Irriterer meg over at samboer ikke vil/greier å oppdra datteren.

[AnonymBruker]

Samboeren min har to barn fra før. En sønn på 15 og en datter på 10. Vi har ett felles på 4.

Vi har det greit sammen og fungere godt som familie, men har ett problem.

Datteren på ti får si og gjøre akkurat som hun vil. Hun svarer frekt dersom jeg spør henne om å gjøre noe..

I tillegg så sier ikke far henne imot.. Han ber henne aldri om å gå å legge seg/rydde etter seg osv.. Det er det jeg som må gjøre om noe skal skje.. Men da får jeg som oftest frekke kommentarer som far godtar at jeg får..

Det samme gjelder når jeg lager mat.. Får høre mor sin mat er bedre nesten hver dag... Pappa bare overser slike kommentarer.

Jeg har prøvd å snakke med far, snakke med datteren og være streng selv.. Ingenting hjelper..

Dette er slitsomt.. Og spesiellt når faren ikke viser interesse og ikke forstår at barnet er frekt og uoppdragen..

I tillegg så er jeg redd dette smitter over på vår felles datter..

Tips??

Anonymous poster hash: 207a2...b12

[Millimani]

Vel...noen barn går for lut og kaldt vann, andre gjør ikke det. Virker som du har litt "kontroll" på henne, og det er bra. Det er sånn det skal være. Barna trenger oppdragelse, og ikke foreldre som overser alt. Du er flink. Hvordan er jenta hos mammaen sin? Kanskje du skal prøve å ta det opp med jentas mamma?

[AnonymBruker]

Vel...noen barn går for lut og kaldt vann, andre gjør ikke det. Virker som du har litt "kontroll" på henne, og det er bra. Det er sånn det skal være. Barna trenger oppdragelse, og ikke foreldre som overser alt. Du er flink. Hvordan er jenta hos mammaen sin? Kanskje du skal prøve å ta det opp med jentas mamma?

Takker for det!

Jeg tviler på at jenta får oppføre seg slik hos mor. Hun er ganske streng og har god kontroll på barna.

Men det har vert sånn at jenta har far litt rundt lillefingeren på en måte.. Hun vet akkurat hvilke knapper hun skal trykke på for å få viljen sin.. Dette er for så vidt greit, jeg også var slik en periode etter att mamma og pappa skilte seg.. Men nå er det seks år siden far og mor splittet lag.. Og når man ser tydelig at jenta ikke kan oppføre seg, så blir man bekymret.. Spesiellt når faren ikke bryr seg..

Jeg tror ikke jeg kan snakke med barnas mor.. Tror samboeren hadde blitt passelig sur om jeg "sladret" til henne..

Anonymous poster hash: 207a2...b12

[AnonymBruker]

Takker for det!

Jeg tviler på at jenta får oppføre seg slik hos mor. Hun er ganske streng og har god kontroll på barna.

Men det har vert sånn at jenta har far litt rundt lillefingeren på en måte.. Hun vet akkurat hvilke knapper hun skal trykke på for å få viljen sin.. Dette er for så vidt greit, jeg også var slik en periode etter att mamma og pappa skilte seg.. Men nå er det seks år siden far og mor splittet lag.. Og når man ser tydelig at jenta ikke kan oppføre seg, så blir man bekymret.. Spesiellt når faren ikke bryr seg..

Jeg tror ikke jeg kan snakke med barnas mor.. Tror samboeren hadde blitt passelig sur om jeg "sladret" til henne..

Anonymous poster hash: 207a2...b12

Greit og greit.. Mente det ikke "sånn", men små alle jenter har da far litt rundt lillefingeren.. På en måte..

Anonymous poster hash: 207a2...b12

[AnonymBruker]

Hun tester vel både grenser og voksne?

Anonymous poster hash: 96d5c...d58

[AnonymBruker]

Hun tester vel både grenser og voksne?

Anonymous poster hash: 96d5c...d58

Jo.. Men om hun tester, og får signaler om at oppførselen er greit hele tiden??

Dette har pågått over lengre tid også

Anonymous poster hash: 207a2...b12

[Millimani]

Takker for det!

Jeg tviler på at jenta får oppføre seg slik hos mor. Hun er ganske streng og har god kontroll på barna.

Men det har vert sånn at jenta har far litt rundt lillefingeren på en måte.. Hun vet akkurat hvilke knapper hun skal trykke på for å få viljen sin.. Dette er for så vidt greit, jeg også var slik en periode etter att mamma og pappa skilte seg.. Men nå er det seks år siden far og mor splittet lag.. Og når man ser tydelig at jenta ikke kan oppføre seg, så blir man bekymret.. Spesiellt når faren ikke bryr seg..

Jeg tror ikke jeg kan snakke med barnas mor.. Tror samboeren hadde blitt passelig sur om jeg "sladret" til henne..

Anonymous poster hash: 207a2...b12

Om å snakke med jentas mor... Hvordan hun reagerer vet du ikke før du har prøvd å snakke med henne... Er hun streng med jenta på sitt vis, er det faktisk rett og rimelig at du og far også er det.

Greit og greit.. Mente det ikke "sånn", men små alle jenter har da far litt rundt lillefingeren.. På en måte..

Anonymous poster hash: 207a2...b12

Ja det har de jo. Barna liker å teste de voksne, men de må lære seg at det går grenser et sted.

[TrickyCicci]

Problemet er jo ikke jenta, men faren...? Altså jenta er sikkert uoppdragen, men du får jo ikke bukt med det så lenge faren ikke er villig til å være med på det.

[AnonymBruker]

Problemet er jo ikke jenta, men faren...? Altså jenta er sikkert uoppdragen, men du får jo ikke bukt med det så lenge faren ikke er villig til å være med på det.

Ja.. Og det står jo i overskriften her...

Nei.. Det kommer jo til å bli enda verre om faren ikke våkner opp snart..

Anonymous poster hash: 207a2...b12

[TrickyCicci]

Ja.. Og det står jo i overskriften her...

Nei.. Det kommer jo til å bli enda verre om faren ikke våkner opp snart..

Anonymous poster hash: 207a2...b12

Siden alle svarer med tips til hvordan TS skal håndtere jenta tenker jeg. Det er jo ikke der problemet ligger, TS må jo ta det med samboer og få han til å innse det. Hvis det ikke går - ja da blir det ikke bedre, og da må TS innfinne seg med det eller dra.

[Biloba]

Samboeren min har to barn fra før. En sønn på 15 og en datter på 10. Vi har ett felles på 4.

Vi har det greit sammen og fungere godt som familie, men har ett problem.

Datteren på ti får si og gjøre akkurat som hun vil. Hun svarer frekt dersom jeg spør henne om å gjøre noe..

I tillegg så sier ikke far henne imot.. Han ber henne aldri om å gå å legge seg/rydde etter seg osv.. Det er det jeg som må gjøre om noe skal skje.. Men da får jeg som oftest frekke kommentarer som far godtar at jeg får..

Det samme gjelder når jeg lager mat.. Får høre mor sin mat er bedre nesten hver dag... Pappa bare overser slike kommentarer.

Jeg har prøvd å snakke med far, snakke med datteren og være streng selv.. Ingenting hjelper..

Dette er slitsomt.. Og spesiellt når faren ikke viser interesse og ikke forstår at barnet er frekt og uoppdragen..

I tillegg så er jeg redd dette smitter over på vår felles datter..

Tips??

Anonymous poster hash: 207a2...b12

Høres ut som hun er i opprør over din rolle i huset. Og hun har rett i at far tar hennes side, å tie er å samtykke.

Det er bare å sette seg ned med far, fortelle rolig at dine forsøk på oppdragelse ikke fører frem overfor barnet, at hans passivitet motvirker din autoritet, og at du derfor ber han ta styringen en periode, dvs gir barnet alle instrukser eller rydder opp etter henne selv, lager middagen når datteren er der, fikser legging når hun bør legge seg, evt passer morgenrutinene hvis hun er sur pga lite søvn osv. Hvis du normalt har hovedansvar for disse tingene må du jo ha autoritet. Så kan han heller stille seg bak din autoritet når han går lei av å gjøre alt du har gjort til nå... ;-)

[AnonymBruker]

Her må far faktisk være litt voksen å ta ansvar. Hvorfor overser far alt barnet gjør? Er det fordi han er redd for at barnet skal ønske å være hos mor? Savn av å ikke kunne være med barnet 100%? Latskap?

Anonymous poster hash: 2b5e4...174

[Gjest Runforit]

Er han lik med deres unge?

[AnonymBruker]

Er han lik med deres unge?

Han et ikke lik med vårt barn.. Der er han veldig streng og passer på at hun oppfører seg..

Anonymous poster hash: 207a2...b12

[AnonymBruker]

Her må far faktisk være litt voksen å ta ansvar. Hvorfor overser far alt barnet gjør? Er det fordi han er redd for at barnet skal ønske å være hos mor? Savn av å ikke kunne være med barnet 100%? Latskap?

Anonymous poster hash: 2b5e4...174

Ett eksempel under middagen isted: far ber meg om å spise litt mer, jeg sier at jeg mett.. Jentungen svarer frekt at det sikkert er best med tanke på utseendet.. Far bare kniser og snakker ikke til henne i det hele tatt.. Så da må jeg, si at slik snakker man ikke til folk..

Anonymous poster hash: 207a2...b12

[AnonymBruker]

Ett eksempel under middagen isted: far ber meg om å spise litt mer, jeg sier at jeg mett.. Jentungen svarer frekt at det sikkert er best med tanke på utseendet.. Far bare kniser og snakker ikke til henne i det hele tatt.. Så da må jeg, si at slik snakker man ikke til folk..

Anonymous poster hash: 207a2...b12

Ett til, bare i dag!

Jeg ba jenta om å øve på trompeten(hun skal øve 15 minutter hver dag pga. en konkurranse i musikkskolen).. Hun svarer: gidderikke!

Så jeg sier ikke noe mer..

Nå ville hun så gjerne se noe på tv istedet.. Det var greit for far..

Men da satte jeg ned foten å skrudde av tvn!! Hun fikk fint øve på trompeten først! Far sier ingenting.. Aaarg!

Anonymous poster hash: 207a2...b12

[AnonymBruker]

Ett til, bare i dag!

Jeg ba jenta om å øve på trompeten(hun skal øve 15 minutter hver dag pga. en konkurranse i musikkskolen).. Hun svarer: gidderikke!

Så jeg sier ikke noe mer..

Nå ville hun så gjerne se noe på tv istedet.. Det var greit for far..

Men da satte jeg ned foten å skrudde av tvn!! Hun fikk fint øve på trompeten først! Far sier ingenting.. Aaarg!

Anonymous poster hash: 207a2...b12

Hvorfor gidder du?

Jenta er på full vei inn i puberteten.. så bare stålsett deg, det blir verre.

Anonymous poster hash: 28351...a3f

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du?Jenta er på full vei inn i puberteten.. så bare stålsett deg, det blir verre. Anonymous poster hash: 28351...a3f

Kanskje det, og da er det jo nettopp ekstra viktig at man gidder, og ikke bare lar barnet fortsette på selvstyr!

Får være måte på å være defensiv...

Anonymous poster hash: 23434...ed0

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du?

Jenta er på full vei inn i puberteten.. så bare stålsett deg, det blir verre.

Anonymous poster hash: 28351...a3f

Nei, si det.. Jeg er jo blitt glad i jenta.. Og skjønner at det ikke er hennes feil..

Men jeg har vurdert å bare gi de opp også..

Men det beste for barnet mitt er jo at jeg holder ut og forhåpentligvis greier å banke vett i samboeren min..

Anonymous poster hash: 207a2...b12

[AnonymBruker]

Nei, si det.. Jeg er jo blitt glad i jenta.. Og skjønner at det ikke er hennes feil..

Men jeg har vurdert å bare gi de opp også..

Men det beste for barnet mitt er jo at jeg holder ut og forhåpentligvis greier å banke vett i samboeren min..

Anonymous poster hash: 207a2...b12

Kan du ikke "true" med å snakke med ekskona da? Eller gå i husmor-streik. Ikke lage middag (annet enn til minstemann siden hun er for liten til å fikse egne brødskiver), ikke vaske klær, rydde, kjøre unger osv slik at han blir tvunget til å ta tak?

Anonymous poster hash: cefe0...501