Nuttery Skrevet 23. mars 2015 #1 Skrevet 23. mars 2015 (endret) Et par ting jeg ser går igjen her på forumet: - Mange mangler barnevakt til barna - Mange er utrolig kresne på barnevakt til barna (Vil f.eks ikke la folk som ikke har barn sitte barnevakt, tenåringer, folk uten hjerte-rungeretningskurs osv.) Hvor kresen er DU på barnevakt til ditt barn? Virker ikke som f.eks tenåringer blir brukt til barnevakt lengre. Endret 23. mars 2015 av Nuttery
minister-mio Skrevet 23. mars 2015 #2 Skrevet 23. mars 2015 Veldig kresen, men det går på personlig kjemi, og st jeg kjenner og stoler på personen. Om de har barn og kan førstehjelp er ikke et kriterium 2
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2015 #3 Skrevet 23. mars 2015 Til min (som er baby), veldig. Det vil si over lengre perioder som en hel kveld, er det kun mormoren vi foreløpig ønsker å ha som barnevakt. (Såklart farssiden og, men det er uaktuelt da de bor i nord og vi i sør). Mine søsken har passet barnet kortere tider (en times trening/handling), der det ikke krever altfor mye av dem. Når barnet blir eldre og kan kommunisere sine behov bedre er det enklere for de andre å trø til om de vil. Da går det på om vi stoler på personen, og det gjør vi med de fleste i livet vårtAnonymous poster hash: 0be44...177
GammelKaktus Skrevet 23. mars 2015 #4 Skrevet 23. mars 2015 (endret) Har ikke hatt noe behov for barnevakt ennå, men når den tiden kommer så blir det tanten eller onkelen til lillegutt som passer på. Og i krise så kunne jeg brukt datteren til en venninne Endret 23. mars 2015 av FrøkenMånestråle
Mafalda Skrevet 23. mars 2015 #5 Skrevet 23. mars 2015 Jeg fikk to barn på halvannet år, og så et barn til to år etter det. Da blir det litt mer pes å ordne barnevakt, både for egen del (mye som skal ordnes først), i tillegg til at jeg tenker at det er slitsomt å skulle få tre unger i seng. Det er nok bare besteforeldre som har hatt ungene på besøk eller en veldig sjelden gang passet fordi vi skulle ett eller annet. Og nå som vi har enda flere er barnevakt enda mer uaktuelt, det blir for mye styr. På den positive siden har vi jo produsert egne barnevakter til de minste barna, når de er over babyalderen Men hvis jeg hadde hatt ett eller to barn ville jeg kanskje hatt barnevakt oftere. Kan ikke si at førstehjelpskurs eller barneerfaring virker som noe must for meg i utgangspunktet, i hvert fall, så lenge det er en ansvarlig person jeg stoler på.
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2015 #6 Skrevet 23. mars 2015 Kresen og kresen. Det må være noen både vi og barnet kjenner og er trygge på. Hittil har det kun vært voksne familiemedlemmer som har passet (på to år). Anonymous poster hash: 03bb2...1f5 1
Schadenfreude Skrevet 23. mars 2015 #7 Skrevet 23. mars 2015 Syns du egentlig det er rart, TS? Det er snakk om å overlate ansvaret for det kjæreste man har, det gjør ikke jeg til hvem som helst. Nå er min bare 2,5, men han passes av besteforeldre og et par naboer jeg kjenner godt. Hvis vi først trenger barnevakt altså. En tenåring ville ikke kommet på tale, jeg forventer at barnevakten skal kunne hive seg i bilen hvis noe (usannsynlig) skulle skje. 1
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2015 #8 Skrevet 23. mars 2015 Her er det nabojenta som sitter barnevakt/trillepike. Hun er 13år og vi har vært naboer siden hun var ganske liten. Når vi fikk barn var det hun selv som ringte på og spurte om hun kunne trille tur en gang, for hun var så glad i barn. Det gjorde hun et par ganger i uken, og når barnet vårt ble større spurte jeg om hun ville sitte barnevakt. Hun får 250kr for en kveld (ca 2-3 timer) + at vi kjøper inn mat og slikt (godteri om det er lørdag). Hun pleier av og til å ha med seg en venninne. Ellers er hun her en del på besøk for å leke med barnet vårt enten her eller på lekeplassen. Jeg er super fornøyd med henne som barnevakt Hun kan ikke førstehjelp eller noe, men har en plakat inni skapet i gangen med førstehjelpsveilednig og nødnummer, som hun vet om. Trenger vi barnevakt en helg eller noe er det foreldrene våre eller min søster som passer.Anonymous poster hash: 1c02f...7a7 8
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2015 #9 Skrevet 23. mars 2015 Kresen og kresen. Det må være noen både vi og barnet kjenner og er trygge på. Hittil har det kun vært voksne familiemedlemmer som har passet (på to år). Anonymous poster hash: 03bb2...1f5 Ikke sant. Det er der begrensingen ligger for vår del også. Begge barna er sjenerte for fremmed og utrygge i nye situasjoner (tør ikke å være på besøk uten oss osv). Kanskje det endres når de blir eldre (begge er under skolealder ennå)Anonymous poster hash: 543af...989
Sarah Dee Skrevet 23. mars 2015 #10 Skrevet 23. mars 2015 Nå har jeg aldri hatt behov for barnevakt selv, men har sittet mye barnevakt i de siste årene, og opplever ikke alle som veldig kresne. Ble spurt om å være barnevakt av noen en gang fordi jeg ringte på i et annet ærend, og disse barna satt jeg barnevakt for i flere år. Ellers har jeg passet venner av lillesøsteren min, barn av venner til foreldrene mine, nabobarn og slektninger. I sjeldne tilfeller har jeg passet helt ukjente barn sammen med venninner. Barnas alder har variert fra baby og opp til tiåringer. Men så er det vel kanskje sånn at det er lavere terskel for å spørre noen som en vet har sittet mye barnevakt både for egne søsken og andres barn i forkant. 1
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2015 #11 Skrevet 23. mars 2015 Jeg vil vel egentlig ikke si at jeg er kresen, men jeg kan ikke la hvem som helst passe barnet mitt. Årsaken til det er at jeg som er mammaen hans sliter når jeg er alene med han, og da tror jeg det kan bli for mye for en tenåring eller en annen som ikke kjenner barnet godt. Han har utviklingsforstyrrelse så han kan ikke uttrykke seg eller forstå slik andre barn på hans alder kan. Han er veldig krevende fysisk og det er tungt når han slår seg vrang. Det er veldig mye å ta hensyn til og han trenger mye tid på å bli kjent med vedkommende som skal passe han, og den som skal passe han trenger nesten mer tid til å bli kjent med han, lære seg å forstå han, og hvordan håndtere vanskelige situasjoner som f.eks utageringer. Tror ikke jeg ville vært like redd for å la noen sitte barnevakt hvis han hadde hatt en normal utvikling, så derfor føler jeg ikke at jeg er sær eller kresen. Vi har avlastning i kommunal bolig fordi det er såpass krevende at privat avlaster ikke hadde holdt ut særlig lenge. Vi har aldri hatt barnevakt for han, men det er også fordi vi har lite nettverk. Svigermor har tilbudt seg noen ganger, men hun nekter å ta hensyn til hans utfordringer så det ville aldri gått bra. Hun bor også langt unna så hun kjenner han egentlig ikke godt nok til å ha ansvaret helt alene. Men jeg klager ikke over å ikke ha "barnefri". Så da spiller det kanskje ikke noe rolle? Avlastningstilbudet vi har gir oss "barnefri" men de dagene går somregel til å hente seg inn samt få gjort praktiske ting som vi ikke kan gjøre mens han er hjemme. Anonymous poster hash: 9b15a...d0d
Celtic Heart Skrevet 23. mars 2015 #12 Skrevet 23. mars 2015 Det er kun moren min som passet ungene da de var små. Rutiner er veldig viktig hos oss, samt å takle mange medisiner. Det var nesten mer styr for oss å ha barnevakt enn å la være. Så til sammen har det blitt 6 helger på 15 år. Men jeg klager ikke for ungene blir så alt for fort store og de er flotte å være sammen med.
Gjest Kaffelattn Skrevet 23. mars 2015 #13 Skrevet 23. mars 2015 Ganske streng. Barnet må ha en trygg og tillitsfull relasjon til "barnevakten". Helst bruker vi nesten aldri barnevakt. En barnevakt kan ikke være røyker eller snuser og ikke ha dyr. I tillegg til å selvsagt være pålitelig og snill.
