Å få følelser for en god venn

[AnonymBruker]

Er det noen her inne som har kjæreste som de startet som venner med?

Jeg sitter og lurer fordi jeg har fått litt miksete signaler fra en av mine nærmeste mannlige venner de siste gangene vi har treftes, og jeg lurer på om han kanskje liker meg. Jeg har egentlig ikke vurdert noe med ham før, ettersom vi har vært så gode venner, men disse hintene får meg til å undre..

Er det ofte bare en veldig dårlig idé, eller kan det også være et godt vennskap være et bra utgangspunkt for et bra forhold? Hvordan beveget dere dere videre fra "kun venner" og over til noe mer?

Jeg vil egentlig ikke sette noe på spill for jeg vil ikke miste ham som venn hvis det skulle gå skeis, men kanskje det allerede er på spill hvis han liker meg allerede.

Anonymous poster hash: aee39...db2

[Miklo Velka]

Det skjedde med meg også for mange år siden. Hun var min beste venn, men vennskapet tok slutt etter hvert, på grunn av at dette. Men det finnes mange eksempler på at det har fungert.

Om han virkelig liker deg, men du ikke liker han, så behøver ikke det nødvendigvis å bety slutten på vennskapet. Jeg mener at det er mulig å legge sånt bak seg om man virkelig er så gode venner.

[AnonymBruker]

Du bør være forsiktig. Jeg var bestevenn med en i 7 år, og til slutt ble vi intime og kjærligheten blomstret mellom oss. Bare synd at han ikke ville gå ifra dama.. Ja, jeg var hans "kjæreste" i 2 år bak ryggen på dama hans mens han ga meg falske forhåpninger om at det skulle bli oss..

Anonymous poster hash: 9d9f1...776

[AnonymBruker]

Du bør være forsiktig. Jeg var bestevenn med en i 7 år, og til slutt ble vi intime og kjærligheten blomstret mellom oss. Bare synd at han ikke ville gå ifra dama.. Ja, jeg var hans "kjæreste" i 2 år bak ryggen på dama hans mens han ga meg falske forhåpninger om at det skulle bli oss..

Anonymous poster hash: 9d9f1...776

Takk for råd. Vi er begge single, heldigvis (evnt. uheldigvis..?), så det er kanskje ikke akkurat dette som ville gått galt hos oss, hvis noe skulle gå galt..

Uff, vanskelig dette, altså..

Anonymous poster hash: aee39...db2

[LadyL]

Er det noen her inne som har kjæreste som de startet som venner med?

Jeg sitter og lurer fordi jeg har fått litt miksete signaler fra en av mine nærmeste mannlige venner de siste gangene vi har treftes, og jeg lurer på om han kanskje liker meg. Jeg har egentlig ikke vurdert noe med ham før, ettersom vi har vært så gode venner, men disse hintene får meg til å undre..

Er det ofte bare en veldig dårlig idé, eller kan det også være et godt vennskap være et bra utgangspunkt for et bra forhold? Hvordan beveget dere dere videre fra "kun venner" og over til noe mer?

Jeg vil egentlig ikke sette noe på spill for jeg vil ikke miste ham som venn hvis det skulle gå skeis, men kanskje det allerede er på spill hvis han liker meg allerede.

Anonymous poster hash: aee39...db2

Jeg har en veldig god venn, faktisk en av mine nærmeste, som har likt meg på og av i 10 år. Han trodde vel egentlig at jeg likte han i starten, men dette gjorde jeg da ikke. Vi har uansett vært like gode venner som alltid, selv om vi begge har vært i forhold underveis. Han spurte meg faktisk med ut på date her i forrige uke, men jeg sa nei fordi vi er venner.

Jeg merker jo at han er interessert til tider, men det er ikke slitsomt eller noe jeg ser på som negativt i forhold til vennskapet.

Om vi hadde gitt det en sjanse tror jeg helt ærlig at vi hadde bevart vennskapet uansett, men man skal jo aldri si aldri.

