"barn er laget av glass og derfor tåler de ingenting"

[AnonymBruker]

så lei av at alle skal dulle sånn med barna sine, akkurat som barn ikke tåler noen ting! nei man skal ikke skrike, men ifølge mange så skal man ikke kjefte, ikke ha streng stemme, ikke se stygt ikke se strengt, ikke gi dem konsekvenser.

man skal bare snakke snakke snakke,forklare forklare forklare.

er det rart det er så mange uforskammede og bortskjemte barn! man duller jo med dem som om de er laget av glass. har sett så mange tråder der folk klager på hvor uforskammede barna til andre folk er, og er det rart når de aldri har fått kjeft, konsekvens og mamma og pappa bare lar de styre på som de vil.

Anonymous poster hash: 4170c...502

[AnonymBruker]

så lei av at alle skal dulle sånn med barna sine, akkurat som barn ikke tåler noen ting! nei man skal ikke skrike, men ifølge mange så skal man ikke kjefte, ikke ha streng stemme, ikke se stygt ikke se strengt, ikke gi dem konsekvenser.

man skal bare snakke snakke snakke,forklare forklare forklare.

er det rart det er så mange uforskammede og bortskjemte barn! man duller jo med dem som om de er laget av glass. har sett så mange tråder der folk klager på hvor uforskammede barna til andre folk er, og er det rart når de aldri har fått kjeft, konsekvens og mamma og pappa bare lar de styre på som de vil.

Anonymous poster hash: 4170c...502

Og hvis disse foreldrene prøver å snakke med disse ungene med litt streng stemme da blir barnevernet koblet inn og alt det styret en må deale med! Herlighet for en verden vi lever i..

Anonymous poster hash: 05113...aab

[AnonymBruker]

Og hvis disse foreldrene prøver å snakke med disse ungene med litt streng stemme da blir barnevernet koblet inn og alt det styret en må deale med! Herlighet for en verden vi lever i..

Anonymous poster hash: 05113...aab

nettop, for hvis man er streng så er det omtrent barnemishandling og viss en forelder hever stemmen en gang eller blir sint så fortjener man ikke være forelder. blir helt kvalm av at man liksom bare skal snakke og fortelle unger hva som er rett/galt..

Anonymous poster hash: 8d19b...cc7

[Gjest Solstråla88]

Dette kommer jo helt ann på alderen på barnet. Jeg klarer ikke bare la sønnen min gråte, det svir så i mamma hjertet, men han er bare knapt et døgn, så det å kose med han er bare kos. Kjefting har ikke noe for seg før de iallefall bikker 3-4, de forstår ikke og kan fort bli utrygge, man kan gi klare beskjeder, men direkte kjefting har ingenting for seg. Samme som straff. Jeg tenker at man bør begynne med basis ting veldig tidlig, type ikke løpe inne, innestemme, og vente til voksne er ferdig med å prate

[AnonymBruker]

Dette kommer jo helt ann på alderen på barnet. Jeg klarer ikke bare la sønnen min gråte, det svir så i mamma hjertet, men han er bare knapt et døgn, så det å kose med han er bare kos. Kjefting har ikke noe for seg før de iallefall bikker 3-4, de forstår ikke og kan fort bli utrygge, man kan gi klare beskjeder, men direkte kjefting har ingenting for seg. Samme som straff. Jeg tenker at man bør begynne med basis ting veldig tidlig, type ikke løpe inne, innestemme, og vente til voksne er ferdig med å prate

Ungen din er under et døgn gammelt... Naturligvis klarer man ikke å la et så lite barn gråte.

Anonymous poster hash: 7fb63...409

[Gjest Solstråla88]

Ungen din er under et døgn gammelt... Naturligvis klarer man ikke å la et så lite barn gråte.

Anonymous poster hash: 7fb63...409

Klarer ikke la barn gråte generelt. Om det er mitt barn som er 2 dager i dag eller om det er niesen min på 11 er likegyldig for meg. Jeg vil de skal føle seg trygge, og ved gråt er det det noe som er galt.

[AnonymBruker]

Klarer ikke la barn gråte generelt. Om det er mitt barn som er 2 dager i dag eller om det er niesen min på 11 er likegyldig for meg. Jeg vil de skal føle seg trygge, og ved gråt er det det noe som er galt.

Men så har vi de barna som gråter seg til viljen sin, lar du de få det som de vil? Forskjell på å gråte for at man er redd/har vondt/er lei seg og å gråte for og få det som man vil.

Anonymous poster hash: 14d5f...ba4

[Gjest Solstråla88]

Men så har vi de barna som gråter seg til viljen sin, lar du de få det som de vil? Forskjell på å gråte for at man er redd/har vondt/er lei seg og å gråte for og få det som man vil.

Anonymous poster hash: 14d5f...ba4

Det har jeg ikke opplevd😊 det jeg har opplevd er foreldre som overser barn som trenger hjelp.

[Gjest pandabjørnen]

Det har jeg ikke opplevd det jeg har opplevd er foreldre som overser barn som trenger hjelp.

Da er du inne for en stor overraskelse, barn er gjennomført slue. De tøyer de fleste grenser for å få viljen sin, gjerne med litt tårevåte øyne og litt sutring, og enkelte "svake" foreldre med store (mamma og pappa)hjerter går på hver eneste gang.

Sett grenser og vær konsekvent, gir en seg en gang, så vil jo selvfølgelig barnet lure når det ikke får lov en annen gang. Nei betyr nei, det skal ikke gråt forandre på.

Ved gråt så er det noe som er galt skriver du, og ja det er det, men i de aller aller fleste tilfeller så er det for at barn har litt vondt i "vilja". En hører definitivt forskjell på når noe er vondt eller skikkelig galt, og når ting bare er litt ugreit som ertete søsken, eller at de ikke får det som de vil etc. Og om en ikke klarer å gjennomskue det, så får en svært ofte barn som ikke er så trivelige for andre personer å være sammen med.

Hjemme hos oss så betyr nei et nei, og "tårevåte dådyrøyne med blaffrevipper" får oss ikke til å skifte mening av den grunn. De bruker all sin list og sjarme de kan til og begynne med, fungerer ikke det så kommer gråten, men nei det fungerer rett og slett ikke. Og det er fremdeles så fint at jeg eller kona bare trenger å si et nei (eller gjenta et mer bestemt nei), så hører de og respekterer det. Det har vi gjort fra den dagen de ble født, de har grenser som er satt slik at de respekterer dem og at de kan forstå hvorfor det er slik. Om de ikke forstår det, så setter vi oss ned med dem og forklarer. Så blir det å gjennta dette den neste gangen de "glemmer" det vi snakket om for noe minutter siden, for det skjer garantert......

[Gjest Solstråla88]

Da er du inne for en stor overraskelse, barn er gjennomført slue. De tøyer de fleste grenser for å få viljen sin, gjerne med litt tårevåte øyne og litt sutring, og enkelte "svake" foreldre med store (mamma og pappa)hjerter går på hver eneste gang.

Sett grenser og vær konsekvent, gir en seg en gang, så vil jo selvfølgelig barnet lure når det ikke får lov en annen gang. Nei betyr nei, det skal ikke gråt forandre på.

Ved gråt så er det noe som er galt skriver du, og ja det er det, men i de aller aller fleste tilfeller så er det for at barn har litt vondt i "vilja". En hører definitivt forskjell på når noe er vondt eller skikkelig galt, og når ting bare er litt ugreit som ertete søsken, eller at de ikke får det som de vil etc. Og om en ikke klarer å gjennomskue det, så får en svært ofte barn som ikke er så trivelige for andre personer å være sammen med.

Hjemme hos oss så betyr nei et nei, og "tårevåte dådyrøyne med blaffrevipper" får oss ikke til å skifte mening av den grunn. De bruker all sin list og sjarme de kan til og begynne med, fungerer ikke det så kommer gråten, men nei det fungerer rett og slett ikke. Og det er fremdeles så fint at jeg eller kona bare trenger å si et nei (eller gjenta et mer bestemt nei), så hører de og respekterer det. Det har vi gjort fra den dagen de ble født, de har grenser som er satt slik at de respekterer dem og at de kan forstå hvorfor det er slik. Om de ikke forstår det, så setter vi oss ned med dem og forklarer. Så blir det å gjennta dette den neste gangen de "glemmer" det vi snakket om for noe minutter siden, for det skjer garantert......

Skal huske på det til han blir større😊 nå når han bare er to dager gammel skal han få kos og mar akkuratt når han vil😊

[Gjest pandabjørnen]

Skal huske på det til han blir større nå når han bare er to dager gammel skal han få kos og mar akkuratt når han vil

Det er jeg selvfølgelig enig med deg i

Gratulerer så mye med den lille

[Gjest Mythic]

Som folk overdriver! Jeg blir matt...."Barnevernet blir koblet inn", "Unger er gjennomført slue"...hva slags holdninger er dette? Har dere overhodet peiling på barns utvikling, og hva slags menneskesyn har dere som kommer med sånne uttalelser?

Ja, en del duller for mye, men en skal da virkelig ikke verken skrike eller se stygt på barn. Barn prøver å finne ut av verdenen som de er blitt født inn i, og bruker de mestringstaktikkene og verktøyene de kan for å lære. De tester, utfordrer, lærer sosialt samspill og erfarer nye ting mange ganger hver dag. Da er det jammen meg viktig å ha gode veiledere, og foreldrene er de største forbildene.

Hvordan behandler du andre voksne mennesker? Skriker du, ser stygt på dem eller irettesetter dem på en lite hyggelig måte? Hvis nei, hvorfor er det da greit å gjøre det mot barn? Barn er mye mer sårbare, og er fullstendig prisgitt de voksne de har rundt seg.

[Rachelzane]

Da er du inne for en stor overraskelse, barn er gjennomført slue. De tøyer de fleste grenser for å få viljen sin, gjerne med litt tårevåte øyne og litt sutring, og enkelte "svake" foreldre med store (mamma og pappa)hjerter går på hver eneste gang.

Sett grenser og vær konsekvent, gir en seg en gang, så vil jo selvfølgelig barnet lure når det ikke får lov en annen gang. Nei betyr nei, det skal ikke gråt forandre på.

Ved gråt så er det noe som er galt skriver du, og ja det er det, men i de aller aller fleste tilfeller så er det for at barn har litt vondt i "vilja". En hører definitivt forskjell på når noe er vondt eller skikkelig galt, og når ting bare er litt ugreit som ertete søsken, eller at de ikke får det som de vil etc. Og om en ikke klarer å gjennomskue det, så får en svært ofte barn som ikke er så trivelige for andre personer å være sammen med.

Hjemme hos oss så betyr nei et nei, og "tårevåte dådyrøyne med blaffrevipper" får oss ikke til å skifte mening av den grunn. De bruker all sin list og sjarme de kan til og begynne med, fungerer ikke det så kommer gråten, men nei det fungerer rett og slett ikke. Og det er fremdeles så fint at jeg eller kona bare trenger å si et nei (eller gjenta et mer bestemt nei), så hører de og respekterer det. Det har vi gjort fra den dagen de ble født, de har grenser som er satt slik at de respekterer dem og at de kan forstå hvorfor det er slik. Om de ikke forstår det, så setter vi oss ned med dem og forklarer. Så blir det å gjennta dette den neste gangen de "glemmer" det vi snakket om for noe minutter siden, for det skjer garantert......

bra sagt !

[KatyP]

Men det er da en forskjell på å skrike og kjefte ihjel barna og å være streng og sette grenser? Mitt barn er snart 3 og jeg er klar på hva som er greit og ikke. Jeg gir ikke etter for hyling, og noen ganger må barnet bare hyle fra seg. Men ofte kan jeg sette meg ned og rolig og rolig forklare med enkle ord hvorfor dette ikke er ok, og hvorfor alternativet er bedre. Men det kommer an på tid og sted også. Mitt barn får ikke bestemme hvor jeg skal gå, at å velte hyller i butikken fordi de er i veien er ok og å hyle seg til godteri aldri vil fungere. Men jeg prøver å unngå å kjefte, da eskalerer jo bare situasjonen.

[AnonymBruker]

10 Dangerous Things Every Kid Should Do

Anonymous poster hash: 475df...07b

[Harlekin]

Kjefting og skriking er ikke greit, uansett alder. Ei heller stygge blikk. Foreldre som ikke hever stemmen, men snakker rolig, kan fint være bestemte likevel. At man ikke hisser seg opp, betyr ikke at man tror unger er laget av glass.

[Gjest Solstråla88]

Det er jeg selvfølgelig enig med deg i

Gratulerer så mye med den lille

Tusen takk, jeg koser meg i hjel med lillegutt💙

[Gjest Runforit]

Jeg kommer til å være streng, dumme valg vil få konsekvenser og barnet skal tidlig lære at man må ta ansvar for seg selv og stå for valgene en tar. Han kommer til å lære at penger ikke vokser på trær og at spesielle og dyre gaver er forbehold jul og bursdag. Utenom det må han selv spare.

Men å skrike og straffe barnet er ikke god oppdragelse i mine øyne. Jeg tenker at når jeg hører foreldre som brøler og skriker til barnet så kan de ikke akkurat forvente at barnet ikke hyler og skriker tilbake.

Jeg har tro på kommunisere med barnet fra ung alder. Jeg har aldri "dikket" med barn. Jeg snakker til dem som om de er små mennesker. Jeg kan selv huske ting fra barnehagen og jeg forsto så mye mer enn de voksne trodde.

Å sy puter under armene til barna er ikke noe jeg kommer til å gjøre. Man må feile for å lære. Det er en del av livet å ta valg som ikke alltid er rett, men som gode foreldre så prøver man så godt man kan å forberede barnet på hva som kommer, støtte dem og la dem vite at vi alltid vil være der. Og ved å la dem tildig lære at alle valg får konsekvenser på godt og vondt, at man prater sammen og er åpne og ærlig og gir dem tillit og frihet under ansvar så vil de forhåpentligvis ta de rette valgene der det teller.

[AnonymBruker]

Da er du inne for en stor overraskelse, barn er gjennomført slue. De tøyer de fleste grenser for å få viljen sin, gjerne med litt tårevåte øyne og litt sutring, og enkelte "svake" foreldre med store (mamma og pappa)hjerter går på hver eneste gang.

Sett grenser og vær konsekvent, gir en seg en gang, så vil jo selvfølgelig barnet lure når det ikke får lov en annen gang. Nei betyr nei, det skal ikke gråt forandre på.

Ved gråt så er det noe som er galt skriver du, og ja det er det, men i de aller aller fleste tilfeller så er det for at barn har litt vondt i "vilja". En hører definitivt forskjell på når noe er vondt eller skikkelig galt, og når ting bare er litt ugreit som ertete søsken, eller at de ikke får det som de vil etc. Og om en ikke klarer å gjennomskue det, så får en svært ofte barn som ikke er så trivelige for andre personer å være sammen med.

Hjemme hos oss så betyr nei et nei, og "tårevåte dådyrøyne med blaffrevipper" får oss ikke til å skifte mening av den grunn. De bruker all sin list og sjarme de kan til og begynne med, fungerer ikke det så kommer gråten, men nei det fungerer rett og slett ikke. Og det er fremdeles så fint at jeg eller kona bare trenger å si et nei (eller gjenta et mer bestemt nei), så hører de og respekterer det. Det har vi gjort fra den dagen de ble født, de har grenser som er satt slik at de respekterer dem og at de kan forstå hvorfor det er slik. Om de ikke forstår det, så setter vi oss ned med dem og forklarer. Så blir det å gjennta dette den neste gangen de "glemmer" det vi snakket om for noe minutter siden, for det skjer garantert......

Jeg tror du er en trygg og god foreldre Grensesetting skaper trygghet, også hos veldig små barn.

Min datter lærte da hun var under ett år at ting på bordet ikke var lov å røre. Hun prøvde seg også i butikken, hun ville ha tryggis. La seg på bakken (hun var 1 1/2 år) og brølte i vilden sky, jeg tok brødrene hennes i hånden og gikk. Hun kom fortumlet etter og lagde aldri noen uhyggelige situasjoner alla butikkstuntet hennes.

Jeg mener at vi undervurderer barna våre, de skjønner så mye mer enn de klarer å vise oss. Vi kan forvente en rimelig oppførsel på barna fra de er 3-4 år. Da kan de læres til å ikke snakke i munnen på andre, det har da mine skjønt og de er alminnelig utrustet.

Anonymous poster hash: 8e00f...29e

[AnonymBruker]

Men det er da en forskjell på å skrike og kjefte ihjel barna og å være streng og sette grenser? Mitt barn er snart 3 og jeg er klar på hva som er greit og ikke. Jeg gir ikke etter for hyling, og noen ganger må barnet bare hyle fra seg. Men ofte kan jeg sette meg ned og rolig og rolig forklare med enkle ord hvorfor dette ikke er ok, og hvorfor alternativet er bedre. Men det kommer an på tid og sted også. Mitt barn får ikke bestemme hvor jeg skal gå, at å velte hyller i butikken fordi de er i veien er ok og å hyle seg til godteri aldri vil fungere. Men jeg prøver å unngå å kjefte, da eskalerer jo bare situasjonen.

Er så enig med deg. Det er stor forskjell på oppdragelse og brøling og kjefting. Det verste er foreldre som ikke er konsekvente.

Jeg synes barns oppførsel forteller mye om hva slags hjem de kommer fra.

Anonymous poster hash: 8e00f...29e