Sjeldent syndrom

[renairs]

Hei! Er 21 år og jente, og jeg har funnet ut ganske nylig at jeg har et syndrom som heter SWYER.. Dette er et syndrom som innebærer at eggstokkene mine ikke er fullt utviklet, da jeg har kromosom XY (som da er betegnelsen for menn).. Jeg må gå på hormontilskudd resten av livet, og jeg kan aldri få barn med som er biologisk mine, da jeg ikke har noe produksjon av egg.. Har veldig vanskelig for å snakke om dette med folk jeg kjenner, da ingen vet helt hvordan de skal takle det og de vet veldig lite om det.. Er det noen her som kan komme med noen tips til hvordan jeg kan takle det hele? Har en partner som støtter meg 100%, men det hadde vært så godt å snakket med noen som forstår følelsen av å aldri kunne få et barn som er sitt eget, biologisk sett..

Kan da legge til at jeg har en velfungerende livmor, så eggdonasjon er mulig i fremtiden.. Er det noen som er i samme situasjon? Noen som vet om dette syndromet? Har fått så lite informasjon, eneste jeg vet, er at tilstanden er sjelden (min gynklg har i løpet av sine førti år på st.olavs, hatt bare 4 pasienter med dette syndromet)..

Takker for alle svar

[AnonymBruker]

Hei! Det var leit å høre. Jeg kjenner ikke noen som har dette syndromet, dessverre. Men det finnes i hvert fall mange andre som ikke kan få egne biologiske barn av andre grunner, f.eks. PCOS, kanskje det i hvert fall kunne finnes noen i en slik situasjon det hadde vært greit å prate med? Jeg er ikke så mye på dette forumet, men tror det finnes litt av hvert under "Prøvere og ufrivillig barnløse".

(Regner med du allerede har lest på nettet om syndromet, ser det står en del på engelsk om man søker på SWYER Syndrome.)

Ønsker deg alt godt og at du vil kunne takle de vanskelige følelsene på en god måte, og at du enten blir fornøyd med et liv uten barn, eller at dere kan ordne med adopsjon eller eggdonasjon. Klem

Anonymous poster hash: ab20b...d4c

[NAA]

Hei!

Jeg føler med deg, du er ikke alene..

Jeg er 22, har aldri fått mensen, siden livmora mi er underutviklet, har et eller annet som har forårsaket det, husker ikke navnet på den. Gynologen min har aldri sett noen med min tilstand før.

Jeg hadde en stor undersøkelse i september 2014 på St.Olav, resultatet ble: livmora mi kan aldri bære frem barn, men eggstokkene mine er normale, gynologen sa at jeg har løsninger som surrugatmor eller transplantert livmor (som er i utvikling nå).

jeg har full forståelse for deg, kan si jeg har opplevd det samme. Dag og natt tenker jeg på det, men INGEN LOSNING. Jeg er gift og det er vanskelig for mannen min også. Jeg skjuler problemet mitt fra de fleste, men synes Kvinne guiden er et bra sted dele problemer med....

......å aldri kunne få et barn som er ditt eget, biologisk sett er det verste opplevelsen jeg har hatt....

[AnonymBruker]

Veldig leit å høre. Jeg ønsker meg ikke barn selv, men kan likevel forstå hvor fortvilende det må være å vite at du aldri kan få barn som er biologisk dine. Ønsker deg alt det beste fremover.

Anonymous poster hash: 14cad...0b9

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har ikke noe kjennskap til disse syndromene, men var selv ufrivillig barnløs i mange år. Vi valgte adopsjon som en løsning og var kjempefornøyde med det. Imidlertid må jg legge til at jeg aldri har hatt noe uttalt ønske om biologiske barn, så tanken på adopsjon var veldig ukomplisert. Jg kan godt forstå at det ikke er slik for alle, men dersom dere tenker at det kan være en mulighet, vil jeg anbefale dere å begynne tankeprosessen (og den faktiske prosessen) ganske tidlig da adopsjonssituasjonen i Norge har endret seg enormt de siste årene, og det er en ganske langtekkelig prosess. Vi endte -av ulike grunner- opp med biologiske barn uansett, men iom at vi har vært i adopsjonsprosessen selv, kjenner jeg mange som har adoptert, og jeg ser hvor utrolig flotte familier de er. Jeg forstår at dette er en tanke som må modnes for mange, men kanskje det kan være en mulighet å se litt på det iallefall?

Anonymous poster hash: b80fd...7d0

[heddasf]

Hei! Ser at innlegget er veldig gammelt men tar en sjanse og svarer likevel! Jeg har også Swyer Syndrom og kjenner på akkurat samme behov som deg💕 Har hatt diagnosen siden jeg var 15, og er i dag 22. Jeg har også, som deg, en partner som er kjempestøttende, men kjenner ikke til andre med samme eller lignende syndrom!