[AnonymBruker]

jeg har og følelser for en venn. vi er like på mange områder. jeg er så avslappet sammen med ham. jeg har så lenge ønsket at jeg skulle føle noe mer for ham. og det skulle visst gå i oppfyllelse. men.. jeg blir så annerledes når jeg blir forelsket... jeg er litt spesiell på det området :/ jeg tør ikke vise følelser jeg vet ikke hvordan jeg skal komme ut av denne komfortsonen :/

Anonymous poster hash: b22b6...01b

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig god venn, faktisk en av mine nærmeste, som har likt meg på og av i 10 år. Han trodde vel egentlig at jeg likte han i starten, men dette gjorde jeg da ikke. Vi har uansett vært like gode venner som alltid, selv om vi begge har vært i forhold underveis. Han spurte meg faktisk med ut på date her i forrige uke, men jeg sa nei fordi vi er venner.

Jeg merker jo at han er interessert til tider, men det er ikke slitsomt eller noe jeg ser på som negativt i forhold til vennskapet.

Om vi hadde gitt det en sjanse tror jeg helt ærlig at vi hadde bevart vennskapet uansett, men man skal jo aldri si aldri.

Men er du ikke redd for at han ikke takler dette vennskapet så veldig bra, eller at han er med deg nå fordi han fremdeles går og håper at dere kan bli noe mer? Jeg vil ikke holde noen på pinne heller, hvis de ikke ser på vennskapet vårt som kun et vennskap... Da føler jeg at jeg enten må trekke meg tilbake eller være interessert i ham også..

Anonymous poster hash: aee39...db2

[AnonymBruker]

Har vært i situasjonen, det fungerte desverre ikke mellom oss, men vi hadde det veldig fint sammen i et par måneder.

Og nei, det er ikke sikkert at dere klarer å beholde vennskapet. Hun jeg snakker om var også min beste venninne og nå i ettertid har vi ikke noe særlig kontakt. Det er litt vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er som gjør at jeg ikke ville ha mer kontakt, fordi kjemien er fortsatt like bra og jeg føler egentlig at ting har vært akkurat som før vi datet når vi har møttes. Det var ingen krangel eller noe som gjorde at vi ble uvenner, tonen er fortsatt god mellom oss og jeg er fortsatt glad i henne og hun i meg, men hele greia gir meg bare en dårlig følelse.

Er ikke meningen å skremme deg bort fra det, men ha det med i vurderingen. Jeg hadde aldri trodd vi skulle ødelegge noe vennskap og har involvert meg seksuelt med mange venninner før uten at det har vært noe problem fra min side ihvertfall å fortsette vennskapet i ettertid.

Anonymous poster hash: 4025b...b5d

[LadyL]

Men er du ikke redd for at han ikke takler dette vennskapet så veldig bra, eller at han er med deg nå fordi han fremdeles går og håper at dere kan bli noe mer? Jeg vil ikke holde noen på pinne heller, hvis de ikke ser på vennskapet vårt som kun et vennskap... Da føler jeg at jeg enten må trekke meg tilbake eller være interessert i ham også..

Anonymous poster hash: aee39...db2

Nei, for jeg har vært ganske klar på at jeg ikke er interessert i noe mer. Håp kan en jo alltids ha, men han treffer andre jenter og går ikke "å venter på meg" sånn som jeg har forstått det i hvert fall. Det er ikke noe å vente på her, og dette vet han.

Du trenger jo ikke å trekke deg tilbake eller føle at du må være interessert i han, bare fordi han er interessert. Om du ikke ønsker noe mer med han, så kan du vise eller si det til han, også får han ta valget om han ønsker å fortsette vennskapet eller ei.

[AnonymBruker]

Jeg er gift med min bestekamerat og han er enda min bestevenn .

Vi var veldig gode venner, og brukte å være fortrolige når vi hadde kjæresteproblemer.

En dag for snart 20 år siden var jeg ute med to venninner, det var august og varmt. Han var på vei hjem, men fikk plutselig lyst til å kikke innom ei skjenkestue for en øl. Og der var jeg .

Når han kom, jeg glemmer det aldri, fikk jeg øyne for hvor fin han egentlig er, sommerbrun og blonde krøller. Han fikk det på samme måte, og når vi skulle dra hjem til vårt kysset han meg! Og aldri hadde noen kysset meg så inderlig og godt.

