Erfaringer ved å bo ved siden av vennepar

[AnonymBruker]

Nabohuset til bestevennen til mannen min er til salgs. Selve huset er kjempefint, og ingenting å si på, men jeg er litt skeptisk til å bo så nære de. Jeg har ikke noe imot verken han eller kona, og vi har barn på samme alder, men jeg lurer på om noen har erfaringer ved å bo so nære et vennepar? Kan det fort bli litt mye? De er jo gode kompiser og er veldig gira på å bli naboer, så mulig jeg bare tenker for mye...

Jeg tenker først å fremst på mye uanmeldt besøk, at jeg er redd jeg ikke skal kunne være ute uten å måtte stoppe å snakke lenge med de hver gang osv.. Liker å ha litt privatliv:-)

Anonymous poster hash: f344b...7b0

[Serafina.]

Jeg tenker først å fremst på mye uanmeldt besøk, at jeg er redd jeg ikke skal kunne være ute uten å måtte stoppe å snakke lenge med de hver gang osv.. Liker å ha litt privatliv:-) Anonymous poster hash: f344b...7b0

Dette er grunnen til at jeg hadde vært skeptisk til å bo så nærme en bestevenn. Jeg har diskutert dette med en god venn og vi er begge enige om at vi ikke ønsker å bo så nært. Verne om privatlivet.

[AnonymBruker]

Har dere en type relasjon der det er enkelt og naturlig å være helt åpne med hverandre og sette litt grenser, uten at det blir sure miner eller tolkes personlig? Hvis nei ville jeg lett etter noe annet. Hvis ja, så tror jeg det kan bli en fantastisk tid med mange gode middagsselskaper, sene sommerkvelder ute på verandaen, unger som leker med hverandre og foreldre som kan stille opp som barnevakt og... nå drømmer jeg meg fullstendig bort skjønner jeg.

Jeg har vokst opp i en tomannsbolig der naboene raskt ble svært gode venner av vår familie. Både voksne og barn fant på ting sammen stadig vekk og det var helt naturlig å bare stikke over til naboen for å bake kakemenn til jul, eller leke gjemsel eller whatnot. Har fryktelig lyst på en lignende type ordning når min samboer og jeg etterhvert kjøper hus og slår oss ned.

Anonymous poster hash: 57f85...c54

[AnonymBruker]

Vil ikke bo nærmere familie og venner enn at det er nødvendig å ta på både yttertøy og utesko for å gå på besøk.

Helst bør en ikke kunne se om der er lys hos hverandre heller.

Anonymous poster hash: c3d27...93f

[Alice123]

Idéen om et vennepar i nabohuset er jo veldig fin. Mine foreldre er/var naboer med et vennepar, og meg bekjent fungerte/fungerer (mine foreldre er skilt og en bor der fortsatt) det utmerket. De er ofte over på besøk, låner hverandre ting, tar inn hverandres post og ser til huset når den andre er på ferie.

Jeg tror det kommer ann på personligheten din. Jeg er veldig privat av natur og er av typen som i hemmelighet lar meg provosere noe grasalt over småting uten at jeg er tøff nok til å ta det opp med den det gjelder (som f.eks en nabo som konsekvent sniker seg unna å måke fellesarialer, selv om jeg måket de siste ti snøfallene). Jeg kunne aldri bodd tett på venner. Mine foreldre derimot er mer av typen "happy go lucky" som tar alt med et smil.

[Leini]

Har hatt god erfaring med det. Var kun et par hus unna venner før, og det var ikke noen overtramp. Klart man kunne springe bort bare for å skravle litt om det var en ledig stund, men passa det ikke så var det helt greit også.