AnonymBruker Skrevet 22. mars 2015 #1 Skrevet 22. mars 2015 deres skilsmisse? Og hvordan ønsket de å bo, 50/50 eller valgte de en annen løsning. Anonymous poster hash: a590a...812
Florence Skrevet 22. mars 2015 #3 Skrevet 22. mars 2015 Jeg er skilsmissebarn, så jeg svarer. Vi begynte med 50/50, men jeg valgte etter hvert å bo fast hos en forelder, fordi det ble slitsomt for meg å flytte på meg hver uke. Så jeg synes dere bør lytte til barna og godta eventuelle valg de tar i forhold til bosituasjonen.
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2015 #4 Skrevet 22. mars 2015 Ungdommen vil ha 50/50 selv.Anonymous poster hash: ff9e4...0ba
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2015 #5 Skrevet 23. mars 2015 Jeg er skilsmissebarn, så jeg svarer. Vi begynte med 50/50, men jeg valgte etter hvert å bo fast hos en forelder, fordi det ble slitsomt for meg å flytte på meg hver uke. Så jeg synes dere bør lytte til barna og godta eventuelle valg de tar i forhold til bosituasjonen. Helt enig om at de skal få bestemme selv. Men lurer på hva de fleste selv velger? Takk for svar forresten 😄Anonymous poster hash: a590a...812
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2015 #6 Skrevet 23. mars 2015 Jeg er skilsmissebarn, så jeg svarer. Vi begynte med 50/50, men jeg valgte etter hvert å bo fast hos en forelder, fordi det ble slitsomt for meg å flytte på meg hver uke. Så jeg synes dere bør lytte til barna og godta eventuelle valg de tar i forhold til bosituasjonen. Hvordan taklet du skilsmissen? Hvor gammel var du?Anonymous poster hash: a590a...812
Florence Skrevet 23. mars 2015 #7 Skrevet 23. mars 2015 Hvordan taklet du skilsmissen? Hvor gammel var du?Anonymous poster hash: a590a...812 Jeg var ganske liten, 7-8 tenker jeg. Og for meg gikk det alltid fint fordi foreldrene mine samarbeidet relativt greit. Jeg kan tenke meg det er litt vanskeligere for en trassig tenåring, men tror godt samarbeid foreldrene i mellom er nøkkelen.
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2015 #8 Skrevet 23. mars 2015 mine foreldre skilte seg når jeg var 4, da bodde jeg hos min far og annenhver helg hos mor. dette gjorde jeg til jeg var 14 år. da jeg var 14 flyttet min mor nermere skolen min og da bodde jeg 50-50. av og til ble jeg litt lenger hos mor, av og til litt lenger hos far. Anonymous poster hash: d9a20...4cf
Arianna Skrevet 23. mars 2015 #9 Skrevet 23. mars 2015 Foreldrene mine skilte seg når jeg var 14. Husker fremdeles den følelsen av å bo i en koffert, og grøsser bare av tanken. Det gjorde hele opplegget mye tyngre enn det nødvendigvis hadde trengt å bli. Jeg valgte til slutt å bo fast hos den ene frem til jeg flyttet for meg selv som 16-åring. Søsknene mine hadde etter hvert to uker hos hver. Dette fungerte MYE bedre! Hvordan man takler det ellers er jo veldig varierende. Nå har jeg foreldre som samarbeider godt, men selvsagt var det tungt. Jeg gikk lenge med følelsen av at det var min feil, siden det var en del krøll og krangling, så det aller viktigste er å virkelig få frem at det IKKE er barnas skyld! Samtidig er det viktig å lytte til dem, og la dem snakke ut om de ønsker det!
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2015 #10 Skrevet 23. mars 2015 Foreldrene mine skilte seg når jeg var 14. Husker fremdeles den følelsen av å bo i en koffert, og grøsser bare av tanken. Det gjorde hele opplegget mye tyngre enn det nødvendigvis hadde trengt å bli. Jeg valgte til slutt å bo fast hos den ene frem til jeg flyttet for meg selv som 16-åring. Søsknene mine hadde etter hvert to uker hos hver. Dette fungerte MYE bedre! Hvordan man takler det ellers er jo veldig varierende. Nå har jeg foreldre som samarbeider godt, men selvsagt var det tungt. Jeg gikk lenge med følelsen av at det var min feil, siden det var en del krøll og krangling, så det aller viktigste er å virkelig få frem at det IKKE er barnas skyld! Samtidig er det viktig å lytte til dem, og la dem snakke ut om de ønsker det! Takk for fint svar 💕 Viktig å la barna få være med på å bestemme hvordan man løser bosted og tidsperiode. Gikk det it over skolegangen din eller mestret du det like bra?Anonymous poster hash: a590a...812
Arianna Skrevet 23. mars 2015 #11 Skrevet 23. mars 2015 Takk for fint svar 💕 Viktig å la barna få være med på å bestemme hvordan man løser bosted og tidsperiode. Gikk det it over skolegangen din eller mestret du det like bra?Anonymous poster hash: a590a...812 For min del gikk det dessverre ut over skolegangen, men det var på grunn av større problemer i tillegg til skilsmissen. Her kom det blant annet nye partnere inn i bildet ganske kjapt, noe som gjorde det hele en del tøffere enn nødvendig. Så det er noe jeg råder dere til å eventuelt vente med! Ikke lett å se mamma eller pappa med en ny!
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2015 #12 Skrevet 23. mars 2015 For min del gikk det dessverre ut over skolegangen, men det var på grunn av større problemer i tillegg til skilsmissen. Her kom det blant annet nye partnere inn i bildet ganske kjapt, noe som gjorde det hele en del tøffere enn nødvendig. Så det er noe jeg råder dere til å eventuelt vente med! Ikke lett å se mamma eller pappa med en ny! Uff så kjedelig, håper det går bra med deg nå😊 skjønner at det ikke er noe særlig å se sine foreldre med ny kjærest raskt erter brudd, greit å vente en god stund før man introduserer de for slikt👍Anonymous poster hash: a590a...812
Arianna Skrevet 23. mars 2015 #13 Skrevet 23. mars 2015 Uff så kjedelig, håper det går bra med deg nå😊 skjønner at det ikke er noe særlig å se sine foreldre med ny kjærest raskt erter brudd, greit å vente en god stund før man introduserer de for slikt👍Anonymous poster hash: a590a...812 Går veldig bra nå! Tok noen år før vi godtok at ting ble som de ble, men nå er vi store nok til å se at de begge har det mye bedre nå
sara-ellis Skrevet 23. mars 2015 #14 Skrevet 23. mars 2015 Jeg svarer som skilsmissebarn, og vi valgte annenhver helg hos far. Dessverre så oppfatter barn mer enn man tror, så jeg har alltid tatt mamma sitt parti, da det var det at far ikke stilte opp nok på hjemmebane som er hovedgrunnen til at de skiltes. Han fortsatte med dette etter skilsmissen også, så vi har ikke spesielt god kontakt i dag. La meg påpeke at mamma aldri har sagt et negativt ord om far, ikke i dag heller, 20 år etter.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå