårlige samvittigheten ovenfor eldste. Det er sårt å ikke kunne være tilstede 100% for han. Babyen henger mye i puppen, og jeg savner nærheten fra eldstemann. Heldigvis har vi ikke merket noe til sjalusi enda. Nå er hverdagen i gang, og eldste er i bhg på dagtid. Jeg merker veldig stor forskjell på første permisjon kontra denne. Sist kunne jeg bare dasse rundt i pysj hvis natta hadde vært dårlig. Det var ikke så nøye med hverken middag eller klesvask, og jeg kunne sove når babyen sov. Denne gangen må ting gjøres. Selv om vi koser oss, er jeg mer stressa. Klokka går altfor fort! Man skal rekke husarbeid, middagslaging, lufting av hund osv før det er tid for å hente i bhg. Merker at jeg er avhengig av lister og planlegging. Alt i alt synes jeg det er utrolig koselig, men er også veldig sliten. Jeg gleder meg til lille får mer rutiner slik at det blir enklere å planlegge.
Gjest Mythic Skrevet 28. juli 2015 #10 Skrevet 28. juli 2015 Hva er deres erfaringer med å få nr 2? Det blir ca 4 år forskjell mellom de. Anonymous poster hash: 5dfba...a2b Jeg har fire år mellom mine, og syntes det var perfekt! Da var største så stor at han klarte mye selv, det ble ingen søskensjalusi, og han elsket å hjelpe til med babyen. De har også hatt et veldig godt forhold til hverandre i alle år.
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2015 #11 Skrevet 28. juli 2015 14 mnd mellom mine. Går mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd, selv om barn nummer to har hatt mye vanskeligheter. Ei venninne har barn på 4 og 3, og fikk tvillinger igår. Hun er veldig avslappet til alt, jeg blir stressa av den tanken. Er mye med innstilling også. Noen foretrekker større avstand, andre ikke. Det er dere som må velge utifra familiesituasjon, ikke noe er "best". Det å komme overens om man er 1 år eller 4 imellom har mye med personlighet å gjøre også. Noen er perlevenner, andre ikke. Anonymous poster hash: 0f165...6f5
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2015 #12 Skrevet 28. juli 2015 To baller i lufta men når du venner deg til å dele oppmerksomhet,blir det gøy. Er 14 måneder mellom mine. Vi tenker på tredjemann.Anonymous poster hash: 715f2...844
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2015 #13 Skrevet 28. juli 2015 Jeg tror det nok kommer til å bli ca 3,5 år mellom våre, hvis det skal bli to. Hva er fordelene med en aldersforskjell på 3-4 år? Takk for svarene, forresten :D Anonymous poster hash: 3bef7...e46
sjøhest Skrevet 28. juli 2015 #14 Skrevet 28. juli 2015 Slitsomt og fint. Veldig stolt og til tider drittlei av dem 2
Sushi Skrevet 28. juli 2015 #15 Skrevet 28. juli 2015 Jeg synes det bare blir bedre og bedre å ha to. I begynnelsen tenkte jeg at "to er som ti", men det var i den verste babyperioden med lite søvn og mye amming og styr. Vi har ikke hatt noe sjalusi, bare masse søskenkjærlighet. Blir rørt langt inn i hjerterota av hvor glade ungene er i hverandre! Det er tre år mellom mine.
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2015 #16 Skrevet 28. juli 2015 Det er 6 år mellom nr. 1 og nr. 2 og 14 år mellom nr. 2 og nr. 3 Stor aldersforskjell gjør at vi ikke aner hva småbarnsstress, tidsklemma ol er. De største har vært "selvhjulpne" når neste mann har kommet så vi har hatt god tid til hver enkelt barn. Ingen søskensjalusi og ingen krangling. De to eldste har veldig like interesser også, så de er veldig mye sammen. En annen fordel er at man alltid har barnevakt! Og før noen sier at man ikke får et nært søskenforhold til søsken som er 6 år eldre/yngre så er det bare tull. Det kommer helt an på interesser. Jeg har nye mer kontakt med min yngste søster som er 14 år yngre enn meg enn jeg har med min bror som er 2 år eldre enn meg. Mitt råd for en harmonisk, stressfri familie: Vent noen år! Anonymous poster hash: 64312...663 2
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2015 #17 Skrevet 28. juli 2015 En er som en og to er som ti. Trodde ikke på det men det er faktisk sant. Mulig det kommer an på aldersforskjellen til barna, har to tette her hvertfall.Anonymous poster hash: d19ff...a05
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2015 #18 Skrevet 28. juli 2015 Det er 6 år mellom nr. 1 og nr. 2 og 14 år mellom nr. 2 og nr. 3 Stor aldersforskjell gjør at vi ikke aner hva småbarnsstress, tidsklemma ol er. De største har vært "selvhjulpne" når neste mann har kommet så vi har hatt god tid til hver enkelt barn. Ingen søskensjalusi og ingen krangling. De to eldste har veldig like interesser også, så de er veldig mye sammen. En annen fordel er at man alltid har barnevakt! Og før noen sier at man ikke får et nært søskenforhold til søsken som er 6 år eldre/yngre så er det bare tull. Det kommer helt an på interesser. Jeg har nye mer kontakt med min yngste søster som er 14 år yngre enn meg enn jeg har med min bror som er 2 år eldre enn meg. Mitt råd for en harmonisk, stressfri familie: Vent noen år! Anonymous poster hash: 64312...663 Vi er 6 søsken. Alder 19 - 42. Harmonisk og stressfri er IKKE min beskrivelse av min barndom. Foreldrene mine sa også at det var så greit med tilgjengelig barnevakt hele tiden. Jeg som var barnevakten var det på bekostning av min fritid. Da de fortalte at nr 6 var på tur flytta jeg ut I en alder av 16. Da satt de der uten barnevakt og gud hjelpe meg som de sutret over hvor mye jobb det var med små barn og at datra ikke gadd hjelpe dem. Anonymous poster hash: e35ec...da5
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2015 #19 Skrevet 28. juli 2015 En er som en og to er som ti. Trodde ikke på det men det er faktisk sant. Mulig det kommer an på aldersforskjellen til barna, har to tette her hvertfall.Anonymous poster hash: d19ff...a05 Det er jeg også enig i. Mine er født med 20 måneders mellomrom. Yngste er nå 1 år, og jeg synes fremdeles det er utrolig hektisk, han er overalt, og storebror trenger fremdeles hjelp til mye. Satser på det blir bedre når de kan leke litt mere sammen, og de mest intense småbarnsårene er forbi. Ideelle alder mellom de hadde nok vært 3,5-4 år.Anonymous poster hash: db218...c6d 1
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2015 #20 Skrevet 28. juli 2015 Her var det en stor overgang å få ett barn synes jeg. En var som ti, men to var som to. Hehe. Klart det er mye å gjøre med to barn, men vi kan jo det meste fra før☺️ Det kommer nok litt an på hva slags barn man får også. De er jo forskjellige. Herlig med to i alle fall.Anonymous poster hash: 7f935...564 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå