Alle blir gravide unntatt meg.. hvorfor? Jeg er helt knust!

[AnonymBruker]

Jeg har mange venninner og kollegaer og ALLE de er enten gravide eller så har de barn. Igår fikk jeg vite at enda en venninne er gravid... og jeg prøver og prøver og bare mister og mister og mister.

Har pco og jeg er så lei meg nå at jeg kjenner virkelig at hjertet mitt er knust. Uansett hvor mye jeg prøver og vil så får jeg det ikke til og når jeg først får det til (skjedd to ganger) så går jeg livredd hver dag for å se blod og så kommer jaggu meg blødninger og jeg mister fosteret.

Jeg er så lei meg og så sint og frustert og rett og slett hjerteknust. Mannen min og jeg ønsker oss så inderlig barn men får det bare ikke til. Og venting på utredning og celleprøver og sædkvalitetsprøver tar så lang tid og vente på, i mellomtida så blir folk gravide.

Og her sitter jeg igjen som en barnløs nervevrak i frykt for å aldri kunne få barn. eller jeg er overbevist om at jeg aldri kommer til å få barn.

Jeg klarer bare ikke være glad på dem sine vegne og må være så falsk som bare det, og nå bare gråter jeg og gråter og er så lei meg.

Jeg er rett og slett på bånn nå og jeg føler meg så adskilt fra de andre, jeg føler meg utenfor og jeg tilhører ikke den samme båsen som alle jeg kjenner. Jeg er den eneste uten barn. Jeg er knust.

Måtte bare få det ut.

Noen som har noen råd for hvordan å komme seg gjennom dagene uten å føle at man er utenfor og at de andre tenker at de er glad de ikke er meg? For det gjør de garantert.

Anonymous poster hash: 8510a...c54

[AnonymBruker]

Trist lesning. Har du fått utredet hvorfor du mister? Jeg hadde en kollega som fikk utredet hvorfor hun mistet, det var noe hun manglet (et protein ?) og etter at hun fikk tilført dette har hun fått to friske barn.

Ønsker deg lykke til!

Anonymous poster hash: ef491...81e

[AnonymBruker]

ts her

Vi skal bli henvist etterhvert men det kan ta flere måneder. Og jeg er livredd for at jeg skal få noen dårlige svar, enten at jeg har kreft i livmoren eller at han har dårlige svømmere eller at min pco har ødelagt alle sjanser.. det er en så nervepirrende reise hele greiene.

Og når man først blir gravid så er jeg livredd hvert sekund for å miste, og de andre får barn som bare det! De mister ikke og de blir foreldre hele gjengen og aldri meg, aldri aldri meg! De er så glade for at de ikke er meg og jeg blir helt kvalm av hele greiene.

Jeg er så misunnelig og sjalu på de som er gravide og blir det uten problemer, jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Er så livredd for fremtiden, og i mellomtiden får de andre barn og hun gravide venninnen min nå ødela hele sjelefreden min.

Jeg hadde det tålig greit og så slipper hun den bomben, og da knuser jeg helt igjen. Det er slemt men sant. Jeg vil at jeg skal bli gravid, ikke de som allerede har! Da blir jeg rett og slett sint. For å være helt ærlig.

Ikke hennes feil selvsagt, men nå orker jeg faktisk ikke møte henne. Orker ikke se henne, jeg vil ikke sitte der sammen med henne og vite at hun har et voksende barn mens hun leker med den andre ungen sin og jeg sitter der uten noe som helst.

Nå er jeg dønn ærlig. Hat meg gjerne dere her men jeg er bare ærlig.

Anonymous poster hash: ca53c...149

[Gjest mammanicolene]

Hei! Jeg forstår frustrasjonen din! Går du på metformin? Jeg ble gravid med en gang av det. Er selvsagt livredd for å miste slik som deg da jeg også har pcos. Jeg prøver å holde meg unna sukker, og tar metformin hver dag. Kan jeg spørre hvor langt du har vært på vei når du har mistet? Jeg tenker at det er jo en veldig positiv ting i dette. Du KAN bli gravid! Har lest utallige historier om PCO'ere som har mistet og mistet, men endelig sitter spira før eller siden. Fruktbarheten din er det jo ingenting å si på? Det kommer til å skje med deg også, det tar bare litt lengere tid...

