Fadder i dåp, men medlem i HEF?

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg har blitt spurt om å være faddere til barnet til et vennepar. Jeg ser på det som en stor ære å bli spurt om noe sånt, men føler likevel ikke jeg kan si ja. Jeg er ikke kristen (medlem i HEF), og kan ikke stå for noe av det man skal gjøre som fadder (lære barnet om den kristne tro, lære barnet å be osv.) Foreldrene er ikke spesielt kristne, og det er nok mer den symbolske delen av å være fadder de ønsker fra oss. Jeg vet at det betyr utrolig mye for samboeren min å være fadder, men jeg tenker det blir helt feil om jeg sier ja til noe sånt. Men hvis jeg sier nei så er det kanskje rart om han er fadder? Å være fadder er vel gjerne noe man er som par? Så da ødelegger jeg kanskje hans mulighet til å bli fadder ved å si nei?

Hva bør jeg gjøre? Håper dere kan gi meg noen råd!

Anonymous poster hash: 3b77f...8aa

Anonymous poster hash: 3b77f...8aa

[AnonymBruker]

Nei, man er ikke fadder som par.

Dette bestemme jo selfølgelig foreldrene, men det er ingenting som tilsier at dere begge må være fadder, din samboer kan være det, så får de finne en annen til å være den andre fadderen.

Anonymous poster hash: 7fa60...556

[Serafina.]

For de jeg kjenner blant familie og venner er det sjelden et par er faddere sammen, kun en om gangen. Derfor tenker jeg du nødvendigvis ikke ødelegger for din samboer.

Det er ikke alle menigheter som godtar faddere som ikke er medlem av Den Norske kirken, men det har sikkert vennene deres sjekket før de spurte dere.

Jeg er som deg og kan ikke si ja til å være fadder, selvom det er utrolig hyggelig og et kompliment å bli spurt. Jeg tenker at man kan være spesiell i et barns liv uten å være fadder, når det føles feil å være.

[reiseglad]

Som fadder sier du ja til å bildra til å oppdra i den kristne forsakelse og tro. Tror du ikke på det, så svarer du nei. Du kan godt være en viktig person i livet til barnet uten at du er fatter.

[skruf]

Må man ikke være medlem av statskirken for å være fadder da? Er egentlig ganske sikker på det...

(har barn selv, men vi har hatt barnevelsignelse, og der er det ikke faddere)

[Arkana]

Å være fadder er en individuell oppgave og at dere er et par har ingenting med det å gjøre. Mannen min er fadder til en av nevøene våre, mens jeg ikke er fordi jeg ikke er kristen.

[Gjest Haaploes]

Må man ikke være medlem av statskirken for å være fadder da? Er egentlig ganske sikker på det...

(har barn selv, men vi har hatt barnevelsignelse, og der er det ikke faddere)

Neida, man trenger ikke være medlem i Den norske kirke for å være fadder, man kan også være medlem av et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåpen.

Jeg har lite til overs for dåpsliturgien i Den norske kirke, og ville hatt problemer med å være fadder. Akkurat som at jeg ville hatt problemer med å døpe egne barn. Og så skal jeg klare å stoppe der, selv om jeg har lyst til å snakke om folk som døper barna sine "fordi det er en fin tradisjon"...

Edit: skrivefeil

Endret 20. mars 2015 av Carali

[skruf]

Neida, man trenger ikke være medlem i Den norske kirke for å være fadder, man kan også være medlem av et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåpen.

Jeg har lite til overs for dåpsliturgien i Den norske kirke, og ville hatt problemer med å være fadder. Akkurat som at jeg ville hatt problemer med å døpe egne barn. Og så skal jeg klare å stoppe der, selv om jeg har lyst til å snakke om folk som døper barna sine "fordi det er en fin tradisjon"...

Edit: skrivefeil

Som sagt, jeg var ikke helt sikker

Endret 21. mars 2015 av skruf

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke være fadder på papiret fordi jeg ikke er medlem av statskirken.

Anonymous poster hash: 9a3e3...e0a

[Poserose]

Mamma fikk ikke lov til å være fadder for tantebarna sine fordi hun ikke var medlem i kirken, så samboeren hennes fikk være isteden fordi han ikke har somlet seg til å melde seg ut av kirken enda.

Om foreldrene til barnet dere kan bli faddere til er kristne og ønsker kristen oppdragelse blir det kanskje rart å være fadder. Om de, som mange andre, bare døper barnet pga tradisjon ser jeg ingen grunn til at dere ikke kan være faddere. Man trenger jo ikke å ta de løftene så veldig seriøst.

[sofie777]

Neida, man trenger ikke være medlem i Den norske kirke for å være fadder, man kan også være medlem av et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåpen.

Mine foreldre (og jeg) er medlem av et kirkesamfunn som ikke har barnedåp, men velsignelse. Min mor ble spurt om å være fadder til et barn i Den Norske Kirke og det kunne hun være fordi presten visste at hun (som enkelte DNK-faddere ikke gjør) faktisk ville ta oppgaven alvorlig og be for barnet og være der for dette.

[Gjest Haaploes]

Mine foreldre (og jeg) er medlem av et kirkesamfunn som ikke har barnedåp, men velsignelse. (...)

At man har noe annet enn barnedåp er ikke det samme som å forkaste den :-)

[AnonymBruker]

Jeg er fadder, men medlem i HEF. Det er flere faddere til dette barnet, og de andre er medlem i DNK. Barnets foreldre hadde spurt presten på forhånd, som sa at siden det er flere faddere var det helt ok at jeg var fadder også, selv om jeg ikke er medlem i DNK.

Da jeg ble spurt om å være fadder, ble jeg en smule overrasket. Jeg har aldri lagt skjul på mitt religiøse synspunkt. Jeg forklarte foreldrene at jeg kom IKKE til å bidra til barnets opplæring i den kristne tro. Tvert imot, at jeg kom til å motarbeide det. Det var helt i orden for foreldrene. Så dermed står jeg som fadder, på papiret. Barnet har ikke vært i kirken siden sin egen dåp.

Anonymous poster hash: 7fb6c...9c2

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg har blitt spurt om å være faddere til barnet til et vennepar. Jeg ser på det som en stor ære å bli spurt om noe sånt, men føler likevel ikke jeg kan si ja. Jeg er ikke kristen (medlem i HEF), og kan ikke stå for noe av det man skal gjøre som fadder (lære barnet om den kristne tro, lære barnet å be osv.) Foreldrene er ikke spesielt kristne, og det er nok mer den symbolske delen av å være fadder de ønsker fra oss. Jeg vet at det betyr utrolig mye for samboeren min å være fadder, men jeg tenker det blir helt feil om jeg sier ja til noe sånt. Men hvis jeg sier nei så er det kanskje rart om han er fadder? Å være fadder er vel gjerne noe man er som par? Så da ødelegger jeg kanskje hans mulighet til å bli fadder ved å si nei?

Hva bør jeg gjøre? Håper dere kan gi meg noen råd!

Anonymous poster hash: 3b77f...8aa

Anonymous poster hash: 3b77f...8aa

Hvor står det at man er fadder som par? Må i så fall være i hodet ditt, aldri hørt om den regelen, og jeg har vært i maaaange barnedåper og har ingen par som faddere til mine barn.

Anonymous poster hash: f43fe...172

[AnonymBruker]

Neida, man trenger ikke være medlem i Den norske kirke for å være fadder, man kan også være medlem av et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåpen.

Jeg har lite til overs for dåpsliturgien i Den norske kirke, og ville hatt problemer med å være fadder. Akkurat som at jeg ville hatt problemer med å døpe egne barn. Og så skal jeg klare å stoppe der, selv om jeg har lyst til å snakke om folk som døper barna sine "fordi det er en fin tradisjon"...

Edit: skrivefeil

Tenker at man må slutte å bry seg om andre, konsentrere seg om sitt uten å uttrykke misnøye over at andre gjør ting anderledes enn deg. Du gjør det som er rett for deg, og andre gjør det som er rett for dem. Hadde folk slutta å blande seg så mye opp i andres valg så hadde verden vært et fredelig sted. Må da være samme for deg hvorfor folk blir døpt og hvorfor folk ikke blir døpt. God Jul!

Anonymous poster hash: f43fe...172

[Bootybuilder]

Tenker at man må slutte å bry seg om andre, konsentrere seg om sitt uten å uttrykke misnøye over at andre gjør ting anderledes enn deg. Du gjør det som er rett for deg, og andre gjør det som er rett for dem. Hadde folk slutta å blande seg så mye opp i andres valg så hadde verden vært et fredelig sted. Må da være samme for deg hvorfor folk blir døpt og hvorfor folk ikke blir døpt. God Jul!

Anonymous poster hash: f43fe...172

Signerer denne!

[AnonymBruker]

Mamma fikk ikke lov til å være fadder for tantebarna sine fordi hun ikke var medlem i kirken, så samboeren hennes fikk være isteden fordi han ikke har somlet seg til å melde seg ut av kirken enda.

Om foreldrene til barnet dere kan bli faddere til er kristne og ønsker kristen oppdragelse blir det kanskje rart å være fadder. Om de, som mange andre, bare døper barnet pga tradisjon ser jeg ingen grunn til at dere ikke kan være faddere. Man trenger jo ikke å ta de løftene så veldig seriøst.

"Hvis man gifter seg i kirken av tradisjon så er det jo ingen grunn til å ta de løftene så veldig seriøst"

Anonymous poster hash: 9e7e5...fca

[AnonymBruker]

"Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to faddere. Fadderne må ha fylt 15 år og være medlemmer av Den norske kirke, eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp."

kilde: http://kirken.no/nb-NO/daap/a-vare-fadder/

Anonymous poster hash: b5fef...d4e

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest de andre svarene, men kan iallefall si hvordan jeg har løst det. Jeg er ikke medlem av kirka, men forsåvidt heller ikke med i HEF. Da vi ble spurt om å være faddere første gang, var jeg veldig i tvil fordi jeg følte at det var litt hyklersk, samtidig som jeg syntes det var en ære å bli spurt. Jeg valgte å avklare med foreldrene hva de forventet av meg. De er nøre slektninger av oss og er helt klar over at jeg ikke kommer til å oppdra i noen kristen tro, men ønsket meg som fadder allikevel. Jeg valgte derfor å si ja, og har gjort det samme de andre gangene vi har blitt spurt. Men: Ikke alle gangene hat det blitt godtatt av presten. To ganger har det fått helt fint, en gang gikk det fint så lenge foreldrene kunne forsikre presten om at jeg ikke kom til å motarbeide en kristen oppdragelse mens jeg den siste ganen ble nektet å stille. Foreldrene er imidlertid klare på at de allikevel regner meg som fadder.

Anonymous poster hash: 6cc32...05b