Ønsker om å bli gravid og angst.

[Gjest Puso]

hei.

Jeg er 26 år gammel og meg og samboeren min øsnker oss barn. Vi er like gamle, har hus og god økonomi. Alt ligger til rettet for at vi skal bli en familie. Men jeg sliter med angst. Skal til psykolog til sommeren og snakke om det. Angst for at min voldelige eks vil plutselig komme og ødelegge for meg eller at det skjer noe med meg generelt. Altså generell angst.

Jeg tenker kanskje at det ikke er så veldig lurt å prøve å bli gravid når man sliter med psyken. Kan det bli verre for min del? Eller kan det gå andre veien og jeg blir bedre?

Jeg har gått på forskjellige typer antidepressive og har sluttet med det nå pga mitt ønske om å bli gravid. Men føler at jeg er ikke helt "frisk". Har angst fremdeles og driver å jobber med dette. Bør jeg vente med barn?

[Rachelzane]

fungerer du normalt i hverdags? altså kan du jobbe, gå i butikk etc?

klem til deg! har slitt med angst før, litt enda faktisk men jeg fungere bra i livet

Endret 22. mars 2015 av Rachelzane

[AnonymBruker]

Jeg fungerer så og si normalt. Jobber fulltid osv. Men har mine dårlige dager hvor jeg sur og er lite opplagt. Nå er jeg i min dårlige periode, jeg har angst og vil helst holde meg hjemme i et mørkt rom. Men det er ikke ofte da. Kan man ta antidepressive samtidig som man går gravid?

Anonymous poster hash: 575e5...39d

[Gjest Puso]

Var ikke meningen å bruke anonym bruker

[solch]

Jeg har også generell angst, sist jeg ble gravid var det veldig mye styr, alt som kunne gå galt gikk galt for å si det sånn, dødfødsel i uke 16, far som laget et helvete, blødninger tidligere i svangerskapet.. Sistnevnte gjorde at jeg var på hele 4 ultralyder til sammen for å forsikre meg om at ting var i orden, var livredd for å miste eller begynne å blø, sjekket flere ganger i timen på det meste om det var blod i trusa.

Og når det værst tenkelige skjedde gikk jeg rett i kjelleren, spiste ikke mat på flere mnd, slitt veldig psykisk i etterkant, med å finne mening med livet, begynte etterhvert å prostituere meg en periode, som selvskading. Går bedre nå et og et halvt år etter, er i et flott samboerforhold. Planen er likevel å vente med barn til jeg har fått bearbeidet ting og tang enda mer, og har et mer stabilt følelsesliv. Det hadde nok ikke vært noe stort problem å bli gravid nå psykisk sett, men jeg vil vente enda lenger, for at opplevelsen skal bli mest mulig positiv både for meg selv og barnet.

Jeg tror at det å bli gravid å få barn bare fordi man har angst i seg selv ikke er noe stort problem. Men er viktig å være klar over at for oss med generell angst kan selve graviditeten bli en utfordring, spesielt hvis noe skulle være galt må man vurdere om det er noe man vil utsette seg selv for og er klar for å takle. Lykke til:)

Edit: Jeg fungerer også ellers fint i hverdagen. Ang. antidepressiva så er det noe som må vurderes i hvert enkelt tilfelle, men tror ikke det er noe som anbefales med mindre det er fare for barnet om mor ikke går på antidepressiva, altså fare for selvskading o.l

Endret 22. mars 2015 av solch