[AnonymBruker]

føler med deg *klem*

det er da man ser hvor urettferdig verden er, når barnemishandlere og tenåring blir gravid pga ons.

Anonymous poster hash: 5588f...d39

[Biloba]

Legger igjen en klem fra en annen pcoer. Tøffe dager her også. Kjenner igjen ensomheten i å stå i dette. Noen ganger har jeg litt overskudd, og andre ganger ønsker jeg bare å skjerme meg fra alle som kan ta voksende mage og barn som en selvfølge. Er du åpen med omgivelsene?

[AnonymBruker]

Jeg har også PCOS og kjenner virkelig på de samme følelsene som deg! Men jeg er også misunnelig på deg ettersom du faktisk har blitt GRAVID( du har sjangs). Vi prøver og prøver, men har ikke en gang blitt gravid......

Anonymous poster hash: 6d8b3...bc6

[Biloba]

Jeg har også PCOS og kjenner virkelig på de samme følelsene som deg! Men jeg er også misunnelig på deg ettersom du faktisk har blitt GRAVID( du har sjangs). Vi prøver og prøver, men har ikke en gang blitt gravid......

Anonymous poster hash: 6d8b3...bc6

Jeg har også vært gravid (med ivf), men det gir meg ikke noen forsikring om at jeg noen gang kan få et levende barn. Vi laget sannsynligvis et sykt foster, siden det døde før 8 uker uten at jeg hadde blødninger eller smerter. Å måtte gjennom MA og abort er ikke så oppløftende egentlig. Og det ga 3 mnd forsinkelse til neste forsøk.

[palamina]

Nå er jeg dønn ærlig. Hat meg gjerne dere her men jeg er bare ærlig.

Anonymous poster hash: ca53c...149

Du må bare ikke tro at følelsene du har er noe å skamme seg over!!

Jeg har ei venninne med pco og hun sleit noe voldsomt etter hvert som alle rundt henne fikk barn etter hvert. Jeg vet det var utrolig tungt og en lang indre sorgprosess frem til hun og mannen fikk hjelp. Men etter at de kom inn i systemet gikk ting fort og de endte opp med to friske, tette barn. Begge på første forsøk med ivf.

Jeg skjønner at det er veldig vanskelig å prøve å se fremover når man står midt oppi det, og du er sikkert ikke interessert i å høre solskinnshistorier heller. Men jeg vil bare si at jeg tror jeg forstår hvor vondt hjertet ditt har det, og alle de kaotiske tankene du sitter med.

[tussi84]

Skjønner godt hvordan du har det ts. Jeg har også pcos og ble gravid i 2008. Endte opp i en spontan abort i uke 11. Alle sa til meg at du blir nok snart gravid igjen. Slapp av. Vel årene gikk og jeg og min daværende kjæreste prøvde uten og lykkes. I mens fikk kollegaer og venner gjerne 2 barn. Jeg ble sjalu og lei meg. Tiden flyr. Jeg begynner å bli livredd for at det er altfor sent å få barn nå pga mitt problem. Har ny kjæreste nå men er redd det ikke blir noe resultater der heller. Og skulle det bli noe føler jeg ikke at jeg har tid til å gjennomgå flere sa. Det har jo allerede tatt 7 år fra forrige gang jeg ble gravid. Skulle det samme skje neste gang og det går 7 år til så er jeg io snart 40. Jeg er 31 nå.. og mange mener jeg har god tid. Jeg har ikke det. Samtidig såret det meg ekstra at eksen sin nye dame ble gravid allerede etter 3 mnd sammen. Ikke fordi jeg vil ha han tilbake.. men fordi da skjønner jeg jo at hele problemet ligger hos meg. Ny dame var gravid med engang mens vi slet i over 6 år.. livet er urettferdig.