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2015 #14 Skrevet 23. mars 2015 Vi har aldri hatt barnevakt til vårt barn, fordi vi er ikke sammen lenger. Så barnet er ALLTID enten sammen med mamma (meg, 90% av tiden) eller pappaen. Skulle begge absolutt måtte delta på noe samtidig så vi trenger barnevakt, kjenner barnet bestemoren sin veldig godt, så hun hadde blitt et naturlig valg :-)Anonymous poster hash: 70b80...abd
Timseh Skrevet 23. mars 2015 #15 Skrevet 23. mars 2015 Tja, du kan jo bedømme selv. 3,5 år gammel. Ingen fikk lov å passe på kveld/natt før han ble 2,5 år. Disse får passe og har passet: - storebror på 15 år får lov å passe, til og med på kveld/natt. I blant har han også lagt lillebror av eget ønske - bestevenninne med eget barn. Vi er veldig nære og er "tante" til hverandres barn. Feirer jul, 17.mai og andre helligdager sammen. Han har sovet hos henne 1 gang da han var 3 år av eget ønske. Men får absolutt lov til å sove der flere ganger når som helst og når han vil 1
peppermyntete Skrevet 23. mars 2015 #16 Skrevet 23. mars 2015 Jeg sitter i blant barnevakt for de tre ungene til huseieren min. Første gang hadde jeg bodd her ca en mnd. Hilste på barna den kvelden. Det gikk kjempefint! Skjønner ærlig talt det høres ut som mange folk er litt for kresne på barnevakten. Holder det ikke at personen er voksen nok og fornuftig? 2
Gjest Haaploes Skrevet 23. mars 2015 #17 Skrevet 23. mars 2015 Her er det nabojenta som sitter barnevakt/trillepike. Hun er 13år og vi har vært naboer siden hun var ganske liten. Når vi fikk barn var det hun selv som ringte på og spurte om hun kunne trille tur en gang, for hun var så glad i barn. Det gjorde hun et par ganger i uken, og når barnet vårt ble større spurte jeg om hun ville sitte barnevakt. Hun får 250kr for en kveld (ca 2-3 timer) + at vi kjøper inn mat og slikt (godteri om det er lørdag). Hun pleier av og til å ha med seg en venninne. Ellers er hun her en del på besøk for å leke med barnet vårt enten her eller på lekeplassen. Jeg er super fornøyd med henne som barnevakt Hun kan ikke førstehjelp eller noe, men har en plakat inni skapet i gangen med førstehjelpsveilednig og nødnummer, som hun vet om. Trenger vi barnevakt en helg eller noe er det foreldrene våre eller min søster som passer.Anonymous poster hash: 1c02f...7a7 Det hørtes veldig hyggelig ut! :-)
Tibbie Skrevet 23. mars 2015 #18 Skrevet 23. mars 2015 Jeg har ikke barn, men vil nok også være kritisk når den tid kommer. Aldri om jeg ville svart på den typiske "vi er to snille jenter på 13 år som elsker barn og vil gjerne sitte barnevakt". Det må mer til enn å elske barn. Mange er sikkert superflinke når de er 13 år (jeg var i hvert fall det ), men skal de være så unge og ferske, må jeg kjenne dem. Kanskje at det er nabojenta som kan "varme opp" ved å passe på når jeg er like i nærheten. Dessuten må barnet og barnevakten ha kjemi. Vil ikke at sønnen eller dattera mi ikke skal like den som passer dem. Og naturligvis motsatt.
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2015 #19 Skrevet 23. mars 2015 Jeg er kritisk! . Vil at barnevakten skal ha samme syn på barn som meg (f.eks er jeg imot at baby/barn skal gråte seg i søvn, at de ikke trenger og proppes med snop osv, vil ikke da ha en barnevakt som gjør slike ting) og at kjemien mellom meg-barnevakt og barn-barnevakt er bra.. Er også litt opptatt av at personen er oppriktig interessert i barnet, ikke kun i eventuell lønn.. Og at personen er fysisk og psykisk frisk! Anonymous poster hash: 25856...422
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå