Orker ikke omgås bestemoren min lenger

[AnonymBruker]

Jeg er 19 år, og går på kafe med bestemoren min et par ganger i mnd, alt ettersom jeg har tid og ikke jobber.

Problemet er at når vi er ute sammen så sier hun utrolig mye støtende, negative ting. Prater bare om sykdom, kritiserer osv.

I det siste har jeg begynt å si til henne at hvis hun ikke har noe pent å si om emnet kan vi bytte tema. Det skal hun ikke ha noe av.

Hvordan kan jeg si nei takk på en pen måte neste gang? Jeg er veldig glad i bestemoren min, men jeg kjenner disse møtene begynner å kjennes veldig tunge ut og jeg gruer meg til hver gang vi skal på kafe.

Ellers ser jeg henne i familiesammenheng minimum 2 ganger i mnd, ofte 4, så det er ikke som å "kutte all kontakt".

Anonymous poster hash: 903b4...348

[Tabris]

Min bestemor klarte ikke henge med i samfunnet lenger de siste ti årene hun levde. Hun ble litt mer negativ, antagelig fordi det var mer og mer som hun ikke forsto og som gjorde henne frustrert. Hun hadde da heller ikke så mye som skjedde, så praten hennes gikk jo i at hjemmehjelpen hadde vært der dagen før og at søsteren (som bor på en annen kant av landet) hadde ringt henne tidligere på dagen.

Jeg løste det med å stille henne spørsmål om hennes barndom, om "før i tiden" og om historie. Hun var utrolig interessert i historie, ikke bare anekdoter fra egen oppvekst men hun hadde også lest masse historie generelt i voksen alder.

Jeg tenkte at det var en gylden anledning til å lære mer om hvordan det var for en generasjon som er på vei til å dø ut, samt å snakke om historie generelt, som vi begge syntes var interessant. Da var hun på tryggere grunn, og jeg koste meg med samtalene våre.

Min mor begynner nå å bli gammel og jeg ser at hun er på vei til å bli litt slik, så da har jeg begynt å gjøre det samme med henne. Nå har ikke hun den samme kunnskapen og interessen for historie som min bestemor, men da kan vi snakke mer om hennes barndom, hvordan ting var da hun vokste opp osv. Få et innblikk i en tid som ikke er lenger, som jeg synes er mer interessant enn å høre for femte gang hvor kaldt det er ute for tiden og hvordan det gjør at det er vanskelig for henne å bevege seg osv. Og antagelig kjekkere for henne også å prate om.

Kan du gjøre noe sånt?

[needinspiration]

Det er en kjempe fin måte å huske sin bestemor til ettertid på om hun har huske-apparatet på plass og kan hhistorier. Sats på det. Ikke gi henne opp. Er du oppgående så vil du orke å slåss for dette. Selv har jeg en mor som sliter med glemsomheten på grensen til Alzheimer. I tillegg til at hun er hypokonder og meget dårlig hørsel. Det går bare ikke an å få til en normal prat med hun. Og det syns jeg er direkte synd fordi hun i tillegg glemmer historiene, og at hun er fra en tid som det ikke var så mye skole. Ja hun er nesten analfabet. Og det er trist.

Prøv å være positiv med din bestemor. Tror ikke du vil angre på å prøve.

[AnonymBruker]

Min bestemor klarte ikke henge med i samfunnet lenger de siste ti årene hun levde. Hun ble litt mer negativ, antagelig fordi det var mer og mer som hun ikke forsto og som gjorde henne frustrert. Hun hadde da heller ikke så mye som skjedde, så praten hennes gikk jo i at hjemmehjelpen hadde vært der dagen før og at søsteren (som bor på en annen kant av landet) hadde ringt henne tidligere på dagen.

Jeg løste det med å stille henne spørsmål om hennes barndom, om "før i tiden" og om historie. Hun var utrolig interessert i historie, ikke bare anekdoter fra egen oppvekst men hun hadde også lest masse historie generelt i voksen alder.

Jeg tenkte at det var en gylden anledning til å lære mer om hvordan det var for en generasjon som er på vei til å dø ut, samt å snakke om historie generelt, som vi begge syntes var interessant. Da var hun på tryggere grunn, og jeg koste meg med samtalene våre.