Nå vet jeg ikke om du er normal vektig men om du er en del overvektig forsøk å gå ned i vekt. Det kan dempe symptomene på pcos og du kan få regelmessig mens

[Biloba]

Skjønner godt hvordan du har det ts. Jeg har også pcos og ble gravid i 2008. Endte opp i en spontan abort i uke 11. Alle sa til meg at du blir nok snart gravid igjen. Slapp av. Vel årene gikk og jeg og min daværende kjæreste prøvde uten og lykkes. I mens fikk kollegaer og venner gjerne 2 barn. Jeg ble sjalu og lei meg. Tiden flyr. Jeg begynner å bli livredd for at det er altfor sent å få barn nå pga mitt problem. Har ny kjæreste nå men er redd det ikke blir noe resultater der heller. Og skulle det bli noe føler jeg ikke at jeg har tid til å gjennomgå flere sa. Det har jo allerede tatt 7 år fra forrige gang jeg ble gravid. Skulle det samme skje neste gang og det går 7 år til så er jeg io snart 40. Jeg er 31 nå.. og mange mener jeg har god tid. Jeg har ikke det. Samtidig såret det meg ekstra at eksen sin nye dame ble gravid allerede etter 3 mnd sammen. Ikke fordi jeg vil ha han tilbake.. men fordi da skjønner jeg jo at hele problemet ligger hos meg. Ny dame var gravid med engang mens vi slet i over 6 år.. livet er urettferdig.

Nå vet jeg ikke om du er normal vektig men om du er en del overvektig forsøk å gå ned i vekt. Det kan dempe symptomene på pcos og du kan få regelmessig mens

Det må ha vært tøft! Men prøvde dere ivf? Siden du først fikk bekreftet at han virker da han fikk barn med ny dame?

Vekttap kan hjelpe overvektige, men jeg hadde bmi lavere enn 20 til jeg ble 32, nå har jeg 20.3 på mitt tyngste. Jeg har "bare" pco da, men det blir ikke barn her, så jeg vil anbefale folk å søke hjelp parallelt med å jobbe med evt overvekt.

[AnonymBruker]

Jeg skjønnr ikke hvorfor du blir knust? Livet er ikke rettferdig og har aldri vært det.

Anonymous poster hash: a0751...cb9

[AnonymBruker]

Jeg har lest mye positivt om vitamin D i slike sammenhenger.

Jeg håper det ordner seg for deg, det må være vondt å bære på slike tanker. Dine følelser er helt naturlige, og det er sterkt av deg å dele dem.

Anonymous poster hash: 5b392...832

[Biloba]

Jeg skjønnr ikke hvorfor du blir knust? Livet er ikke rettferdig og har aldri vært det.

Anonymous poster hash: a0751...cb9

Det er mye som ikke er rettferdig, som dødsfall, utroskap, skader etter ulykker, å bli voldtatt, ha kroniske smerter, være sinnslidende være krigrammet, miste barna sine. Det er lov å sørge likevel.

Synes du det er beklagelig at du ikke fikk bedre vett enn å tenke slike tanker om andres livsmuligheter, og ikke være klok nok og empatisk nok til å holde slikt for deg selv? Eneste er at du har i hvertfall vett til å skjønne at du ikke bør vise nick.

[AnonymBruker]

Jeg tenker umiddelbart at du, eller dere som par, bør søke psykisk hjelp. Ingen vet hvor lang tid det vil ta for dere å få barn, men jeg tenker at du kan ikke ha det sånn i årevis. Kanskje en terapeut som kan hjelpe deg å fokusere på andre ting osv.. Har ingen personlig erfaring med ufrivillig barnløshet (har nesten motsatt "problem", er altfor fruktbar og prevensjon er ikke sikkert nok)

Som sagt, har ingen råd i forhold til det fysiske, men tenker at du må få hjelp med tankene. Ikke minst for at du og mannen skal holde sammen.

Anonymous poster hash: 4f088...38e

[AnonymBruker]

Jeg tror nok ingen terapeut i verden vil kunne hjelpe trådstarter og andre i samme situasjon. Når man ønsker seg barn og ikke klarer å få det til når man ønsker så blir det en så stor sorg og det hjelper ikke uansett hva en psykolog sier eller gjør, med mindre den psykologen kan skaffe dem et barn.

Jeg syns kanskje ikke du skal klassifisere ditt "problem" med at du er altfor fruktbar i denne tråden, det er tydelig at du ikke skjønner hvor vondt det gjør for trådstarter og alle i hennes båt. Da hjelper det faktisk lite at folk som deg kommer og forteller dem at du har det motsatte problemet.

