Eksamen, case, sosionom. hjelp:s

[AnonymBruker]

Heisann:) Noen som har peiling som vil lese gjennom denne oppgaven og hjelpe meg litt? sitter litt fast i hjemmeeksamen. er usikker på teori og forskning som kan knyttes opp mot dette. spesielt i oppgave 1 sitter jeg fast. skal bli 4500 ord dette her:s

CASE:

Du jobber som sosionom i NAV-kommune i en av bydelene i Bergen. Du har hatt din første samtale med Nigiste, i forbindelse med at hun har levert inn ny søknad om sosialhjelp. Hun er fra Etiopia og skilt fra Bekele, også han fra Etiopia. Samtalen ble gjennomført med en vel ansett og erfaren tolk. Opplysningene om Nigiste og hennes familie er fremkommet i denne samtalen og ellers av de dokumenter som foreligger i saken, bl.a. i forbindelse med behandlingen av Nigistes søknad om familiegjenforening, folkeregisteret m.m.

Nigiste har bodd i Norge i ni år og er 34 år gammel. Hun kom til Norge på familiegjenforening sammen med to gutter som i dag er henholdsvis 15 og 13 år. Mannen Bekele hadde da bodd i Norge i tre år, etter å ha fått opphold på humanitært grunnlag som følge av at han hadde måttet flykte fra hjemlandet p.g.a. sin virksomhet som journalist i et regimekritisk tidsskrift og annet liknende politisk arbeid. Han kom til Norge via en av FNs flyktningeleirer i regionen og bodde den første tiden i asylmottak. Bekele lærte seg raskt norsk gjennom bl.a. introduksjonsprogrammet, og har de siste 10 årene jobbet som bussjåfør i fast stilling på heltid. Paret har senere fått en jente som i dag er 4 1⁄2 år gammel. Nigiste avbrøt sykepleieutdanningen i Addis Abeba da hun ble gravid med det eldste barnet og har siden ikke vært i arbeid utenfor hjemmet.

For tre og et halvt år siden ønsket Bekele ekteskapet oppløst og tok da initiativet til separasjon. Senere er ekteskapet endelig oppløst ved skilsmisse. Bekele er nå gift på nytt og har sammen med den nye konen et barn på 1,5 år og venter barn nr. to til sommeren. Ekteskapsoppløsningen gikk hardt inn på dem alle, først og fremst Nigiste og de to eldste barna. Alle tre barna har bodd med sin mor siden de flyttet fra far, noe som skjedde umiddelbart i forbindelse med separasjonen. Til å begynne med bodde de i en mindre leilighet som mor fikk leie gjennom kontakter i det etiopiske nettverket i Bergen. Det siste året har de bodd i en kommunal utleiebolig. «Nettoleien» er fastsatt etter fradrag for kommunal og statlig husleiestøtte og er harmonisert med utmålingen av sosialhjelp. Størrelsesmessig er leiligheten o.k., men Nigiste er ikke tilfreds med miljøet, hverken i nabolaget eller i blokken . Nærmiljøet er nokså preget av rusavhengige og stoffomsetning, og familien blir ofte skremt om natten av at det er mye støy hos enkelte av naboene.

Nigiste har problemer med å få endene til å møtes. Hun mottar barnetrygd, men utover det lever hun og barna hovedsakelig av sosialhjelp i samsvar med kommunens standardsatser. Fra Bekele får hun kanskje et par tusen kroner måneden i barnebidrag, men disse pengene kommer uregelmessig; det virker på Nigiste som at Bekele bare sender penger når han synes han har råd. Han har også i liten grad fulgt opp samværsavtalen med barna og unnskylder seg

ofte med at han må jobbe. Nigiste opplever at det er slitsomt å skulle oppdra barna helt alene i en fremmed kultur, særlig når hun selv kan så dårlig norsk. Dette var ikke et problem så lenge hun var gift for da var det i stor grad Bekele som ordnet med det meste utenfor hjemmet. De to eldste barna går nå i henholdsvis i 7 og 10 klasse, mens minstebarnet er hjemme sammen med henne. To dager i uken går hun sammen med barnet i åpen barnehage, et tiltak som spesielt er lagt til rette for mødre med innvandrerbakgrunn og deres barn. Nigiste har ikke råd til å betale for noen barnehageplass, slik hennes økonomiske situasjon er nå.

For Nigiste er det viktig at barna får god forankring også i sin etiopiske bakgrunn, og hun opplever det som problematisk at barna blir mer og mer norske. Hun opplever at den eldste gutten etter hvert har fått mindre respekt for henne, og han tilbringer stadig mer tid sammen med en gjeng som henger på senteret istedenfor å gå på fotballtrening. Han sier det ikke har noen hensikt da han allikevel ikke får reise til Danacup sammen med de andre på laget, da de ikke har råd til dette. Hun har hørt fra noen av de andre mødrene at flere av guttene skulker skolen og røyker hasj. Hun synes det er leit at hun ikke har råd til å la barna kunne gå på de fritidsaktivitetene som andre barn og unge gjør. Ved noen anledninger har hun brukt kredittkortet for å betale bl.a. fotballutstyr til 13-åringen. Gjelden til kortselskapet klarte hun å dekke ved å låne penger av de få bekjente hun har i det etiopiske miljøet i Bergen. Litt har hun klart å betale tilbake av det hun skylder, men nå vet hun ikke hvordan hun kan få tilbakebetalt resten.