Min mor begynner nå å bli gammel og jeg ser at hun er på vei til å bli litt slik, så da har jeg begynt å gjøre det samme med henne. Nå har ikke hun den samme kunnskapen og interessen for historie som min bestemor, men da kan vi snakke mer om hennes barndom, hvordan ting var da hun vokste opp osv. Få et innblikk i en tid som ikke er lenger, som jeg synes er mer interessant enn å høre for femte gang hvor kaldt det er ute for tiden og hvordan det gjør at det er vanskelig for henne å bevege seg osv. Og antagelig kjekkere for henne også å prate om.

Kan du gjøre noe sånt?

Vi har snakket mye om det. Problemet er at hun aktivt stiller masse spørsmål om meg, for så å kritisere. Eller bare helt tilfeldige ting. Hun prater mye om seg selv også.

Dette er en oppsummering fra siste kafe-besøk:

Hun: ja, hva skal x venninne til høsten da?

Meg: Hun skal studere i england, gleder seg veldig

Hun: Eh? ENGLAND? Fikk hun ikke plass her hjemme eller?

Meg: Joda, men hun har lyst til å reise litt, det vet vel du alt om (bestemor har selv gått på skole i england når hun var ung)

Hun: Utrolig naivt av henne å tro at det skal gå bra, det er farlig i utlandet, dårlige skoler

Meg: .. Men du gikk jo der selv?

Hun: Men det er annerledes

___

Hun: Du, jeg så det lå en ananas på benken hos deg sist jeg var hos dere

Meg: .... Jaa?

Hun: Jeg har lest på nettet at det kan gi ødelagt tarm. Det må du slutte å spise sporenstreks.

Meg: Jeg tror det går bra, spiser sjeldent fersk ananas altså En venninne av meg hadde hatt det med i maten, så følte for å kjøpe det jeg også! Tror tarmen har det fint.

Hun: Du kan ha det uten å vite det engang.

Meg: Det er vel noen som har hatt problemer med dette, men jeg tror det går fint altså

Hun: om du skal være så naiv så.........................

Hun: Hva tenker du å studere til høsten da?

Meg: Enten psykologi eller barnevern

Hun: BLABLA lang historie om at jeg kommer til å bli knivstukket av barnevernsbarn og gale foreldre, at jeg kommer til å drukne i saker og bli psykisk syk. Kommer aldri til å klare dette. Må heller ikke bli psykolog, kommer til å bli utsatt for noe grusomt, bli syk av å høre på alle andres problemer hele tiden.

Meg: Ja, det er jo så klart en mulighet, men det er de eneste studiene jeg virkelig føler jeg brenner for. Jeg vet at dette er veldig langt fra det du interesserer deg for (kjemi), men det er jo fint at vi alle er forskjellige! Jeg tror virkelig et av disse fagfeltene vil være fint for meg.

Hun: Dette vet du ikke noe om.

De neste tre ukene fortsetter hun å komme med diverse utskrifter fra nettet om andre karrierevalg hun heller vil jeg skal. Logoped, klinisk ernæring osv. Passer på å få inn et dårlig ord om det jeg vil uansett.

Vurderte å studere i utlandet (har gjort det tidligere), og får da masse negativt prat om at skoler i utlandet er så dårlige,at jeg kommer til å bli ensom, naturkatastrofer som kan skje osv.

Ønsker å dra i militæret neste år, og får tilsnakk om hvordan jeg "kaster bort tid" og burde begynne å studere med en gang, at jeg er svak og ikke kommer til å klare dette, "hvordan skal det gå med deg når du må stå opp tidlig" osv.

Snakker nedsettende om jobben min (bensinstasjon), som jeg jobber på ved siden av skolen. Jobber hardt og tjener ca 10k i mnd ved siden av 70% skole. At jeg kommer til å bli der for alltid, at det er farlig og jeg kommer til å bli ranet osv.

Ellers får jeg tilsnakk om at jeg er så ufornuftig, naiv osv om "livets farer". Hun er det mest paranoide mennesket jeg kjenner. Kjører ikke etter det er mørkt, alle utlendinger er kriminelle, man må ikke åpne døren, staten er ute etter å lure deg, alle skal drepe deg, man må ikke finne på å dra til utlandet for der er det farlig, alle vennene mine er bare venn med meg fordi de "får noe ut av det" osv. Hun er også av typen som hele tiden leter etter sykdom. Går til fysioterapaut for tomlen sin, lekser opp legen, drar hit og dit på klinikker og hurra-meg-rundt. Skal gjerne ha meg til å gå til legen støtt og stadig også.