Anonymous poster hash: ca53c...149

[tussi84]

Det må ha vært tøft! Men prøvde dere ivf? Siden du først fikk bekreftet at han virker da han fikk barn med ny dame?

Vekttap kan hjelpe overvektige, men jeg hadde bmi lavere enn 20 til jeg ble 32, nå har jeg 20.3 på mitt tyngste. Jeg har "bare" pco da, men det blir ikke barn her, så jeg vil anbefale folk å søke hjelp parallelt med å jobbe med evt overvekt.

Vi kom aldri så langt som prøverør. Å jeg vet ikke om jeg får sjans til det med den nye kjæresten heller grunnet at det koster en del noe vi ikke har råd til de første årene i alle fall. Jeg kunne få pergotime om jeg gikk ned nesten 30 kg den gangen jeg var til utredning. Var sterk overvektig og er det fortsatt men har gått ned 20 kg nesten siden da. Gått tregt men ikke så langt unna målet nå. Jeg har også insulin resistens og legger derfor veldig fort på meg og har problemer med å gå ned i vekt selv om jeg spiser mindre enn kalorimengden jeg skal ha som regel. Vi får se hva som skjer i fremtiden

[Gjest mammanicolene]

Hvorfor får du ikke metformin. Som jeg skrev oppe her, få deg det!!!

[Biloba]

Vi kom aldri så langt som prøverør. Å jeg vet ikke om jeg får sjans til det med den nye kjæresten heller grunnet at det koster en del noe vi ikke har råd til de første årene i alle fall. Jeg kunne få pergotime om jeg gikk ned nesten 30 kg den gangen jeg var til utredning. Var sterk overvektig og er det fortsatt men har gått ned 20 kg nesten siden da. Gått tregt men ikke så langt unna målet nå. Jeg har også insulin resistens og legger derfor veldig fort på meg og har problemer med å gå ned i vekt selv om jeg spiser mindre enn kalorimengden jeg skal ha som regel. Vi får se hva som skjer i fremtiden

Skjønner at det er utfordringer...

Du har kanskje allerede Metformin og har prøvd lavkarbo (ikke high fat)? Du har i hvertfall vært kjempeflink med vektnedgang! Mosjon hjelper på insulinfølsomhet, så det er lurt å drive med så ofte som mulig ved insulinresistens. Det er viktig å få i seg gunstige fettsyrer, som finnes i blant annet mandler, avokado, olivenolje mm. Selv om de inneholder kalorier virker de gunstig på stoffomsetningen og det ugunstige fettet som ligger på magen og lager hormonforstyrrelser.

Kan dere lage en sparekonto til prosjektet? 500-700 i måneden hver gir mulighet for et forsøk før 1 år, halvparten er også en god start. Hvis dere er åpne om det kan dere også ønske dere tilskudd til formålet ved bursdagen og jul.

Jeg har vært mye på barnløshetstema på nett det siste året, men faktisk ikke sett problemstillingen for høy vekt for pergo før, bare for ivf. Og jeg mener å ha sett at mange må ned i vekt mellom pergo og ivf. Kan det tenkes at din gyn er ekstra streng? Jeg ville hørt på forum om andre opplever samme krav for pergo, ellers kan det kanskje løse seg ved å bytte gyn?

[AnonymBruker]

Jeg tror nok ingen terapeut i verden vil kunne hjelpe trådstarter og andre i samme situasjon. Når man ønsker seg barn og ikke klarer å få det til når man ønsker så blir det en så stor sorg og det hjelper ikke uansett hva en psykolog sier eller gjør, med mindre den psykologen kan skaffe dem et barn.

Jeg syns kanskje ikke du skal klassifisere ditt "problem" med at du er altfor fruktbar i denne tråden, det er tydelig at du ikke skjønner hvor vondt det gjør for trådstarter og alle i hennes båt. Da hjelper det faktisk lite at folk som deg kommer og forteller dem at du har det motsatte problemet.

Anonymous poster hash: ca53c...149

Oj beklager det var ikke meningen å støte noen. Selv om man ikke har opplevd det samme som ts, kan man ha gått gjennom andre store kriser og det å snakke med noen profesjonelle er sjelden negativt når man sliter..

Det må vel finnes noen støttegrupper eller liknende?

Anonymous poster hash: 4f088...38e