Så snart hennes oppholdstillatelse var i orden begynte Nigiste på introduksjonsprogrammet, inkludert norskopplæring. Men etter få måneder falt hun ut av undervisningstilbudet. Hun begrunner dette med at tilpasningen til det nye samfunnet og hovedansvaret for barna, krevde så mye av henne at hun aldri fikk overskudd til å lære norsk systematisk. Hun behersker et begrenset «hverdagsnorsk», noe hun først og fremst har lært gjennom barna etter hvert som de vokste til og begynte på skole.

Selv føler hun seg ydmyket av at mannen har forlatt henne, og merker også en viss sosial isolasjon. Oftere og oftere spør hun seg om det var dette livet hun så for seg da hun 18 år gammel giftet seg med Bekele. Hun snakker ofte på telefonen med moren og søsteren i Addis Abeba, og det hjelper når mismot og engstelse for fremtiden holder på å ta overhånd. Men det fører jo også til høye telefonutgifter. Hun har overveiet å reise hjem igjen til Etiopia, men er usikker på om Bekele vil gå med på det. Dessuten vet hun at barna har sterke tilknytninger til Norge, og bedre utsikter til utdannelse og stabile forhold her enn i Etiopia. Nigiste opplever samtidig at hun og barna har liten mulighet til å delta i det norske samfunnet. Hun ønsker å få til en forandring for barna sin del, men ser i liten grad hvordan hun kan klare å gjøre noe med situasjonen. Mot slutten av samtalen du hadde med henne fremkom det at hun ønsker hjelp til å finne en ny bolig i et mindre belastet bomiljø. Nigsite gir også utrykk for at hun nå ønsker å begynne å jobbe slik at hun kan forsørge seg selv og barna. Samtidig vet hun at det ikke er så lett siden hun ikke kan så godt norsk og eller ikke har noen utdannelse.

Spørsmål

1. Med utgangspunkt i kasus: gjør rede for og drøft hva du ser som noen sentrale problemområder i Nigistes og barnas livssituasjon, med hjelp av begrep og perspektiver fra ulike fag.

2. Nigiste ønsker konkret bedre økonomi og bedre boforhold. Hvordan tenker du deg at NAV-kommune skal forholde seg til det? Gjør rede for og begrunn hvilke ytelser og tiltak fra stat og kommune som kan være aktuelle for Nigiste og barna.

3. Hvilke mål ser du for deg i ditt arbeid med Nigiste? Knytt diskusjonen til sentrale politiske føringer i velferdspolitikken og empowerment-tenkning.

4. På bakgrunn av spørsmål tre; beskriv og begrunn hvilke utfordringer ser du for deg i det videre arbeidet med Nigiste med utgangspunkt i sosialt arbeid og juss?

Anonymous poster hash: b2dd6...d4c

Anonymous poster hash: b2dd6...d4c

[AnonymBruker]

1. Fattigdom, isalasjon, nettverksbygging, tiltak

2. Bostøtte, søke kommunal bolig, ev kommunalt boliglån

3. Norskkurs for invandrere, hjep til selvhjelp- hvordan bli selvstending? Utdannelse

4. LOST ev BV-dekke barnehageplass, nettverksbygging

Les om individ, samfunn og gruppenivå. Få med etiske utfordringer fra FOs yrkesetiske grunnlagsdok.

4.

Anonymous poster hash: 29c9e...867

[AnonymBruker]

1. Fattigdom, isalasjon, nettverksbygging, tiltak

2. Bostøtte, søke kommunal bolig, ev kommunalt boliglån

3. Norskkurs for invandrere, hjep til selvhjelp- hvordan bli selvstending? Utdannelse

4. LOST ev BV-dekke barnehageplass, nettverksbygging

Les om individ, samfunn og gruppenivå. Få med etiske utfordringer fra FOs yrkesetiske grunnlagsdok.

4.

Anonymous poster hash: 29c9e...867

Ikke hjelp vedkommende. Dette er TS sin eksamen og h*n bør klare den selv!

Anonymous poster hash: 23646...139

[AnonymBruker]

Ikke hjelp vedkommende. Dette er TS sin eksamen og h*n bør klare den selv!

Anonymous poster hash: 23646...139

Jeg har vært i samme situasjon som ts, er utdannet sosionom og vet hvor hard oppgaveskriving kan være.

Det er lov og spørre om hjelp, husk det er ikke jeg som skriver oppgaven, ts må selv lese, finne relevant litteratur og se det store bildet.

Anonymous poster hash: 29c9e...867

[AnonymBruker]

Og dette er problemet med hjemmeeksamen.

Anonymous poster hash: 23646...139

[AnonymBruker]

Og dette er problemet med hjemmeeksamen.

Anonymous poster hash: 23646...139

Nja, både og, stimulerer til vekst og modning. Du får bedre tid, husker jeg hadde en tverffaglig på 7 timer ( noe sånt ) bare raste i vei, om å gjøre og få mest ned på papiret, synes det gikk ut over dypere læring.

Anonymous poster hash: 29c9e...867

[AnonymBruker]

Heisann! Jeg har nesten fått en helt lik oppgave tildelt i år i hjemmeeksamen, og lurte på om du hadde notert noen punkter som du ønsker å dele? Spørsmålene er veldig lik også. 

Anonymkode: a02d6...386