Jeg merker at all negativiteten blir så altoppslukende og jeg føler meg mentalt svidd etter jeg har vært ute med henne. Det er så trist, for disse kafemøtene har i utgangspunktet vært noe jeg har gledet meg mye til tidligere.

Anonymous poster hash: 903b4...348

[AnonymBruker]

Det er en kjempe fin måte å huske sin bestemor til ettertid på om hun har huske-apparatet på plass og kan hhistorier. Sats på det. Ikke gi henne opp. Er du oppgående så vil du orke å slåss for dette. Selv har jeg en mor som sliter med glemsomheten på grensen til Alzheimer. I tillegg til at hun er hypokonder og meget dårlig hørsel. Det går bare ikke an å få til en normal prat med hun. Og det syns jeg er direkte synd fordi hun i tillegg glemmer historiene, og at hun er fra en tid som det ikke var så mye skole. Ja hun er nesten analfabet. Og det er trist.

Prøv å være positiv med din bestemor. Tror ikke du vil angre på å prøve.

Hun er 84 år, totalt oppegående, kjører bil, leser, går på foredrag og er med sine venninner. Har hørt mange historier fra henne. Det er ikke det at hun ikke er oppegående, men at hun hele tiden skal kritisere og prate ned om, og prate negativt om alt. Jeg syntes ikke disse møtene er noe hyggelig å gå på lenger, selv om jeg har prøvd i lengre tid og håpet at det skal gå seg til.

TS

Anonymous poster hash: 903b4...348

[Tabris]

Jeg ser den, det hadde ikke jeg heller orket. Kan du skifte samtaleemne? I stedet for å gå i diskusjon med henne, så kan du bare si noe sånt som: "Forresten, husker du da....?" også vri det over på noe annet.

Eller kan du være så direkte og si til henne at du ikke vet om du har lyst å fortsette kaffebesøkene pga hennes kritisering og negativitet. Noe du synes er synd, fordi dette var noe du egentlig syntes var veldig koselig å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg ser den, det hadde ikke jeg heller orket. Kan du skifte samtaleemne? I stedet for å gå i diskusjon med henne, så kan du bare si noe sånt som: "Forresten, husker du da....?" også vri det over på noe annet.

Eller kan du være så direkte og si til henne at du ikke vet om du har lyst å fortsette kaffebesøkene pga hennes kritisering og negativitet. Noe du synes er synd, fordi dette var noe du egentlig syntes var veldig koselig å gjøre.

Jeg har prøvd. Har også flere ganger forsøkt å si at nå syntes jeg samtalen tar en negativ retning, for eksempel når hun begynner å gå inn i en lang monolog om f.eks mine tanker om karriere, og tilby å endre tema. Da virker hun ganske sur. Har også prøvd å bare snakke om noe annet, men da vender hun stadig tilbake til det hun snakket negativt om.

Må nesten si det ja...

Anonymous poster hash: 903b4...348

[needinspiration]

Hun er 84 år, totalt oppegående, kjører bil, leser, går på foredrag og er med sine venninner. Har hørt mange historier fra henne. Det er ikke det at hun ikke er oppegående, men at hun hele tiden skal kritisere og prate ned om, og prate negativt om alt. Jeg syntes ikke disse møtene er noe hyggelig å gå på lenger, selv om jeg har prøvd i lengre tid og håpet at det skal gå seg til.

TS

Anonymous poster hash: 903b4...348

Hva?

Vet du hva, jeg tror du har rett. Ikke bruk så mye tid med henne, om du er lett påvirkelig så vil du til slutt tro på dritten som kommer ut av henne, ikke vondt ment. Jeg sliter med angst pga min mor. Folk som gjør en redd for samfunnet bør gis en reality check. Men jeg tror den båten er gått for de eldre. Ta ting med en klype salt og bruk såpass tid med din bestemor til du kjenner at det er snart nok. Da får du en følelse av at du har hatt tid med henne uten at du blir sliten. For det kan gå ut over psyken ja.