For meg har det vært min lykke å bli gift med min bestevenn, men jeg kjenner de som er blitt fiender.

Uansett ønsker jeg deg lykke til

Anonymous poster hash: 997dd...ae8

[Gjest Bruker1000]

Jeg er gift med min bestekamerat og han er enda min bestevenn .Vi var veldig gode venner, og brukte å være fortrolige når vi hadde kjæresteproblemer. En dag for snart 20 år siden var jeg ute med to venninner, det var august og varmt. Han var på vei hjem, men fikk plutselig lyst til å kikke innom ei skjenkestue for en øl. Og der var jeg . Når han kom, jeg glemmer det aldri, fikk jeg øyne for hvor fin han egentlig er, sommerbrun og blonde krøller. Han fikk det på samme måte, og når vi skulle dra hjem til vårt kysset han meg! Og aldri hadde noen kysset meg så inderlig og godt. For meg har det vært min lykke å bli gift med min bestevenn, men jeg kjenner de som er blitt fiender. Uansett ønsker jeg deg lykke til Anonymous poster hash: 997dd...ae8

Så fin lesing. Jeg har hørt at kvinner som gifter seg med sin beste venn er de lykkeligste nyt kjærligheten

[StineN]

Den verste følelsen jeg vet om er, "hva om?".

Hva om dere passer så bra sammen at dere blir sammen for alltid?

Tenk 10 år frem i tid, kommer du til å angre på at du ikke gjorde noe?

De fleste angrer ikke på ting de har gjort. Men ting de aldri gjorde.

[AnonymBruker]

Nei, for jeg har vært ganske klar på at jeg ikke er interessert i noe mer. Håp kan en jo alltids ha, men han treffer andre jenter og går ikke "å venter på meg" sånn som jeg har forstått det i hvert fall. Det er ikke noe å vente på her, og dette vet han.

Du trenger jo ikke å trekke deg tilbake eller føle at du må være interessert i han, bare fordi han er interessert. Om du ikke ønsker noe mer med han, så kan du vise eller si det til han, også får han ta valget om han ønsker å fortsette vennskapet eller ei.

Hva vil det si å være klar? Hvis du har sagt rett ut at det kun er platonisk fra din side så kan han skylde seg selv hvis han går rundt å håper.

Anonymous poster hash: 4025b...b5d

[LadyL]

Hva vil det si å være klar? Hvis du har sagt rett ut at det kun er platonisk fra din side så kan han skylde seg selv hvis han går rundt å håper.

Anonymous poster hash: 4025b...b5d

Jeg viser at jeg ikke er interessert i han på den måten, jeg oppfører meg som en venn på alle mulige måter. Jeg har også sagt til han at jeg kun ser på han som en venn og at jeg ikke er tiltrukket av han. Vi har en utrolig god kjemi på det vennskapelige , og er veldig like på mange områder. Det har selvfølgelig hendt at jeg har tenkt over at vi nok kunne hatt et fint liv sammen som et par, men jeg er bare ikke tiltrukket av ham på den måten. Dette vet han selvfølgelig ikke da.

[Inwe]

Eksen og jeg var venner i 3 år før vi ble sammen, var sammen i 5 år etter dette. Nå har vi ikke kontakt, og jeg vil heller ikke ha det.

[AnonymBruker]

Takker for svarene deres. Det hjelper å høre ulike erfaringer og synspunkter.

Anonymous poster hash: aee39...db2

[AnonymBruker]

Den verste følelsen jeg vet om er, "hva om?".

Hva om dere passer så bra sammen at dere blir sammen for alltid?

Tenk 10 år frem i tid, kommer du til å angre på at du ikke gjorde noe?

De fleste angrer ikke på ting de har gjort. Men ting de aldri gjorde.

Det er dette jeg er redd for. At jeg må ut av komfortsonen.. FFor jeg lurer jo og på om jg kan angre om 10 år, hvis jeg ikke gjør noe med han nå.

Anonymous poster hash: b22b6...01b